– Når de skal legge oss om kvelden, er det mange som ikke vet hva en dyne er, sier Kirsti Smeby.
Sammen med ektemannen Leif bor hun på et omsorgssenter i Kristiansand.
Smeby merker at flere av de ansatte ikke forstår norsk.
– De sier bare «Jeg forstår» og så gjør de noe helt annet enn de vi har spurt om. Jeg mener at alle som skal jobbe med mennesker bør ha et kurs i norsk, sier hun.
En fersk undersøkelse gjort av fagbladet Sykepleien viser at tre av ti sykepleiere opplever språkproblemer på jobb hver eneste uke.
15 prosent av de 1100 sykepleierne som svarte på undersøkelsen oppgir at språkproblemer har ført til pasientskade.
Språkproblemer skaper merarbeid og fører til misforståelser i muntlige beskjeder og skriftlige rapporter.
Slike misforståelser påstår ekteparet Smeby at de erfarer stadig vekk. De har blant annet opplevd å få sovemedisiner til feil tid.
– Den ble delt ut til meg klokka 09.00 om morgenen, men jeg kjente dem igjen og visste at jeg ikke skulle ha dem da, sier Kirsti Smeby.
Krever nasjonalt språkkrav
Fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund i Agder, Ragne Quinteros, sier de har diskutert problemstillingen i flere år.
Hun synes tallene er overraskende høye, og mener mangel på helsepersonell fører til at rekrutteringen ofte går veldig fort.
– Min bekymring er hva arbeidsgiver gjør for å sikre at de som får jobb også oppfyller kravet til språk, sier Quinteros.
I dag er det ifølge fylkeslederen opp til hver enkelt arbeidsgiver å vurdere de ansattes norskkunnskaper.
Quinteros krever at regjeringen og politikerne innfører et nasjonalt, obligatorisk språkkrav for alle som skal jobbe pasientnært.
– Jeg mener at det må være en enighet om hvor lista skal ligge. Det er det ikke i dag, sier hun.
– Alarmerende
Kai Steffen Østensen (Ap) er i helse - og omsorgskomiteen på Stortinget.
Han mener tallene er alarmerende, og at det er en stor utfordring som også politikerne har ansvar for å ta tak i.
– Vi må sørge for at tiltakene, i tillegg til å se på hvilke krav vi skal ha, faktisk henger sammen.
Vil ha overgangsordning
Lill Sissel Sverresdatter Larsen er leder av Sykepleierforbundet.
Hun har tidligere advart om mangelen på helsepersonell dersom man skulle stille strengere krav til norskkunnskap.
Dersom det skjer, har hun klare tanker om hvordan dette burde foregå.
– Vi må ha en overgangsordning der vi sikrer at språkkunnskapen kommer opp på et forsvarlig nivå, hos de ansatte som er i helsetjenesten.
Larsen mener man ikke kan tillate at det er færre tiltak for sykepleierne enn for andre.
Hun trekker frem at man ikke ville ansatt en fastlege som verken kan norsk eller engelsk.
– Det er en fallitterklæring hvis vi aksepterer at det er lavere språkkrav i denne delen av helsetjenesten, som gjerne er eldreomsorg. Så en overgangsordning er helt nødvendig.
Etterlyser lovkrav
Kristian August Eilertsen er helsepolitisk talsperson på Stortinget for Fremskrittspartiet.
De har også fremmet forslag om skjerping av kravene. Eilertsen frykter ikke de potensielle hullene det kan skape i bemanningen.
– Vi kan ikke kompromisse med pasientsikkerheten. Og det er det som ligger i bunnen her.
Frp mener, i likhet med Quinteros, at det må være et lovkrav at du skal kunne norsk skikkelig for å kunne jobbe i helse- og omsorgstjenesten.
Kommunalsjef: – Rigget oss riktig
Kommunalsjef for omsorgssentre i Kristiansand kommune, Roger Kristian Holmen ønsker ikke å gå inn på enkeltsaker og kommentere det ekteparet NRK har snakket med har opplevd.
Holmen sier det er god språkopplæring for ansatte i kommunen.
– Vi har rigget oss riktig. Alle må gjennom språktester og egne kommunale opplæringsregimer, og vi skal fortsette å ha god opplæring.
Han innrømmer samtidig at språkutfordringer med «nye landsmenn» må følges opp løpende og at rutinene skal sjekkes ut på nytt.
– Det som kommer fram i undersøkelsen er noe man på ta på alvor. Tallene er høye, sier Holmen.
