Seks av ti kom inn på førstevalget sitt. Charlotte kom inn på drømmestudiet, men ikke i riktig by. Likevel velger hun å følge drømmen om å bli psykolog.
– Det var helt sykt. Jeg var bare sånn: «Wow, jeg greide det», sier Halvorsen.
Totalt har hun tatt elleve privatisteksamener for å komme inn på drømmestudiet.
Hun har nå takket ja til plass på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU i Trondheim. Samtidig var hun nær ved å komme inn i Oslo, hvor hun har bodd og bygget seg et liv de siste årene.
– Jeg fikk litt de følelsene etterpå. «Oi, jeg må flytte fra livet mitt i Oslo som jeg er så glad i nå». Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg, sier Halvorsen.
Hun delte dilemmaet sitt i en video på TikTok, og fikk mange tilbakemeldinger fra andre som hadde vært i samme situasjon.
– Folk skrev at Trondheim er en fantastisk studentby, og Oslo alltid er her hvis jeg vil flytte tilbake, sier hun.
Nå har hun takket ja til plassen, og skal flytte tilbake til byen hun er oppvokst i.
– Det føles riktig inni meg å gjøre det. Det er jo faktisk drømmen min å studere dette og bli psykolog, sier Halvorsen.
Aldri før har så mange fått tilbud om studieplass
Årets studieopptak er klart. Aldri før har så mange fått tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak.
117 099 søkere har fått tilbud om studieplass ved universiteter og høyskoler. Det er en økning på 4 prosent fra i fjor. Over 60 prosent av søkerne kom inn på førstevalget sitt.
Samtidig er det fortsatt svært vanskelig å komme inn på de mest populære studiene. Medisin, psykologi og flere teknologiutdanninger har noen av landets høyeste poenggrenser.
– At flere enn noen gang får muligheten til å studere er viktig for både konkurransekraft og velferd framover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Hard konkurranse om helse og teknologi
Ved NTNU er det fortsatt stor kamp om flere studieplasser. Psykologi, medisin og flere ingeniør- og teknologistudier har høye poenggrenser og lange ventelister.
Også helsefag er populære. I tillegg til medisin, har sykepleie, ergoterapi og barnevern alle ventelister ved NTNU i år.
– Vi vet at Norge kommer til å trenge mange flere godt kvalifiserte arbeidstakere innen helsesektoren i tiden framover. Vi er svært glade for å se at interessen for disse studieprogrammene er så stor, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Geir Egil Dahle Øien.
Agnes Auld er én av dem som har fått plass på et av NTNUs krevende teknologistudier. Hun skal begynne på nanoteknologi i Trondheim.
– Det var skikkelig deilig. Det er veldig godt når man føler at den jobben man gjør faktisk betaler seg, sier hun.
Agnes har tatt opp fag for å øke poengsummen.
– Jeg synes det har vært vanskelig å vite akkurat hvilke poeng jeg trengte, fordi grensene har variert så mye de siste årene, sier hun.
Trend kan ha snudd
Etter flere år med nedgang går tallene opp for barnehagelærer- og lektorutdanningene. Grunnskolelærerutdanningene holder seg samtidig på omtrent samme nivå som i fjor.
2 301 søkere har fått tilbud om plass på barnehagelærerutdanning. Det er en økning på 11 prosent fra i fjor.
Lederen i Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok, har i lang tid vært bekymret for lav bemanning i barnehager og skolefritidsordninger, og sier det i flere år har vært få som har ønsket å bli barnehagelærere.
– Derfor er det spesielt gledelig at det i år er en så tydelig økning i tallet på søkere som har fått plass på barnehagelærerutdanninga.
Også lektorutdanningene øker. I år har 1 641 søkere fått tilbud om studieplass, 11 prosent flere enn i fjor.
– Dette viser at unge ikke lar seg skremme av lange og faglig krevende utdanninger. Tvert imot velger mange den lærerutdanningen som stiller høyest faglige krav.
Det skriver leder for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet, Joanna Melby Myhre i en pressemelding.
Til grunnskolelærerutdanningene har 3 936 søkere fått tilbud om plass. Det er en svak nedgang fra fjorårets 3 982.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener tallene kan tyde på at utviklingen er i ferd med å snu.
– Det er gledelig at utviklingen snur for barnehagelærerutdanningen. Folk søker seg primært til et yrke, ikke en utdanning, sier hun.
Verdens dyreste studentby
Noen har også valgt å studere i det som er kåret til verdens dyreste studentby.
Tom Aland Gustavsen fra Rakkestad skulle egentlig studere historie.
Men så spurte moren hans et helt enkelt spørsmål for et par måneder siden:
–Hva skjedde egentlig med datainteressen din?
– Jeg trodde ikke at jeg kom til å komme inn, men så gikk jeg inn og sjekket kravene likevel. Og der var anvendt datateknologi på plass, sier han.
Sist søndag fikk han beskjeden: Han var kommet inn på studiet på OsloMet.
Over 500 studieplasser står ledig
Samtidig som det er historisk mange tilbud til høyere utdanning i år, er det fortsatt ledige plasser.
Allerede før hovedopptaket var klart, lå over 550 studieprogrammer med ledige plasser ute i Samordna opptak.
Det er særlig lærerutdanningene som har mange ledige studieplasser.
Det er fortsatt mulig å søke på ledige plasser. Opptaket skjer fortløpende så det er førstemann til mølla.