– Eg har latt han få tid. Den bør vere på plass no, seier Thea Stjernesund til NRK.
Vi skrur tida 164 dagar tilbake i tid.
Stjernesund står stolt og rørt og tittar utover målområdet ved Pista Olimpia i Cortina d’Ampezzo. Rundt halsen har ho sølvmedaljen ho delte med svenske Sara Hector, etter at nærast uslåelege Federica Brignone sikra gullet på heimebane.
29-åringen kunne i tillegg kose seg over ein annan ting: Løfta som blei gitt under den snøsikre samlinga i chilenske Valle Nevado på veg inn i OL-sesongen.
– Vi sat i solveggen der etter trening, og så sa eg: Vi må ha nokre litt sånn brutale veddemål, for det er alltid gøy når det gjeld meisterskap, seier Stjernesund.
Berre dagar etter OL-bragda måtte Hannes Zöchlinger farge håret sitt blondt. Det var avtalen dersom dei kvinnelege alpinistane henta heim medaljar under meisterskapen.
Løftet til teknikktrenar Kai Grønningsæter tok lengre tid å innfri.
Prydar armen til evig tid
9. juni i Ålesund var ein dato som blei nemnd. Men ifølge trenaren sjølv var det vanskeleg å få det gjennomført.
– Eg har prøvd å få det til i eit studio oppe på Møre fleire gonger, men det passa ikkje, fortel han.
Då Stjernesund møtte Grønningsæter etter ei treningsøkt på Sognsvann i Oslo, var ho derfor spent på om han faktisk hadde halde ord.
Sjå heile seansen her:
– Eg lurer berre på éin ting eg; Har du tatt ei tatovering eller noko sånt? spurde Stjernesund.
– Ja, eg har det. Og veit du når eg gjorde det? I går, svarte teknikktrenaren og lo godt.
– Du har det!? No fekk eg puls eg. Nei, Gud kvar er ho?
Så flekka han fram høgrearmen, der namnet Thea – etterfølgd av OL-ringane no skal pryde armen til evig tid.
Den spesielle merkinga hadde også sin grunn:
– Det han er litt heldig med, er at han har ei dotter som også heiter Thea, fortel Stjernesund.
– Kva seier kona?
– Ho var der då eg gjorde det, så ho synest det var greitt. Det var litt ulike reaksjonar i familien, men det går veldig bra, seier Grønningsæter.
– Køyrde med ein slags «donut»
NRK møtte alpinlandslaget då dei gjorde unna Iron-Man-konkurransen for å kickstarte årets nye sesong.
Den angrip også Stjernesund utan eit element som fekk mykje merksemd inn mot OL. Ho hadde nemleg pådratt seg eit ganglion cyste på den eine foten.
– Det er litt sånn på fotblad og handledd. Det tar lang tid. Det er ikkje så mykje kjøtt og flesk å få det til å gro med.
Tok OL-medalje med vond fot: – Skal rett på operasjonsbenken
Med ein slik skavank på den eine foten, var det ikkje berre-berre å få støvlane til å passe undervegs i sesongen.
– Vi skrapa ut alt av stoff inne i skoen. Vi skar plastikken heilt vekk, så eg køyrde eigentleg med ein open støvel og så bøygde vi spenna opp. Eg køyrde med ein slags «donut» under sokken for å bygge han oppover. Så det var jo ein ganske adaptert støvel.
Etter operasjonen har sesongoppkøyringa vore litt annleis.
– Det er veldig mykje god trening eg har gått glipp av, men eg må ikkje vere klar før i slutten av oktober. Så det er framleis lang tid til å hente det inn igjen, seier Stjernesund.
Neste sesongs høgdepunkt er VM i Crans Montana.