NRK avslørte i forrige uke at de seks norske F-16-flyene som Norge har donert til Ukraina står på et verksted i Belgia.
Fire av de seks flyene er delefly, som det tar minst ett år å sette i stand, ifølge NRKs kilder.
Det er nå 2,5 år siden at statsminister Jonas Gahr Støre sa at Norge skulle donere F-16-jagerfly. Lovnaden kom under et besøk hos Ukrainas president Zelenskyj i Kyiv.
Kunne flyene vært i lufta mye tidligere for å forsvare Ukraina mot russiske missiler og droner, om donasjonen ble håndtert på en annen måte?
Ifølge NRKs kildeopplysninger er svaret ja.
Kongsberg-tilbud i februar i fjor
NRK har sett to brev som ble sendt til Forsvarsstaben i februar i fjor. Brevene er sendt fra Kongsberg-gruppen, og selskapet KAMS. Det er underskrevet av administrerende direktør André Jægtvik i KAMS.
Det står for Kongsberg Aviation Maintenance Services. Det er et selskap som driver med vedlikehold både for sivil og militær luftfart.
KAMS sin avdeling i Bodø har lang erfaring med å vedlikeholde de norske F-16-flyene.
I et tre siders brev fra starten av februar i fjor går det fram at KAMS ønsker å tilby utdanning og opplæring av ukrainske F-16-teknikere.
Det står i brevet at Kongsberg har informasjon som tyder på at verkstedet i Belgia har kapasitetsproblemer. Å gjøre disse flyene klare i Norge vil få dem i lufta i Ukraina tidligere. Det er budskapet i brevet fra KAMS til Forsvarsstaben.
Flyene var planlagt sendt til verkstedet Sabena i Belgia kort tid senere.
KAMS fikk oppdraget med å pakke flyene før transport, men forsøkte så å advare mot å sende flyene til Belgia.
Under to uker før transporten skulle gjennomføres sendte selskapet et nytt brev.
I brevet fraråder KAMS på det sterkeste at de norske F-16-flyene blir sendt til det belgiske verkstedet:
Da verkstedet til Sabena i Belgia viste seg å være en stor flaskehals med for mye å gjøre, valgte det danske forsvaret å ta tilbake fly til Danmark for å utføre vedlikehold der, i stedet for å la dem stå i kø i Belgia.
Norske myndigheter valgte på sin side å la alle sine fly sendes til Belgia, til tross for at Sabena hadde for liten kapasitet.
F-16 fra Danmark og Nederland har i vinter vært en svært viktig del av luftforsvaret i Ukraina.
De har bidratt til å beskytte strøm og varme-infrastruktur mot angrep fra droner og missiler sendt fra Russland.
Flydd ut i kasser uten vinger
NRK har spurt både forsvarsministeren og KAMS om hvordan de har respondert på tilbudet i brevene. Vi har ikke fått svar våre spørsmål.
Men det er et faktum at forslaget ikke ble noe av. For, noen uker senere i slutten av april, ble fire av flyene som trengte mest vedlikehold, sendt i et stort transportfly fra Bodø til Sabena i Belgia.
Disse fire flyene manglet om lag 100 deler hver, ifølge NRKs opplysninger. Der står de fortsatt, sammen med to andre norske F-16-fly som snart er klargjorte for tjeneste i Ukraina.
NRK har vært i kontakt med Kongsberg-gruppen, som eier 50 prosent av datterselskapet KAMS. Ivar Simensen, kommunikasjonsdirektør i Kongsberg Gruppen skriver i en e-post til NRK at de ikke ønsker å kommentere på eventuelle brev mellom KAMS og norske myndigheter.
Selskapet svarer ikke på spørsmål knyttet til tilbudet fra februar 2025 om å sette i stand flyene Norge donerer, men uttaler følgende:
«Forsvarsmateriell og KAMS vurderte i 2024 muligheter for å integrere vedlikehold av donasjonsfly inn i pågående vedlikehold av rumenske fly. Men gitt kompleksiteten og det omfattende omfanget av arbeidet, hadde ikke KAMS kapasitet til å gjennomføre vedlikehold av fly til Romania parallelt med å vedlikeholde fly som skulle doneres til Ukraina.»
Norge inngikk i 2022 avtale om å selge 32 av sine F-16-fly til Romania. KAMS skulle klargjøre disse flyene.
Simensen skriver også til NRK at det på bakgrunn av dette ikke ble forespurt fra Forsvarsmateriell om KAMS kan vedlikeholde eller ferdigstille de norske F-16-flyene til Ukraina.
KAMS jobber i dag med å sette i stand norske F-16-fly som er solgt til Romania. De opplyste først til NRK at når den jobben er ferdig i løpet av dette året, så har de kapasitet. Senere har kommunikasjonsdirektøren kommet med en ny formulering om at det ikke vil «være utstyr og deler igjen i Norge til å utføre denne typen vedlikehold, da dette er en del av salget til Romania.»
Likevel er selskapet positive til å bidra om de kan støtte F-16-flyene til Ukraina.
«Dersom Forsvarsdepartementet ønsker å benytte KAMS til å støtte F-16 til bruk i Ukraina, er vi åpne for en dialog om det», skriver kommunikasjonsdirektør Simensen i KAMS i en e-post til NRK.
Kongsberg-gruppen som eier KAMS er 50 prosent eid av den norske staten.
Frølich: – Fra vondt til verre
Lederen av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Peter Frølich, mener opplysningene i brevene NRK har fått tak i ser ut som manglende lederskap.
– Saken har gått fra vondt til verre. Først viser det seg at flyene slettes ikke er på vingene, men står nedpakket på tredje året. Så ser det ut til at regjeringen har fått tilbud om å fikse flyene på norsk jord, uten å takke ja til det tilbudet, sier Frølich til NRK.
Høyre-politikeren mener det kunne vært mulig å få flyene på vingene og til Ukraina. Nå er han mest opptatt av at alle bidrar til at Ukrainas F-16-flåte er mest mulig i lufta.
– Ukrainske F-16-fly tar av hver dag og hver natt uten tilstrekkelig vedlikehold. De bør kunne flys til Norge for å få service. Vi har trolig de beste flymekanikerne i Europa. De bør ikke permitteres når Ukraina trenger hjelpen deres, sier Frølich.
Svarer ikke om brevene
Februar-brevene fra KAMS ble sendt til Forsvarsstaben. Pressevakten i Forsvaret Aleksander Engborg Hage skriver i en e-post at de ikke ønsker å kommentere saken og henviser til Forsvarsdepartementet.
Allerede tirsdag i forrige uke spurte NRK forsvarsministeren i en e-post om tilbud de hadde fått for å sette flyene i stand. Forsvarsministeren svarte ikke på spørsmålene om dette.
I en skriftlig kommentar svarte forsvarsminister Tore O. Sandvik generelt om F-16-donasjonen, og bekreftet at flyene ikke var kommet fram til Ukraina.
Dette er spørsmålene han fikk om tilbudene som ikke ble besvart:
- Kom det noe tilbud muntlig eller skriftlig fra internasjonale aktører, inkludert norske, om å bidra til klargjøring av flyene?
- Når det viste seg at det var kapasitetsmangel i Belgia, ble det gjort noe for å undersøke om man kunne bruke kapasitet utenfor Belgia for å klargjøre de «norske» flyene?
NRK har så fulgt opp temaet og tilbudet om hjelp til å sette i stand flyene hos KAMS i Bodø, både i intervjuer og nye spørsmål med spesifikk informasjon om brevene som presenteres i denne saken.
Denne dialogen har pågått i over en uke, men er ennå ikke fullt ut besvart av forsvarsminister Sandvik.
Kommunikasjonsavdelingen i Forsvarsdepartementet sendte i dag, torsdag ettermiddag, en e-post der de opplyser at Sandviks departement nylig er opplyst fra KAMS og Forsvarsmateriell om at det ikke vil være mulig å gjennomføre vedlikehold på Ukrainas F-16-fly i Norge etter at verkstedene er ferdig med arbeid på fly til Romania.
E-posten svarer ikke på NRKs spørsmål om brevene fra februar 2025.
Onsdag i forrige uke gjorde NRK et TV-intervju med forsvarsminister Sandvik, der vi også spurte om dette.
NRK spurte forsvarsministeren om KAMS hadde henvendt seg og sagt at de kan være i stand til å gjøre ferdig flyene her i Norge, fordi de i Belgia har mye å gjøre. Forsvarsministeren svarte at slik han hadde forstått det så hadde ikke KAMS kapasitet til å ta Ukraina-flyene før man var ferdig med Romania-flyene.
– Mine opplysninger er at Forsvarsmateriell har vært i dialog med KAMS om donasjonen. Da var beskjeden at man diskuterte fremdriftsplanen og at kapasiteten var sprengt. Romania-leveransen skulle være ferdig i 2025, den er nå forsinka, sa Sandvik i intervjuet med NRK på onsdag i forrige uke.
Under intervjuet onsdag i forrige uke framla NRK ikke dokumentasjonen vi nå sitter på – brevet fra KAMS til Forsvarsstaben.
Fredag 10. april sendte NRK en ny rekke spørsmål og konkret informasjon om brevene fra KAMS til forsvarsministeren via hans kommunikasjonsavdeling. Disse spørsmålene er så langt ikke fullt ut besvart:
- Visste du at KAMS hadde kommet med dette tilbudet?
- I så fall hvorfor svarte du NRK på den måten du gjorde?
- Etter det NRK forstår fikk aldri KAMS svar på tilbudet. Hvorfor ikke?
- I ettertid, burde Forsvaret takket ja til tilbudet?
- Ifølge brevet visste KAMS i februar i fjor at Sabena i Brussel hadde kapasitetsproblemer. Var ikke Forsvaret og departementet klar over dette?
- Hvorfor ble flyene sendt når Forsvaret gjennom dette brevet var orientert om at det var kapasitetsproblemer ved Sabena?
- I ettertid, burde Forsvaret sagt ja til dette tilbudet?
- Hvorfor sa dere ikke ja til dette tilbudet?
I e-posten NRK mottok fra kommunikasjonsavdelingen til forsvarsminister Sandvik kommer de med disse generelle opplysningene – som er nøyaktig det samme som KAMS tidligere har svart NRK:
«KAMS (Kongsberg Aviation Maintenance Services) og Forsvarsmateriell opplyste nylig overfor Forsvarsdepartementet at det ikke vil være utstyr og deler igjen i Norge etter at oppdraget med å levere F-16 til Romania er gjennomført, til å utføre den typen vedlikehold av F-16 i Norge som er nødvendig for å sette i stand de fire siste F-16-flyene Norge har donert. Utstyr og reservedelene er en del av det kontraktfestede salget til Romania.»
De opplyser også om hva Norge har gjort av andre tiltak for å støtte Ukrainas F-16-program:
«Det er også donert ammunisjon og kommunikasjonsutstyr fra Forsvaret som Ukraina har behov for til sine F-16.»
Forsvarsdepartementet opplyser til NRK at de 10. april mottok følgende kunngjøring fra Kongsberg Aviation Maintenance Services og Forsvarsmateriell: