– Jeg er enig i at vi skal avslutte slik situasjonen er nå. Kommunen må snu hver krone, innrømmer Bø-ordfører Sture Pedersen overfor NRK.
I 2019 ble Bø kommune i Vesterålen rikskjent over natten da de innførte landets laveste formuesskatt.
Det gjorde de ved å kutte i delen som kommunene sitter igjen med. Derfor kunne Bø kommune kutte den kommunale delen fra 0,7 prosent til 0,2 prosent.
Den totale formuesskatten ble dermed lavest i landet.
Skattestuntet vakte stor oppsikt og førte til at en rekke milliardærer meldte flytting til den vesle kommunen i Vesterålen.
Sju år senere er Bø kommune som «Norges Monaco» er historie. «Festen» over og de fleste milliardærene har flyttet.
Mot en enslig stemme vedtok et ellers samstemt kommunestyre å skrote den nedsatte formuesskatten og harmonisere satsen med resten av landet så snart som mulig.
Det betyr at formuesskatten økes fra dagens 0,15 prosent og opp til 0,70 prosent.
Det var Bladet Vesterålen og VOL som først omtalte helomvendingen i Bø.
Nærmer seg Robek-lista
Bø kommunen er i en økonomisk krise og nærmer seg Robek-lista. Kommunen har derfor ikke råd til å la prosjektet fortsette.
– Problemet er at vi har en inntektsutjevning i Norge. Der blir vi straffet ganske hardt av staten, fordi Bø nå blir beregnet som en skattesterk kommune, sier ordfører Sture Pedersen til NRK.
Årene etter at skattekuttet ble innført har vært alt annet enn enkle.
I 2024 havnet kommunen på Robek-lista, etter å ha ikke levert regnskapet til rett tid.
Bø kommune ble formelt strøket fra Robek-lista i august 2024, men året etter forverret den økonomiske situasjonen seg igjen.
Disposisjonsfondet er brukt opp, og det foreløpige regnskapet for 2025 tyder på at kommunen gikk 53,8 millioner kroner i minus i fjor.
Forsvarer skattestuntet
Selv om ordføreren stemte for skatteøkningen mener Pedersen likevel at skattekuttet har vært bra for samfunnet.
Han viser til at det er bygget over 20 nye leiligheter, og at kommunen har hatt en enorm økning i private arbeidsplasser – med over 200 nye stillinger mellom 2020 og 2025.
– Prosjektet har gitt kommunen en sårt trengt vitamininnsprøytning. Samfunnsregnskapet viser et annet bilde enn kommunebudsjettet, fastholder han.
Og legger til:
– Målet vårt var å få folk til Bø for å investere. Men å være en liten distriktskommune er ganske utfordrende. Jeg har personlig stor tro på at skattenivå påvirker hvor folk bosetter seg. Det reelle resultatet får vi kanskje ikke vite før om noen år, sier han.
Likevel legger han ikke skjul på at prosjektet har hatt en bakside for lokalsamfunnet. Han forstår at mange i Bø er sinte og skuffet over hvordan fellesskapets midler har blitt styrt.
– Ja, det har jeg fullstendig forståelse for. Men mange har også sett at det har skjedd mye positivt.
– Tapet var mye verre enn jeg fryktet
Bø-politiker Brith-Unni Willumsen (V) er lettet over at formuesskatten endelig skrus opp igjen, men rystet over de økonomiske realitetene som har kommet på bordet.
– Vedtaket i dag betyr at formuesskatten skrus opp så høyt det lar seg gjøre. Det står «så snart som mulig» i vedtaket, men det vil være naturlig at den formelle endringen skjer i forbindelse med budsjettet for 2027, sier Willumsen til NRK.
Da det opprinnelige vedtaket om å kutte formuesskatten ble gjort etter et benkeforslag i 2019, var ikke Venstre representert i kommunestyret.
Willumsen retter skarp kritikk mot måten saken ble håndtert på den gangen.
– Det eneste jeg synes har vært ordentlig ille, er at man gjennomførte en så utrolig stor og usikker sak som et benkeforslag i kommunestyret, uten noen form for konsekvensutredning.
Hun synes det rimer dårlig med hvordan en demokratisk prosess bør foregå.
– Det blir nesten litt maktmisbruk, og nå ser vi resultatet.
Hun har også lite til overs for argumentasjonen som har vært brukt for å forsvare kuttet.
NRK har tidligere omtalt ordførerens utsagn om at staten har forlatt Bø kommune, og at skattestuntet er god distriktspolitikk.
Resignasjon og sjokktall
Willumsen forteller at den opprinnelige optimismen i Bø-samfunnet nå har snudd til skuffelse, og at mange av de mye omtalte «rikingene» i realiteten kun har hatt en postkasseadresse i kommunen.
Det var hun selv som i april 2024 fremmet kravet om å få belyst de faktiske økonomiske konsekvensene av skattegrepet.
– Nå har vi fått en slags fasit, og jeg må ærlig innrømme at tallene var verre enn jeg fryktet. Jeg hadde ikke trodd at kommunen tjente penger på dette, men jeg ante ikke at tapet var så enormt. Det kom først fram da saksutredningen ble lagt fram i går.
Tallene i utredningen viser at kommunen har tapt 35,5 millioner kroner bare i 2024 og 2025.
– Jeg blir rett og slett skremt. Vi har brukt opp disposisjonsfondet vårt for å balansere for inntektene til de nye som kom hit. Hvis noen i dag hadde stemt imot kommunedirektørens forslag om å øke skatten igjen, mener jeg de hadde hatt et alvorlig forklaringsproblem. Det var da også bare én representant fra Høyre som stemte imot.
Frykter Robek-lista
Utsiktene for Bø kommune er ifølge Willumsen svært dystre. Økonomien beskrives som «helt i bånn».
– Vi hadde et dundrende underskudd i 2025 som vi ikke klarer å dekke inn. Det estimerte underskuddet for i år er allerede på mellom 30 og 40 millioner. Minuset er så rød at vi nok havner på Robek-listen før vi rekker å snu oss rundt, advarer hun.
Kommunen står overfor tunge løft i tiden fremover, blant annet med ny strategisk næringsplan, noe som vil kreve midler kommunen foreløpig ikke har.
– Tror du en eventuell kommunesammenslåing kan tvinge seg fram?
– Jeg har sagt i flere år at den eneste måten vi kan skape utvikling på, er at vi setter oss ned og samarbeider. Hvis vi ikke klarer å samarbeide innad i vår egen kommune, lurer jeg på hvordan vi skal klare å samarbeide i en storkommune, sier hun til NRK.
De fleste milliardærene har pakket kofferten
Nå som skatten settes opp igjen til normalt nivå fra 2027, er det store spørsmålet hva som skjer med de gjenværende milliardærene i kommunen.
Flere frykter at resten vil flytte.
– Noen har flyttet, men jeg har et håp om at flere velger å fortsette å bo her og bidra i lokalsamfunnet. Hvis de fortsetter å bo her til vanlig skatt, får vi kanskje høyere inntekter direkte til kommunen i stedet for at vi får trekk i inntektsutjevningen, sier ordfører Sture Pedersen.
Han innrømmer likevel at han gjerne skulle hatt mer håndfaste bevis på at skattegrepet fungerte for hele samfunnet.
– Vi har ikke det totale svaret ennå. Jeg skulle selvsagt ønske vi hadde enda flere resultater å vise til, men den aller største utfordringen vår er og forblir at vi har altfor få unge i denne kommunen, understreker ordføreren.
Dette er noen av rikingene som flyttet til Bø: