I kveld skulle Isar Aerospace gjøre et nytt forsøk på å skrive europeisk romfartshistorie fra Andøya. Men omtrent en time før oppskyting avblåser det tyske selskapet forsøket.
– Vi oppdager fortsatt unormal oppførsel i rakettens væskesystemer, og teamene analyserer de nye dataene for å isolere rotårsaken, skriver de i en pressemelding.
Oppskytingsvinduet er åpent til søndag 21. juni.
Dette er femte forsøk på 14 måneder. Det startet i mars i fjor, da den første raketten eksploderte i havet etter 30 sekunder.
Det andre forsøket i januar i år ble stoppet av en ventilfeil. Siden har tre forsøk blitt avblåst i siste liten, etter tekniske feil eller av sikkerhetsmessige grunner.
Andøya Space skriver i en pressemelding at de vil fortsette å jobbe tett med vår kunde for å gjennomføre en vellykket oppskyting.
– Andøya Space er for øyeblikket den eneste operative romhavnen på det europeiske kontinentet, og vi bidrar derfor til at Europa får en sårt tiltrengt oppskytningskapasitet for satellitter fra europeisk jord.
Mars 2025
Mars 2025 var det aller første forsøket på å skyte opp Spectrum-raketten fra Fastlands-Europa.
Hendelsen var historisk. Norge var del av et kappløp om å være det første landet i Europa til å skyte opp romsatellitter.
Tidligere forsøk var blitt avbrutt på grunn av værforhold.
Raketten fløy i rundt 30 sekunder før den styrtet i havet og eksploderte den 29. mars 2025.
Til tross for dette ble testen beskrevet som vellykket av daglig leder og grunnlegger av Isar Aerospace, Daniel Metzler. Han kalte den korte ferden «en suksess», og mente alle mål ble nådd.
– Vi fikk til og med testet termineringssystemet vårt, sa han til NRK da.
Han sa samtidig at de ville prøve på nytt med en ny testoppskyting så raskt som mulig.
Januar 2026
Men det gikk litt tid før et nytt forsøk var klart. Raketten som hadde falt i havet var tapt og ikke før nesten 10 måneder senere var alt klart til å prøve igjen.
Denne gangen sto en gjeng studenter fra NTNU klare med satellitten sin FramSat-1 som de håpet skulle bli med på oppskytinga.
Nora Ytterbø, leder for Orbit NTNU som hadde laget satellitten, fortalte at de var de siste av en lang rekke studenter som i seks år hadde forsket seg frem til resultatet.
– Det er et mål med dette prosjektet å ta del i å skape norsk romhistorie, sa hun da.
Men ikke på denne gangen. 21. januar meldte selskapet at utskytingen var utsatt på grunn av feil i en trykkventil.
Mars 2026
Ett år etter første forsøk var det i mars på ny et vindu for å skyte opp raketten. Men det gikk heller ikke denne gangen knirkefritt.
Oppskytingen ble utsatt og avbrutt i flere omganger. Først ble et forsøk stanset på grunn av dårlige vindforhold.
Deretter måtte en oppskyting avbrytes og utsettes fordi en fiskebåt hadde tatt seg inn i sikkerhetssonen på havet.
Skipper på linebåten, Olafur Einarsson, avviser at de forsøkte å sabotere rakettoppskytingen med vilje.
Til Kyst og Fjord fortalte han at de egentlig skulle ha vært ferdige tidligere, men var plaget med strøm og hadde «vase» eller floke på bruket.
Men hendelsen førte til ikke så rent lite konflikt mellom romfart og fiskere:
April 2026
Det ble gjort et tredje forsøk på å få opp raketten Spectrum 2 for oppdraget «Onward and Upward».
Studentene fra NTNU var på ny på plass for å følge satellitten sin ut i rommet.
– Vi blir mer og mer nervøse, og håper virkelig de får satellitten opp denne gang, sa den nye lederen for Orbit NTNU, Helga Vrenne.
Det skjedde imidlertid ikke.
Nedtellingen måtte avbrytes bare én time før oppskyting på grunn av en lekkasje i en trykkbeholder.
– Hvert forsøk gir oss verdifull erfaring og lærdommer på veien til bane. Teamene våre vurderer saken, og vi vil være tilbake på oppskytningsplattformen, klare til oppskyting snart, skrev daglig leder Daniel Metzler i en pressemelding.
Juni 2026: – Alt ligger til rette
Tidsrommet Isar Aerospace har til rådighet for å skyte opp raketten er fra 15. til 21. juni 2026.
Og ifølge en av Norges fremste på romvær og atmosfæriske forstyrrelser, professor Kjellmar Oksavik, ligger alt til rette for at det vil lykkes denne gangen.
– Det er meldt fint vær de neste dagene. Raketten er klar, og alt ligger perfekt til rette for en historisk oppskytning. Så det er svært gode muligheter nå!
– Hvorfor er det så vanskelig og tar så lang tid å få til?
– Raketter er ekstremt komplekse maskiner. Avansert elektronikk. Mange tusen små deler. Alt må fungere perfekt. Det er ikke rom for kortslutninger eller lekkasjer.
Siden den 9. april har raketten blitt tatt ned og demontert. Deler har blitt reparert og nye tester har blitt gjort i et omfattende arbeid som har tatt uker, forteller eksperten.
– Hva forventer du i morgen?
– Raketten er klar. Samtidig er det ekstremt vanskelig. Hver minste komponent må fungere perfekt.
– Den 30. mars i fjor fløy raketten i knappe 30 sekunder. Nå forventer alle at det går mye lenger. Ja, kanskje helt ut i verdensrommet og i bane. Det ville være helt fantastisk!