Ada Melsom studerer bygg- og infrastruktur på NTNU. Hun har vært student siden 2021.
– Jeg har erfaring, ler hun.
For henne gir det mening i studenttilværelsen å være en del av Studentersamfundet i Trondheim.
– Det at man har en arena hvor man kan komme å være kreativ og møte mennesker som ikke bare studerer det samme som en selv.
Da Melsom kom til Trondheim, kjente hun ingen.
– Men da jeg startet på NTNU og ble en del av Samfundet, eksploderte nettverket mitt. Så det var en utvikling fra 0–100, sier studenten.
Nå viser en ny undersøkelse at Norges studenter har det bedre enn på lenge. 73,7 prosent svarer at de har middels eller høyere livskvalitet.
Det kommer fram i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) som ble lagt fram tirsdag. Det er Norges største kartlegging av studentenes helse og trivsel.
At så mange opplever å ha det såpass bra, har man ikke sett siden man starta med disse undersøkelsene i 2010.
– Riktig retning
– Jeg er glad for at flere studenter opplever mestring, tilhørighet og trivsel i studiehverdagen. Etter flere krevende år for studentene med pandemi og nedstengninger går utviklingen i riktig retning.
Det sier forsknings, og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes.
Samtidig er det færre som sier de er ensomme.
I 2022 svarte 29 prosent av studentene at de ofte, eller veldig ofte, savna noen å være med. Nå har dette falt til 18,5 prosent.
– Vi er glade for positiv utvikling på områder det har vært satset mye på de siste årene. Det er et godt utgangspunkt for fortsatt målrettet arbeid for å styrke studentenes helse, trivsel og læringsvilkår i årene som kommer, sier styreleder i SHoT, Trond Morten Trondsen.
Færre psykiske plager
Under pandemien fortalte titusenvis av norske studenter at de hadde psykiske plager.
I en tilsvarende undersøkelse gjort i 2021 svarte 45 prosent at de har hatt, eller har, alvorlige psykiske plager.
I 2022 var denne falt til 25 prosent.
I 2026 forteller 21,3 prosent av studentene at de sliter med betydelige psykiske plager.
Nedgangen forklares med at årets undersøkelse er den første etter at man har lagt koronapandemien skikkelig bak seg. Bedringen er en delvis normalisering etter åra med restriksjoner.
– Jeg har tro på at økt tilstedeværelse på campus, sosiale fellesskap og fysiske møteplasser kan være med å bidra til økt trivsel og bedre læring, sier Fugelsnes.
De som står bak undersøkelsen mener økningen i livskvalitet ser ut til å være mer enn bare en tilbakevending til nivået før pandemien.
– Resultatene fra SHoT 2026 viser at utviklingen går i riktig retning. Samtidig ser vi at mange studenter fortsatt har behov for støtte, gode møteplasser og tilgjengelige tjenester, sier Trondsen.
– Litt overraskende
Ulrik Dager Sneve er leder for Studentersamfundet i Trondhjem. Han har selv vært student i fire år.
Han begynte å studere etter pandemien og opplevde kun en digital forelesning, men han husker det som kjipt.
– Det synes jeg var superkjedelig. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har hatt det som norm, sier han.
Men han har stort sett kun hatt gode dager som student i Trondheim. Og han tror de nye tallene kanskje har noe med at pandemien ikke lenger påvirker i samme grad.
Likevel synes ikke Sneve det er enkelt å vite hvorfor studentene er mer fornøyd nå enn før.
– Det er litt overraskende. Det har vært prisvekst som gjør det vanskeligere siden de siste tallene ble publisert, og jeg tror mange opplever at det kan være vanskelig å oversette studiene til et arbeidsliv.
Han tror også den teknologiske utviklingen og usikkerheten er vanskelig for mange.
– Men det viser kanskje at studietiden kan oppleves veldig bra uavhengig av en fremtidstro, sier han.
Fortsatt grunn til bekymring
Selv om studentene rapporterer om bedre livskvalitet, mener Norsk studentorganisasjon (NSO) at det fortsatt er grunn til bekymring.
Leder i NSO, Eva Franko Aas, peker spesielt på studentenes økonomi og trekker fram at over 40 prosent oppgir at deltidsjobben går utover studiene.
I tillegg svarer én av fire at de ikke klarer en uforutsett utgift på 7 500 kroner.
– Det viktigste tiltaket for studentene er å øke studiestøtten. Økonomi løser ikke alt, men trang økonomi skaper eller forverrer ofte psykiske plager, sier Aas.