Bjarte Vandvik har framleis tett dialog med kontaktane sine i Nord-Afrika, frå tida han var nestleiar ved kontoret i Marokko til FNs høgkommisær for flyktningar for åtte år sidan.
Han er overraska over mengda menneske som tok seg over grenseovergangen til eksklaven Ceuta på nordkysten av Afrika.
– No har det vore totalt kaos. Folk er redde, seier han til NRK, som møter han i ein park i Oslo.
– Det kom nesten like mange migrantar som tal på innbyggarar i Ceuta, legg han til.
I Nord-Afrika jobba Vandvik med flyktningar og migrantar som forsøkte å ta seg til Europa – gjennom eksklavane Ceuta og Melilla eller via sjøvegen.
Han skildrar ein strengt overvaka grenseovergang.
– Det er utruleg mykje hemmeleghald. Vi kunne ikkje ta noko særleg bilete av det som skjedde, seier han.
– Det var ein vanskeleg jobb fordi det er godt vakta. Sjølv for meg som jobba for FN, var dei ikkje interessert i at eg skulle komme nær grenseovergangane, legg han til.
Kortvarig kaos
Dei siste dagane har om lag 60.000 menneske, hovudsakleg frå Marokko, ulovleg kryssa grensa til Ceuta, ifølge spanske myndigheiter.
Fleire av migrantane svømte i land, men mange av menneska returnerte frivillig til Marokko kort tid seinare.
Innkomsten av migrantar varte i mindre enn 48 timar, og laurdag er situasjonen nesten tilbake til normalen, ifølge spanske myndigheiter.
Samtidig har hendinga ført til minst 67 dødsfall, og er med det ei av dei dødelegaste hendingane på ei spansk grense.
Få betre oversikt over kva som skjedde i denne saka:
Migrant-kaos i Ceuta: Har truleg gjort det med vilje
Migrantstraum i 2021
Også i 2021 skjedde ei liknande hending i Ceuta, då rundt 10.000 personar kryssa grensa på to dagar, skriv AFP.
– Eg snakka med mange som prøvde seg. Det var usedvanleg vanskeleg å komme inn, men dette gjaldt i hovudsak migrantar frå Afrika sør for Sahara, seier Vandvik.
– Det er vakthald, grensevakter og tre gjerde med piggtråd. Dette er ikkje ein lett stad å bevege seg i, legg han til.
I forkant av innkomsten av migrantar for fem år sidan, var det fleire som trente på å krysse grensa ved å blant anna klatre i trær, ifølge Vandvik.
Den gong kom migrantane med «eit brennande ønske om å få eit betre liv».
Tilbake i 2021 skal hovudårsaka til migrant-straumen ha vore at marokkanske myndigheiter letta på grensekontrollen.
Handlinga blei sett på som ein hemnaksjon mot Spania, som kort tid i førevegen tok i mot ein leiar for fridomsrørsla Polisario som kontrollerer delar av Vest-Sahara, skriv Reuters.
– Veldig mange rykte
Det er mange teoriar på kvifor fleire titals tusen migrantar har kome til Ceuta den siste tida.
I tillegg til konflikten om Vest-Sahara peiker Vandvik på tre hovudårsaker:
- Spanias statsminister Pedro Sánchez sitt besøk til Algerie og ein nyleg underteikna gassavtale mellom landa.
- Marokko sitt ønske om å vise makt overfor Spania og EU.
- Rykte om «eit betre liv» som har lokka til seg unge marokkanarar.
– Det er veldig mange rykte. Dei fleste rykta er ikkje sanne, seier Vandvik.
Rykta kan ha fått fart både på internett, men også gjennom menneskesmuglarar med økonomiske motiv.
– Migrasjonspopulasjonen høyrer at no er det opent, no kan du komme til Spania. Dersom du kjem det til Ceuta kjem du som oftast til Spania, det gjeld afrikanske migrantar men ikkje marokkanarar, seier han.
Nyleg kom det ein høgsterettsdom som stadfestar at migrantar som kjem sjøvegen ikkje kan bli direkte utvist.
– Migrasjon er også eit våpen, seier Vandvik.
Å lette på grenseovergangane kan vere eit verkemiddel for å presse Spania og EU slik at Marokko kan oppnå diplomatiske eller politiske mål.
Fleire EU-land har reagert på hendinga, og fleire ønsker at EU skal ta grep når det gjeld Schengen-avtalen med Spania.
– Europa er meir og meir skeptisk og redd for migrasjon. Då kan Marokko vise styrke ved å seie: sjå her dette kan vi gjere overfor Spania og EU.
Sårbare grenseovergangar
Det er ikkje berre eksklavane Ceuta og Melilla som er sårbare grenseovergangar inn til Europa.
Dei mest sårbare områda er dei kor:
- Ein autoritær eller politisk ustabil stat kontrollerer avreisa.
- Store migrantpopulasjonar er nær grensa.
- Grensa er kort eller vanskeleg å kontrollere.
- Den politiske kostnaden for EU er for høg dersom mange kjem samtidig.
Det forklarar Hakan G. Sicakkan, professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen, i ein e-post til NRK.
– Migrasjon er eit uvanleg effektivt maktmiddel fordi det råkar fleire nivå samtidig, skriv Sicakkan.
Store innkomstar av migrantar leiar ofte til innanrikspolitisk konflikt i europeiske land, ifølge professoren.
I tillegg kan kostnadane fort bli store for EU som må mobilisere store ressursar.
– Den viktigaste faktoren som gjer migrasjonspress til eit reelt og effektivt pressmiddel i dag, er EU sin politiske sårbarheit overfor høgreekstreme mobiliseringsprosessar, skriv Sicakkan.
– Så lenge den innanrikspolitiske dynamikken i EU og medlemslanda er mottakeleg for slik mobilisering, vil migrasjon kunne bli utnytta som eit verkemiddel i internasjonal politikk, legg han til.
Dermed er sannsynet for at noko slikt skjer igjen «ganske høg».
Migrant: – Dei vil aldri forstå
Marokkanske Hamam Nejmi (28) var ein av dei rundt 60.000 migrantane som svømte i land i Ceuta.
Saman med vennane sine svømte han i over ein time i håp om å få komme til Spania frå eksklaven.
28-åringen kritiserer EU-politikarar for å ikkje vere i stand til å forstå migrantane sin situasjon.
– Dei har ikkje dei same problema eller det same livet som oss. Dei vil aldri forstå korleis vi lever, korleis vi forsøker å endre ting, seier han til Danmarks Radio (DR).
Fleire av dei marokkanske migrantane peiker på jobb som ei av hovudårsakene på kvifor dei tok valet om å ulovleg krysse grensa til Ceuta.
Ceuta har hatt utfordringar med å ta i mot straumen av menneske. Marokkanske Mohamed Hatri (23) er framleis i Ceuta og ønsker ikkje å returnere til heimlandet.
– Alle desse menneska er ei ein veldig vanskeleg situasjon. Dei får verken mat eller drikke, og har stengt ned alt slik at vi ikkje kan kjøpe noko å ete for å tvinge oss tilbake til landet vårt, seier han til nyheitsbyrået AP.
Stengde butikkar
Bebuarane på Ceuta er også påverka av situasjonen, som fleire skildrar som «uhaldbar» til AP sine journalistar.
Køane er lange utanfor dei mange stengde butikkane i området. Nedstenginga skal vere eit av tryggingstiltaka spanske myndigheiter gjer.
– Folk her er tomme for brød og har ikkje moglegheit til å kjøpe mat ettersom butikkane enten er tomme eller stengde, seier Ashelim Mohamed som bur i eksklaven.
Juan Jesús Vivas, territoriets president, omtaler hendinga som «den mest alvorlege vi har opplevd i vår historie».
Interessert i det som skjer i verda? Høyr podkasten til Urix: