De fleste av oss opplever nå og da å bli såret eller krenket. Sannsynligvis har du selv kjent på følelser som sinne, skuffelse og fiendtlighet etter at noen har gjort noe du synes er urettferdig.
Hvordan kan han gjøre dette mot meg? Hvordan kan hun være så råtten?
Sade Karlsen vet mye om at de negative følelsene etter en konflikt kan bli sterke.
Den gode starten
Da Sade Karlsen fikk ei ny venninne, hadde de det fint og var mye sammen.
– Det er ei artig jente.
Det forteller Sade, 20-åringen du kanskje har sett og hørt som programleder i Unormal og Baksnakk i NRK.
De er ikke venninner lenger, den artige jenta og Sade. Men det er ikke det denne saken handler om. Den handler om å komme seg videre. Om å tilgi. Og det kan være lettere sagt enn gjort. Men ny forskning viser at det likevel kan være lurt å gi tilgivelse et solid forsøk.
Virkning over tid
Forskere fra USA visste fra før at tilgivelse kan være bra – men de visste ikke hvorvidt de gode effektene av tilgivelse faktisk varer. Det ville de få svar på.
De startet med å intervjue 200.000 personer i 23 land. De ønsket et bredt utvalg, og endte med en gruppe mennesker med forskjellig alder, kjønn, sivilstand, utdannelse, religion og kultur.
Personene ble fulgt opp igjen etter ett år. Med dette skulle forskerne se om de som hadde tilgitt skilte seg fra de som ikke hadde gjort det.
– Vi fant ut at de som er vant til å tilgi, generelt opplevde noe bedre velvære omtrent ett år senere, sier Richard Cowden,som ledet forskningen.
Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.
Cowden sier at selv om funnene ikke gir et endelig bevis på årsakssammenheng, er det mye som tyder på at tilgivelse bidrar til velvære.
De som har en tendens til å tilgi trives bedre og føler mer mening med livet. De har også bedre psykisk helse og sterkere relasjoner.
– Det er viktig å understreke at tilgivelse ikke er det samme som å unnskylde det som skjedde, benekte skaden, gi avkall på rettferdighet eller forsone seg med personen, sier Cowden.
Må være frivillig
– Vi må være forsiktige med å oppmuntre til tilgivelse på måter som bagatelliserer den uretten eller skaden som er påført, legger press på den fornærmede om å tilgi, eller overser hensynet til sikkerhet og rettferdighet, legger forskeren til.
I et forhold preget av overgrep vil det for eksempel ofte være viktig å sørge for trygghet før man oppfordrer noen til å tilgi.
Sade forteller om en klassisk vennekonflikt. De kan være utmattende, har hun fått erfare:
– Jeg syntes det var rart at et så godt vennskap ble snudd om på et øyeblikk.
Den kompliserte tilgivelsen
Sade kjente på følelser som sterk irritasjon og sinne, men også redsel og utrygghet.
Ifølge 20-åringen prøvde de to å skvære opp, men til ingen nytte. Tankene om det uoppgjorte fikk veldig mye plass.
– Å holde fast i sinne og bitterhet er slitsomt. Tilgivelse kan være helende, men det kan ikke komme som et krav fra andre, sier Ragnhild Folkestad.
I enkelte tilfeller kan en få inntrykk av at det ville være lettere for omgivelsene om den som er krenket kunne tilgi og gå videre, forteller hun.
– Det er mange gode grunner til at det kan være svært vanskelig å tilgi. Spesielt gjelder det tilfeller der følelsene av verdighet, trygghet og tillit er grundig rokket ved.
Folkestads erfaring fra Konfliktrådet er at hver sak er unik. Noen av dem som kommer dit kan også ha opplevd alvorlige krenkelser, overgrep eller svik.
– Om man klarer å gå videre og tilgi, kan bero på mange ting, men det handler gjerne om å bli sett og møtt på veien. Ofte hjelper det å ha trygge relasjoner og noen som hører på en, sier filosofen.
Hun sier også at det kan være enda mer forløsende når den som krenket deg våger å se deg i øynene og lytte til det du har å si – og kanskje anerkjenner at dette kan ha vært både vondt og vanskelig for deg.
Andre ganger kommer ikke den etterlengtede anerkjennelsen. Folkestad forteller at det kan være mye kraft i sinne, og at det kan være siste skanse av respekt for seg selv, i en situasjon der en opplever at andre prøver å feie urett under teppet.
– Tilgivelse og forsoning er to forskjellige ting, men man kan ikke forsones uten å ha tilgitt.
Meldinga som snudde situasjonen
Vennskapet var slutt, og Sade hadde mange følelser hun ikke hadde delt med noen. Hun prøvde å sette sammen biter av det hun hadde opplevd og finne et mønster i de ubehagelige hendelsene og situasjonene. Spørsmål om egen skyld begynte å melde seg: Var det hennes feil at vennskapet ble ødelagt? Etter å ha tenkt og grublet i et helt år, forteller hun at hun valgte å sende ei melding til sin tidligere venn. Ei melding som ble viktig for Sade selv.
I meldinga skrev hun at hun ikke har noe vondt å si om venninna, og at hun håpet venninna ikke har noe vondt å si om henne heller. Hun skrev også at om de møtes en gang håper hun at det er greit å si hei. – Jeg skrev også at situasjonen ble dum, og at det ble en tragisk slutt på vennskapet. Jeg sa at det ikke er en unnskyldning, fordi jeg hadde ikke gjort noe galt.
Da Sade hadde sendt denne meldinga, følte hun seg mye lettere.
Brått hadde hun lagt konflikten bak seg. Hun hadde tilgitt. Kanskje var tilgivelsen viktigst for henne selv? Irritasjonen og grublinga slapp i alle fall taket.
– Det er det vanskeligste jeg har tilgitt. Men nå kan jeg tenke på det uten å bli irritert, sier Sade.
