Lisa Norman Styve var 15 år og usikker på egen identitet. Hun hadde begynt å lure på om hun kanskje var skeiv.
Som majoriteten av andre på sin alder, brukte hun en del tid på sosiale medier som TikTok.
Plutselig merket hun en endring på feeden sin: den begynte å fylles opp av innhold fra skeive innholdsskapere.
Hver gang det dukket opp en video om å være skeiv, skrollet hun raskt videre. Ofte gikk det ikke mer enn et halvt sekund før hun sveipet.
Likevel fortsatte algoritmene å mate henne med det samme innholdet.
– Det er jo litt rart å tenke på at mobilen min skjønte det før meg.
15 år gamle Lisa var i tvil om egen identitet, og ønsket i utgangspunktet ikke å skille seg ut.
– Jeg hadde ikke lyst til å være skeiv, så jeg prøvde på en måte å gjemme det bort og leve som heteroseksuell.
Det gikk noen år før hun som 19-åring aksepterte hvem hun var. Sosiale medier får mye av æren for at hun fant tryggheten.
Ble servert innhold
I dag er Lisa 22 år.
Hun var ikke rundt så mange skeive i oppveksten, så for henne ble sosiale medier et slags fristed mens hun utforsket egen identitet.
– Det ufarliggjorde det å være skeiv, og gjorde det til en fin ting heller enn en skummel og vanskelig ting.
Hun opplevde at TikTok var et sted der folk skjønte henne og kjente på de samme tingene som hun gjorde.
Feeden ble et steg i retningen av å godta at hun er skeiv.
– Uten at jeg på noen måte hadde oppsøkt det selv, så ble det servert til meg.
Identitet formet av algoritmer
Men hvordan er det mulig at en algoritme «oppdaget» legningen hennes før hun selv skjønte det?
– Vi blir konstant overvåket, mener Petter Bae Brandtzæg.
Han er professor i medieinnovasjon ved Universitetet i Oslo og forsker i SINTEF, og har blant annet forsket på sosiale medier og identitet.
Unge mellom 16 og 19 har en daglig skjermtid på over seks timer, ifølge Statistisk sentralbyrå.
I snitt bruker de rett over 4 timer på sosiale medier daglig.
Brandtzæg tror de som vokser opp med sosiale medier potensielt kan få deler av sin identitet formet av algoritmer.
– Algoritmene får en enorm innsikt i hva vi faktisk liker å se på, og prøver å styre oss inn i såkalte filterbobler basert på dette.
Dette kan skape selvforsterkende spor og snevre inn mangfoldet av innholdet vi møter.
– Litt ubehagelig
Til å begynne med syntes Lisa det var rart at hun fikk opp innhold om å være skeiv på feeden.
«Hvorfor får jeg opp dette?» tenkte hun.
– Av og til får man opp helt irrelevant innhold. Men jo lenger jeg ble dratt inn i disse skeive miljøene gjennom algoritmene, så var det ikke så skummelt lenger.
Hun synes likevel det er rart å tenke på at mobilen hennes skjønte det før henne.
– Selv om det føltes fint og trygt da, føles det litt ubehagelig at det var den veien det gikk, sier Lisa.
Petter Bae Brandtzæg mener det er bekymringsverdig at algoritmene «kjenner» oss ned til hver minste detalj, fordi de bestemmer hva vi ser og ikke ser på nett.
Presset på personvernet øker, mener han.
– Det samles inn stadig mer data om oss, vi bruker enda mer tid på internett, vi har alltid med oss mobilene våre, og KI blir bare bedre og bedre til å finne mønstre i data om oss.
Ingen sunne algoritmer
– Når tjenester som sosiale medier er gratis, betyr det at vi som bruker dem er produktet, forklarer Brandtzæg.
Overvåkingskapitalisme kalles det. Brandtzæg påpeker at det ikke finnes sunne algoritmer:
– Ingen algoritmer tenker at «nå skal jeg hjelpe dette individet i riktig retning».
Forskeren understreker at algoritmene prøver å få mest mulig engasjement, penger og tid ut av brukeren.
Men er det vi som definerer algoritmene, eller definerer de oss?
– Det er vanskelig å si, men når sosiale medier som TikTok er et sted veldig mange ungdommer bruker i timevis hver dag, blir det en del av måten man bygger sosial identitet på, sier medieforskeren.
Det er der man møter mennesker og eksponeres for innhold som algoritmene velger ut.
– I tillegg har du algoritmer som sporer hva du gjør og hva du er interessert i.
Han sier at algoritmene kan være med på å fremskynde og forsterke allerede eksisterende mønstre hos en person, enten det er negativt eller positivt.
– Er du litt interessert i trening, for eksempel, kan du få opp masse treningsvideoer, som igjen kan gjøre at du trener enda mer, eller kjenner på enda mer avmakt.
Han synes derfor ikke det er så underlig at TikTok kan «oppdage» noens legning før de selv har tenkt på det.
– Kan hjelpe folk med å akseptere seg selv
For Lisa ble algoritmene et positivt redskap for å finne egen identitet.
– Jeg tror og håper jeg på ett tidspunkt hadde klart å akseptere det på egen hånd, men jeg tror det hadde tatt mye lengre tid uten sosiale medier.
Hun er tydelig på at sosiale medier ikke «gjorde» henne skeiv.
– Jeg tror ikke at folk som er hetero ser skeivt innhold og derfor tenker at de skal være skeive. Det er ikke sånn det funker, sier hun.
– Men det kan kanskje hjelpe folk som allerede er skeive med å akseptere den delen av seg selv.