– Det er jo helt hårreisende at det tar så lang tid å få på plass nye tiltak, sier Vegard Johnsen.
I mai i fjor ble han feiloperert av en lege på prøve ved Nordlandssykehuset på Stokmarknes.
I etterkant av operasjonen har Johnsen slitt med store smerter.
– Jeg kan gå korte turer rundt kvartalet, eller kjøre til Sortland for å handle litt. Men mesteparten av dagen må jeg ligge med beinet rett ut for at nervene ikke skal komme i klem, sier han.
– Men å ligge for lenge gjør også vondt.
Ble feilbehandlet av lege på prøve: – Man mister jo helt trua
Statsforvalteren har konkludert med at behandlingen Johnsen fikk ikke var i samsvar med god praksis.
Nordlandssykehuset innrømmer at Johnsen aldri skulle vært sendt til operasjon uten en grundigere undersøkelse. Sykehuset fikk også pålegg om å komme med tiltak som sikrer at lignende ting ikke skal skje igjen.
Og i slutten av april, nesten ett år etter operasjonen, kom Nordlandssykehuset med en løsning.
Deriblant krav om at en lege på prøve ikke kan ta avgjørelser om operasjon på egen hånd i starten.
– Det er fint at de har fått tiltakene på plass, men det er en hån mot folk å bruke så lang tid på å komme opp med noen få tiltak, sier Johnsen.
Klinikksjef for Kirurgisk klinikk ved Nordlandssykehuset, Gro-Marith Karlsen forklarer behandlingstiden slik:
– Saken har vært fulgt opp gjennom flere runder med redegjørelser, møter og dialog med Statsforvalteren. Det har vært viktig for oss å gjøre grundige vurderinger av både pasientsikkerhet, risikoreduserende effekt og praktisk gjennomførbarhet.
Men nå blir det endringer i systemet, med nye krav til alle som yter helse- og omsorgstjenester.
Tre måneders frist
1. juli trådte nye retningslinjer håndtering av alvorlige saker i helsetjenesten i kraft.
Når en alvorlig hendelse skjer, skal det gå ei melding til Statsforvalteren innen fem dager.
I tillegg skal den ansvarlige virksomheten umiddelbart begynne jobben med å se hva de kan forbedre.
Innen tre måneder skal virksomheten levere en rapport som blant annet skal inneholde:
- En gjennomgang av hendelsen og mulige årsaker.
- Oversikt over hvilke tiltak virksomheten vil sette i verk for å redusere risikoen for lignende hendelser.
- Informasjon om hvordan pasienten, brukeren, nærmeste pårørende og berørt helsepersonell er fulgt opp.
- Oversikt over hvordan involverte parter er trukket inn i forbedringsarbeidet.
Håper på bedre tillit
– Det nye her er først og fremst at det er virksomheten selv som er ansvarlig for oppfølginga. Og at det stilles krav til at de skal starte med dette arbeidet umiddelbart etter at hendelsen har skjedd, sier fylkeslege i Nordland, Morten Juul Sundnes.
– Håpet er at det skal gå kortere tid før man identifiserer viktige tiltak, og får rettet opp i det. Og at det også i kanskje større grad bidrar til å gjenoppbygge tilliten hos pasienter og pårørende etter en alvorlig hendelse.
- Les mer om den nye ordningen her
Sundnes mener at den korte tidsfristen er nødvendig.
– Vi ser at læringa er bedre når det skjer kort tid etter selve hendelsen. I tillegg byttes folk ut fortløpende i helsetjenesten. Da er det uheldig hvis slike prosesser tar for lang tid, sier Sundnes.
– Så kan det jo også tenkes at man innser at dette er tiltak som også burde bli satt inn på andre områder. Derfor er det viktig å identifisere tiltakene og risikoene så raskt som mulig.
Dobbeltrollene florerer i Sykehus-Norge: – Det er veldig rart