Mannen, som står tiltalt sammen med ni andre for organisert og ulovlig ulvejakt i Eidskog, ga i dag en fri forklaring i Romerike og Glåmdal tingrett. Han innrømmer å ha felt et dyr, men nekter for at det dreier seg om ulovlig ulvejakt.
– Jeg sto og så på dyret ett, to minutter, og for meg minnet det om en schæfer, sa den tiltalte mannen i 50-årene i retten i dag.
Mannen erkjente å ha skutt allerede i et av de første avhørene som ble gjort med han etter pågripelsen i januar 2025.
Beskrev et «stusslig» dyr ved husveggene
Mannen gav retten en lang og detaljert forklaring om hvem han er som person og hva han bedrev på datoene som er omfattet av tiltalen.
Mannen forklarte at han i utgangspunktet var ute på ordinær revejakt, da han kom over spor av ulv som ledet mot bebyggelse i området.
Av nysgjerrighet valgte han å følge sporene for å se hvor dyret beveget seg.
Han observerte at dyret hadde vært rett ved fem ulike boliger og at det hadde jaktet på en elgkalv uten å lykkes.
Etter flere timers sporing, forklarte han at han plutselig kom over dyret, som lå og hvilte bare 20 meter unna. Mannen reagerte på at det var mulig å komme så nær uten at dyret flyktet og på utseendet.
– Dyret gikk helt ned til bebyggelsen, og det var mulig å komme så nær mens det lå der. Det er ikke normal oppførsel.
– Dette dyret oppførte seg ikke slik jeg er vant til at ulv gjør, sa mannen.
Han forklarte at dyret var lite i størrelse til å være ulv og hadde hvit haletipp.
– Det lignet på en schæfer i fasong og var langt og tynt.
Mannen forklarte at han etter et par minutters tenkning bestemte seg for å skyte og gjorde det. Totalt avfyrte den tiltalte to skudd og konstaterte at ulven, en tispe var død. Han lot dyret ligge igjen og reiste så hjem.
- Både mannen som er tiltalt for å ha skutt ulvetispa og flere av de andre tiltalte mener at det er snakk om ulvehybrider, en blanding mellom ulv og hund.
Strid om organisert jakt
Mens mannen i 50-årene nå har bekreftet fellingen, nekter han for å ha vært med på organisert ulovlig jakt og sier at han ikke kjenner til at de andre tiltalte ha vært det heller.
Han sier at han sammen med noen av de andre har jaktet rev, men at samarbeidet kom i stand ved at flere av dem tilfeldig var i skogen samtidig for å jakte.
Økokrim tegner imidlertid et helt annet bilde.
De mener å kunne bevise, gjennom avlytting og digitale spor, at de ti mennene samarbeidet planmessig om å felle to ulver over flere dager.
Påtalemyndigheten har tidligere i rettssaken understreket at alle ulvelignende dyr uansett er fredet frem til myndighetene fatter et eventuelt vedtak om felling.
Mens Økokrim mener å ha avslørt en profesjonell kriminell gruppe, hevder forsvarerne at påtalemyndigheten har misforstått både skogens språk og hva som faktisk ble skutt.
Leste opp avhør
Siden mannen ikke ønsket å svare på spørsmål fra Økokrim i retten i dag, valgte førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim å lese opp fra mannens tidligere politiavhør.
I avhørene skal mannen ha sagt at han hadde skutt en ulv, og han skal ha forklart at flere personer var involvert tidligere den dagen han skal ha skutt ulv.
Kampen leste også opp fra flere av telefonsamtalene mellom ham og noen av de tiltalte som han mente dreide seg om ulvejakt.
I et av avhørene som ble lest opp for retten sa den tiltalte mannen i 50-årene at det var vemodig å skyte ulven og at han visste det var ulovlig, men at frustrasjonen tok overhånd.
I politiavhør erkjente han ulovlig jakt på ulv, men i retten i dag forklarte han at han aldri burde ha skrevet under på dette.
Han viste til at han var utslitt og hørte dårlig under avhøret, og at det derfor oppsto misforståelser i forklaringen han skrev under på.
Mannen avsluttet sitt vitnemål med å understreke at han aldri har vært med på noen avtale om å jakte ulv.
– Jeg har aldri vært med på organisert jakt på freda rovdyr. Jeg er ikke kjent med at noen av de andre har jakta illegalt.
Han understreket at grunnen til at han de aktuelle datoene i tiltalen, var ute i terrenget for å skaffe oversikt og jakte rev. Da han fulgte ulvespor 7. januar var det for å se hva dyret gjorde ned mot bebyggelsen og fordi han reagerte på oppførselen.
Stor skepsis til myndighetene
Mannen som er tiltalt for å ha skutt en hannulv, uttrykte i retten en grunnleggende skepsis til hvordan norske myndigheter og fagmiljøer forvalter og vurderer ulvebestanden.
Han nekter straffskyld og hevdet i sin forklaring at antallet ulv i Norge systematisk underrapporteres.
Han mener det bevisst settes ut dyr i norsk natur som ikke er rene ulver, men hybrider.
For å underbygge sitt syn viste han til private DNA-prøver som ble sendt til det tyske laboratoriet ForGen.
Han forklarte at disse analysene skal ha påvist en hundeprosent på 55 prosent, noe han mener beviser at dyrene i området er hybrider som ikke faller inn under vernet.
Engasjementet og mistilliten til systemet ble for alvor vekket i tidlig på 2000-tallet, da hans egen hund ble tatt av ulv rett ved familiens hjem, forklarte han.
Han sa at myndighetenes håndtering av hendelsen ble et vendepunkt for ham, og at han siden den gang har stilt seg svært kritisk til rovdyrpolitikken og forvaltningen.
Han mener også at hannulven som han er tiltalt for å ha drept, er blitt observert i live og registrert etter det påståtte skuddtidspunktet.
I sin forklaring sa han at han ikke kjente så godt til alle de tiltalte.
Han forklarte at jegerne hadde sitt eget kodespråk og egen sjargong og at det er langt fra ord til handling.
Han var også klar på at han kun hadde deltatt på revejakt de dagene som Økokrim det har foregått ulvejakt.
Han avsluttet med å si at «det er de som tør å utfordre etablerte sannheter som bærer verden fremover».
- Forrige uke forklarte den første av de ti tiltalte mennene seg. Han nekter for å ha deltatt i ulovlig jakt og sa han hadde for mye å tape.
