– Vi tør ikke å kaste prøver. Vi vet ikke når en prøve kan bli nødvendig. Derfor lagrer vi alt på ubestemt tid, sier Jonathan Gullesen.
Han er leder for Seksjon patologi på Sykehuset Telemark.
I kjelleren på sykehuset i Skien står det eske på eske med prøver fra pasienter.
De eldste er over 50 år gamle.
Kristina fant over 100 biter av seg selv i sykehuskjelleren
Over en million vevsbiter og 3 millioner glass med pasientprøver har sykehuset tatt vare på.
Antallet har økt kraftig de siste årene. Om 10–20 år er det ikke mer plass.
– Det ville vært meget ubehagelig å kaste noe som senere kunne vist seg å være nyttig. Det hadde vært krise. Vevet er jo unikt – fjerner du én føflekk, får du den aldri tilbake, sier Gullesen.
Må leie plass
Sykehuset Telemark er langt fra det eneste som sliter med plassmangel.
Norske sykehus lagrer over 50 millioner vevsbiter fra pasienter i diagnostiske biobanker, viser NRKs kartlegging.
Flertallet svarer at de vil gå tomme for lagringskapasitet innen fem-ti år.
Store sykehus som Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge må allerede i dag leie eksterne bygg til gamle prøver.
Haukeland universitetssjukehus i Bergen svarer at de hyppig må utvide lagringskapasiteten.
Det splitter nye sykehuset i Drammen har kun plass til å lagre prøver fra de siste tre årene.
Resten oppbevares i en bygning som sykehuset leier. Det koster 750.000 kr i året.
Kan bli verdifulle
Sykehusene oppbevarer pasientprøver fordi loven setter krav om dette.
Det er kun til det beste for deg som pasient. Blir du syk i framtida, kan prøvene hentes fram og gi viktige svar om endringer i celler og organer.
Men loven sier at prøvene skal oppbevares så lenge det anses som nødvendig.
Mange sykehus mener det er vanskelig å tolke hvor lenge dette er.
– Utfordringen er at det er vanskelig å vite når det blir nødvendig. Det hadde vært ønskelig med tydeligere føringer ovenfra på hvor lenge det bør eller skal oppbevares, sier Gullesen ved Sykehuset Telemark.
Også assisterende fagdirektør for medisin og helsefag i Vestre Viken, Joachim Børke Thorkildsen, etterlyser klarere regler.
Han mener dagens lovverk gir rom for skjønn.
– Vi mener det kan være en fordel med tydeligere nasjonale føringer, basert på kunnskap om nytte, pasientsikkerhet og ressursbruk, slik at praksis blir mer lik på tvers av helseforetak, sier Thorkildsen.
Vil ikke endre loven
Men Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke sette en tidsbegrensning for lagring i loven.
Hvordan prøvene brukes, vil endre seg i takt med medisinen, mener statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap).
– Å prøve å lovregulere det, ville være å lage en lov som må endres hvert år, sier han.
Bekeng er enig i at det bør bli mer tydelig hvor lenge prøvene lagres og til hvilke formål.
Samtidig mener Helse- og omsorgsdepartementet at det må være helseforetakene og sykehusene som må gjøre vurderingene av lagring, ettersom det vil være ulike behov.
Ny diagnostikk gjør at det også kan bli aktuelt å oppbevare prøver fra døde personer, påpeker statssekretæren.
– Det kan være medisinske grunner til at for eksempel barn av avdøde ønsker å få noe sjekket. Det er selvfølgelig noe av formålet med den lagringen, sier Bekeng.
Kaster etter 20 år
Ved Drammen sykehus har digitalisering redusert behovet for fysisk lagring.
Nå kaster de prøver etter 10-20 år.
Det har de fått aksept for av Helsedirektoratet.
– Med dagens løsning vurderer vi at behovet for lagringsplass er ivaretatt også fremover, sier Børke.
Ved Sykehuset Telemark er det sjeldent at de henter fram prøver som er eldre enn ti år.
Men samtidig vet de aldri.
– De kan være nyttige, det er det som er problemet, sier Jonathan Gullesen.