Tiltalt for krigsforbrytelser i Kamerun fra kjellerstue i Norge

Lucas Cho Ayaba — TILTALT: NRK møtte Cho Lucas Ayaba der han bodde i Indre Østfold før han ble siktet og pågrepet av Kripos i 2024. Foto: Christian Ziegler Remme / NRK

Cho Lucas Ayaba (54) har sittet i varetekt i Norge siden han ble pågrepet i september 2024.

Ayaba fremstiller seg selv som en frigjøringsleder. Nå er han tiltalt for medvirkning til krigsforbrytelser, terror og flere bortføringer.

– Han er tiltalt for medvirkning til krigsforbrytelser utført i Kamerun. Tiltalen omfatter flere forhold, blant annet drap, drapsforsøk og bortføringer, sier statsadvokat Carl Fredrik Fari.

– Avviser anklagene

Fari sier at rollen til den tiltale har vært det de beskriver som psykisk medvirkning og arbeidet fra Norge via applikasjoner på mobiltelefonen. 54-åringen er også tiltalt for to terrorhandlinger.

– Det dreier seg om to angrep på sivile arrangementer, sier Fari til NRK.

I forbindelse med tiltalebeslutningen mot Cho Lucas Ayaba har NRK valgt å identifisere ham med navn og bilde.

Identifisering i straffesaker omfattes av Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, hvor det heter at pressen skal være varsomme med identifisering ved omtale av straffbare forhold. Særlig ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, som en tiltale kan være, eller hvis det kan føre til urimelig belastning for noen andre.

Identifiseringen må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan for eksempel være ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, eller når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales.

I denne saken er det snakk om en svært alvorlig tiltale som omfatter krigsforbrytelser, terrorhandlinger og kidnapping. Ayaba har aktivt søkt offentlighet, både gjennom egne kanaler og ved å stille opp i intervjuer med de største norske mediene og utenlandske medier. Hans uttalte politiske motivasjon vil være et naturlig tema i retten, og bidrar til at saken har stor offentlig interesse.

NRK har vurdert belastningen identifiseringen vil kunne påføre Ayabas familie. Selv om Ayaba selv har søkt offentlighet i forbindelse med konflikten, vil omtalen kunne oppleves rammende for hans nærmeste familiemedlemmer. NRK har forståelse for belastningen dette kan innebære, men mener hensynet til allmennhetens informasjonsbehov veier tyngre.

Tiltalte nekter for at han har gjort noe galt. I et håndskrevet brev fra fengslet har han tidligere omtalt saken mot seg som politisk motivert, selektiv og hevngjerrig.

Fra en kjellerstue i Indre Østfold har han styrt en hær som kjemper mot myndighetene i Kamerun.

– Han avviser anklagene mot ham. Han er politisk leder for en organisasjon som har jobbet i lang tid for selvstandighet for en minoritet i Kamerun, som gjennom tiår har vært utsatt for undertrykkelse fra myndighetene, sier forsvarer Morten Engesbak til NRK.

Morten Engesbak forsvarer mannen. Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

I det sørvestlige Kamerun er flere væpnede grupper aktive i et opprør mot Kameruns regjering. Det sentralafrikanske landet har lenge opplevd konflikter mellom de engelsktalende og fransktalende delene.

Då koloniseringa av Afrika først starta vart Kamerun kolonisert av Tyskland i 1884. Landets grenser likna mykje på dagens grenser.
Under første verdskrig vart tysk Kamerun invadert frå begge kantar, både frå britane i Nigeria og franskmennene i området som i dag strekk seg frå Tsjad til Gabon.
Frå 1918 til sjølvstende i 1960 bygde britane og franskmennene to ulike statssystem.
FN styrte avkoloniseringsprosessen, og den britiske delen av Kamerun fekk valet om å bli del av ein kamerunsk føderasjon eller Nigeria. Sterke krefter ønska ein eigen stat.
Det har vore ulike system for utdanning og rettsvesen i Kamerun sidan sjølvstende, og arva frå kolonitida har skapt mykje konflikt.
Kamerun har vore styrt av Paul Biya sidan 1982, ein president som ikkje opnar for politisk opposisjon, og som har slått hardt ned på opprør, mellom anna i det engelskspråklege Kamerun.

Kjelde: NRK og SNL

Konfliktene eskalerte i 2018, da Kamerun ville gjøre fransk til førstespråk i skole og rettsvesen over hele Kamerun.

Ayaba omtaler seg som president for Ambazonia, den selverklærte staten vest i Kamerun, som ingen land i verden anerkjenner.

Han fremstiller seg selv som en frigjøringsleder for den engelsktalende minoriteten i Kamerun.

Rettssaken mot ham er forhåndsberammet til å starte i Oslo tingrett 24. november. Det er satt av tid i rettssal 250 fram til 19. mars neste år.Les også NRK i Kamerun: Den gløymde konflikten med band til Noreg

Ayaba flyktet fra Kamerun til Tyskland i 1998. Han var tysk statsborger da han kom til Norge i 2008.