Nuredin Hussen jobbet som sjåfør for norske diplomater i Sudan i 14 år. Nå er han arbeidsløs og hjemløs, forteller han.
Hussen er én av flere tidligere ansatte som nå retter hard kritikk mot Utenriksdepartementet.
De reagerer på at norske myndigheter ikke hjalp dem komme seg ut av Sudan etter at krigen brøt ut i 2023.
Og at de senere mistet jobben mens de var på flukt.
– Jeg er fremdeles i sjokk, sier han.
Soldater gikk dør til dør
– Det var et godt liv, sier Hussen om jobben på ambassaden.
– Barna mine fikk gå på skole. Takket være Norge var livet mitt egentlig perfekt.
På ambassaden var han del av en større gruppe lokalt ansatte. Det var folk fra Sudan og andre land, som jobbet som sjåfører, administrativt ansatte og rengjørere.
Så brøt krigen ut. Tusenvis ble drept i kampene som rammet hovedstaden Khartoum våren 2023.
Utenriksdepartementet stengte den norske ambassaden, og evakuerte i all hast diplomatene hjem.
Men Hussen og resten av de lokalt ansatte fikk lite hjelp fra norske myndigheter til å komme seg ut av krigssonen.
Det står i kontrast til hva som skjedde etter at Taliban tok makten i Afghanistan i 2021. Da ble flere lokalt ansatte evakuert til Norge av UD.
– Vi spurte om de kunne evakuere oss også. Vi ventet og ventet, sier Hussen.
Underdirektør i Utenriksdepartementet, Helene Sandbu Ryeng, sier til NRK at det var stor usikkerhet rundt hvordan situasjonen ville utvikle seg.
– Slik situasjonen utviklet seg var det vanskelig å finne en forsvarlig måte å bistå de ansatte med å forlate byen, sier hun.
I sommer, tre år senere, besøkte NRK den nå forlatte ambassaden. Den var helt ødelagt som følge av krigføringen i byen:
Etter at de norske diplomatene hadde forlatt Sudan, søkte Hussen og familien hans dekning i huset til en norsk kollega i flere dager.
Så begynte soldater fra opprørsgruppen Rapid Support Forces (RSF) å gå dør til dør i nabolaget på jakt etter motstandere.
– RSF søkte gjennom hus i området. Så jeg tok med familien min og reiste umiddelbart fra byen, sier Hussen.
– Vi måtte bare flykte på egen hånd.
Etter hvert klarer også flere kollegaer også å komme seg ut av landet, noen ved hjelp av menneskesmuglere.
Tidligere diplomat: – Rystet
– Det er litt moralsk tvilsomt at vi bare sier opp ansvaret vi har for disse menneskene, sier tidligere diplomat ved ambassaden i Sudan, Johan Meyer.
Han var ministerråd i landet frem til 2023. Han beskriver de lokalt ansatte som svært viktige for driften av norske ambassader.
Etter at krigen brøt ut, satt UD inn store ressurser for å hjelpe de lokalt ansatte, sier han.
Men på grunn av den farlige situasjonen i landet, kom hjelpen først og fremst i form av forskuddsutbetalt lønn.
Han understreker at han ikke er kritisk til hvordan Utenriksdepartementet hjalp de lokalt ansatte i krigens første dager, gitt hva som reelt var mulig for UD å gjøre.
– Det jeg er kritisk til er hvordan vi fulgte dem opp i ettertid, sier han.
For på senhøsten 2023 ble de sagt opp av UD. Dermed mistet de den eneste inntekten de hadde.
– Jeg ble rystet, det må jeg få lov til å si, sier Meyer.
Vil ha skatt tilbake
Det er spesielt én ting de ansatte på flukt nå håper UD kan hjelpe dem med.
UD bør betale tilbake skatten som ble trukket fra lønningene deres etter krigsutbruddet.
Dette er penger som egentlig skal gå til den sudanske staten en dag det blir fred i landet. Men inntil videre står disse pengene på en konto hos UD.
Det vil hjelpe de ansatte som er på flukt enormt, sier Hussen til NRK.
Saken er tidligere omtalt av Panorama.
Hussen anslår at UD skylder han rundt 8000 kroner. For andre ansatte er beløpet høyere.
– Jeg kan gjøre utrolig mye for familien min med det beløpet. Barna mine kan få gå på skole igjen og jeg kan leie et hus.
Ryeng i UD forklarer imidlertid at dette ikke er midler som de ansatte kan gjøre krav på.
– Midlene tilhører den sudanske staten, sier hun.
– Måtte kjempe for alt
NRK har snakket med flere tidligere ansatte ved den norske ambassaden for denne saken.
Noen forteller om vold og overgrep under flukten ut av landet.
– De forlot oss i en brennende by, sier Safa Elbagari, som tidligere jobbet som oversetter ved ambassaden. Hun bor nå i Egypt.
Hun er en av flere som ble hardt rammet av å miste jobben etter at hun flyktet.
– Jeg var ikke klar for å miste den eneste inntekten min over natten. Jeg trodde de skulle hjelpe oss.
Alle NRK har snakket med beskriver situasjonen sin i dag som svært vanskelig, preget av usikkerhet og økonomiske vansker.
– Vi har måtte kjempe for alt, sier Tarik Ibrahim, som også fungerer som talsperson for de tidligere ansatte.
Etter å ha mistet jobben på senhøsten 2023, skal det ha tatt rundt et halvt år før de ansatte fikk sluttpakker av UD.
Det skjedde først etter lang kamp fra både lokalt ansatte og andre i UD, sier flere kilder til NRK.
SV stilte også utenriksministeren spørsmål om dette i Stortinget.
Flere NRK snakker med forteller at de ikke kan jobbe i landene de har flyktet til. Sluttpakkene fra UD var derfor livsviktige.
Det er også derfor de håper UD kan hjelpe dem økonomisk nå.
– Vi er ikke grådige, sier Tarik i dag.
– Men vi har måtte kjempe for alt.
Mener UD fraskriver seg ansvar
– Det er en skam at de som har jobbet for Norge i mange år, nå sitter i flyktningleirer og ikke klarer å brødfø seg.
Det sier Urd Milbury, leder for fagforeningen for lokalt ansatte i Utenriksdepartementet (UDLAF).
Hun har vært i kontakt med de tidligere ansatte ved ambassaden gjentatte ganger de siste årene.
I 2024 sendte fagforeningen et varsel til UD om situasjonen deres. Nå samler de inn penger for å hjelpe dem økonomisk, sier Milbury.
– Dette er ikke norske statsborgere og de har selv valgt å jobbe på den norske ambassaden. Hvorfor mener du at Norge har et ansvar for å hente dem ut?
– Det er fordi de har stått på for norske interesser, noen av dem i et helt yrkesliv. At lokalt ansatte skal ha en beskyttelse når de jobber for Norge i særlig utsatte regioner, det mener jeg Norge må ta et ansvar for.
Milbury anklager UD for å svikte i sitt arbeidsgiveransvar for lokalt ansatte ved flere norske ambassader – ikke bare i Sudan.
– Vi mener behandlingen de ansatte i Sudan ble utsatt for er en konsekvens av at UD i mange år har fraskrevet seg arbeidsgiveransvaret for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner, sier hun.
UD: Ikke ansvarlig for sikkerheten
Helene Sandbu Ryeng i UD sier at det er Sudans myndigheter som er ansvarlig for sikkerheten til lokalt ansatte, ikke Utenriksdepartementet.
Likevel, etter at den norske ambassaden måtte stenge, fikk de ansatte kompensasjon på mellom 13 og 19 månedslønner, forklarer hun.
Sluttpakkene på seks måneder skal være inkludert i dette.
– Hvorfor ble flere av de lokalansatte sagt opp på senhøsten 2023?
– Når det ble klart at ambassaden ikke kunne gjenåpne, var det ingen oppgaver å utføre for de lokalt ansatte. De ble derfor sagt opp, sier Ryeng.
– Hvorfor tok det rundt et halvt år etter deres oppsigelser, før de fikk sluttpakker?
– Vi ser i ettertid at departementet kunne brukt kortere tid på å komme frem til den konklusjonen.
Kan ikke dra tilbake
Etter nesten et år på flukt, kom Nuredin Hussen og familien hans fra hverandre.
Hussens kone, som kommer fra Etiopia, kunne etter hvert dra til hjemlandet med barna deres. Men siden Hussen kommer fra Eritrea, lar ikke etiopiske myndigheter ham slippe inn i landet.
Nå har han ikke sett familien sin på to år.
I dag bor han hos en venn i Egypt, forteller han. Han har ikke oppholdstillatelse og kan dermed ikke jobbe.
– Akkurat nå er alt bekmørkt, sier han.
Han understreker likevel at han vil takke de norske ansatte ved ambassaden i Sudan, som prøvde å hjelpe ham under flukten.
– Det er på grunn av dem at familien min overlevde, sier han.
Interessert i utenriks? Lytt til siste episode av vår podkast: