En politimann i uniform ser utover en gruppe mennesker som sitter på bakken. Bak dem står et telt med teksten "Croce Rossa Italiana". Mange av menneskene har tørklær rundt hodet. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
STRENGERE: Det blir strengere asylpolitikk i EU. Særlig Italia har ønsket dette. Her fra da tusenvis av migranter ankom øya Lampedusa i Italia i 2023, etter å ha krysset Middelhavet. Foto: Cecilia Fabiano / LaPresse,NTB

Det er klart etter forhandlinger mellom EU-parlamentet og medlemslandene mandag ettermiddag, skriver AFP og Reuters.

Det gjenstår fortsatt en endelig godkjennelse fra EU-parlamentet.

EU-land kan med det sende asylsøkere som har fått avslag til retursentre som i noen tilfeller ligger utenfor unionen.

– Dagens historiske avtale styrker troverdigheten til EUs migrasjonspolitikk, sier Nicholas Ioannides, Kypros' viseminister for migrasjon.

En mann i mørk dress med stripete slips stikker hånden ned i jakken. En kvinne i svart drakt står til venstre. Bak dem sitter personer ved et bord med dataskjermer. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Kypriotiske Nicholas Ioannides kaller avtalen historisk. Foto: Virginia Mayo / AP,NTB

Retursentre kan enten fungere som «endelig destinasjon» eller som en midlertidig ordning, skriver EU på sine sider.

Kun land som respekterer menneskerettighetene, folkeretten og prinsippet om non-refoulement kan ha retursentre i samarbeid med EU.

Enslige mindreårige er unntatt fra ordningen.

Flere endringer

Forordningen om retursentre i tredjeland er en del av EUs store asylpakt, som trer i kraft 12. juni.

Norge er ikke medlem av EU. Reglene vil likevel gjelde her, fordi vi er med i Schengen, skriver NTB. Ap-regjeringen har dessuten tidligere åpnet for å vurdere asylmottak i utlandet.

EU-parlamentet har vært enige om innholdet i asylpakten, men uenige om tidsrammen for når lovene må iverksettes.

Asylpakten vil gi flere endringer i reglene for EU-land. Blant annet kan myndigheter nå enklere gjennomsøke boligen til ulovlige innvandrere, skriver nettstedet Euronews.

En gruppe personer i uniform med vest står foran en pansret bil. De ser ut til å være en del av et politi- eller sikkerhetsteam. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Flere trekker paralleller til immigrasjonsmyndigheten ICE i USA. De har vært svært synlige siden Donald Trump ble president for andre gang i fjor. Foto: Andres Kudacki / FR170905 AP,NTB

Flere organisasjoner er kritiske til lovendringene, og trekker paralleller til immigrasjonsmyndigheten ICE i USA, skriver The Guardian.

En annen viktig endring gjelder ankesaker. Nå blir et utvisningsvedtak automatisk stanset hvis noen anker. Etter de nye reglene vil det være opp til domstolen å avgjøre i hvert enkelt tilfelle om returvedtaket skal utsettes mens en anke behandles, ifølge Euronews.

Lengden på innreiseforbud forlenges også fra fem til ti år. Det vil bli mulig å gi personer som vurderes som en sikkerhetsrisiko et livsvarig innreiseforbud.

Må samarbeide

De nye reglene pålegger personer uten oppholdstillatelse å samarbeide med myndighetene i landet.

De som ikke samarbeider kan få reduserte ytelser og avslag på økonomisk støtte «for å fremme frivillig retur», skriver EU.

De som ikke samarbeider kan også straffes med fengsel, hvis lovene i landet tillater det.

FN-organ kritisk

FNs organ for menneskerettigheter, OHCHR, er også bekymret.

De mener at å sende innvandrere til tredjeland de ikke har tilknytning til og å opprette retursentre, innebærer en alvorlig menneskerettsrisiko. Det kommer frem i et notat.

– Retur til andre land enn en persons hjemland, basert på avtaler mellom stater, innebærer en risiko for å utsette enkeltpersoner for skade og menneskerettighetsbrudd, skriver de.

– Dette inkluderer vilkårlig frihetsberøvelse, tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling, samt direkte og indirekte refoulement.

Hyller og advarer

Erlend Wiborg, innvandringspolitisk talsperson i Frp, mener Norge må følge de nye reglene.

– Frp har foreslått dette i flere tiår og blitt møtt med kraftig kritikk. Nå er det flere europeiske land som går foran og gjennomfører politikken. Norge bør bli med, ikke stå igjen på perrongen, sier Wiborg til NRK.

Han mener Norge må samarbeide med land som Danmark, Nederland, Østerrike og Tyskland om å få på plass retursentre så fort som mulig.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier til NRK at regjeringen har et «aktivt samarbeid» med andre land.

– Ap-regjeringen er åpen for å vurdere ulike former for ordninger i tredjeland innenfor de rammene som grunnloven og menneskerettighetene setter, gjerne i samarbeid med våre nordiske naboer, sier Aas-Hansen i en uttalelse på e-post til NRK.

Hun sier regjeringen «møter migrasjonsutfordringene i Europa med en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk».

stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Erlend Wiborg, står på sitt kontor. Han ser ut til siden og ser alvorlig ut. Han har på seg hvit skjorte, mørkeblå dress og blått slips med et mønster.
Erlend Wiborg i Frp mener regjeringen må bli med på de nye EU-lovene. Foto: NRK / NRK

SVs Anne Lise Fredlund reagerer på sin side, og advarer regjeringen mot å følge EU.

– Dersom Støre velger å følge EU på dette området, beveger Norge seg inn på en farlig kurs. Når mennesker sendes til land de ikke har noen tilknytning til, øker risikoen for rettighetsbrudd og manglende rettssikkerhet, sier hun til NRK.

– Det er ikke slik Norge bør møte mennesker på flukt, mener Fredlund.

Bildet viser en person i en rød blazer som står og gestikulerer, tydelig engasjert i en samtale. Bakgrunnen inneholder murvegger og møbler som antyder en kafé- eller kontorinnstilling. Det er flere personer og biler synlige i bakgrunnen, men de er ikke i fokus. Det er naturlig lys som kommer inn gjennom vinduene. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Anne Lise Fredlund i SV advarer på sin side Norge mot å følge EU. Foto: NRK

Interessert i utenriks? Hør siste podkast fra NRKs utenriksredaksjon: