– Selv om viruset ikke er like farlig som det var i starten, er covid-19 fortsatt et betydelig helseproblem, mener professor Ziyad Al-Aly.
Nå advarer han om at viruset etterlater seg en skjult bølge av kronisk sykdom i befolkningen.
– Det er som russisk rulett. Det er alltid en sjanse for at du får senskader, mener toppforskeren.
Amerikaneren regnes som en av verdens ledende eksperter på langtidseffektene av covid-19.
Al-Aly var blant de første forskerne i verden som publiserte store studier, som viste at covid-19 ikke bare er en luftveissykdom, men en sykdom som kan gi senfølger i nesten alle kroppens organer.
I 2024 ble han kåret til en av de 100 mest innflytelsesrike personene innen helse av magasinet TIME.
NRK møtte Al-Aly da han nylig holdt et foredrag på Legenes hus i Oslo.
– Ikke uten konsekvenser
– Koronaviruset er ikke harmløst. Det angriper cellene på innsiden av blodårene, skaper betennelse og kan føre til mikroskopiske blodpropper, sier professoren.
Selv om både viruset og sykdommen har blitt langt mildere for de fleste av oss, mener han det er grunn til å være på vakt.
I den tidlige fasen av pandemien viste forskning at covid-19 var opptil fem ganger så dødelig og alvorlig som en vanlig sesonginfluensa.
Ifølge Al-Aly er covid-19 i dag omtrent halvparten så alvorlig i akuttfasen som det var i starten.
– Det betyr likevel ikke at sykdommen er uten konsekvenser, sier han.
– Hyppig smitte øker risikoen
Al-Aly trekker fram to avgjørende egenskaper ved koronaviruset, som gjør at totalrisikoen for befolkningen fortsatt er høy:
- Hele året: Influensa rammer nesten utelukkende om vinteren. Covid-19 er derimot et virus som sirkulerer og smitter befolkningen gjennom alle fire årstider.
- Smittehyppighet: Folk får i gjennomsnitt influensa omtrent hvert femte år. Til sammenligning risikerer man å bli smittet av covid-19 så ofte som én gang i året.
– Siden folk blir smittet så ofte, fører det samlet sett til at mange i befolkningen fortsatt blir langvarig syke og plaget, forklarer professoren.
Al-Aly advarer mot å tro at det er ufarlig å bli smittet av covid-19 på nytt, selv om du har hatt det før.
– Hver gang du blir smittet, tar du en ny sjanse. Enten kan du utvikle ny long covid som du ikke hadde fra før, eller du kan oppleve en forverring av eksisterende senfølger, forteller han.
FHI: – Ingen bølge av kronisk sykdom
Covid-19 har lenge vært koblet til senskader i blant annet hjernen og hjerte- og karsystemet.
Siden pandemien rammet i 2020, har det dukket opp signaler om at noe har skjedd med nordmenns helse.
- Antall legebesøk for hukommelsesforstyrrelser har økt kraftig, også blant barn i alderen 5–14 år.
- Antall legebesøk for utmattelse har skutt i været. Norsk forskning tyder på at covid-19 kan være en viktig årsak til det rekordhøye sykefraværet i Norge.
- Etter 50 år med nedgang i dødsfall fra hjerte- og karsykdommer, stagnerte utviklingen plutselig i 2021.
- Bruken av legemidler mot hjerte- og karsykdom har skutt i været blant unge helt ned i 18-årsalderen i både Norge og Sverige.
Folkehelseinstituttet mener derimot at covid-19 ikke fører til en sykdomsbølge blant nordmenn.
– Vi ser ikke tegn til noen bølge av kronisk sykdom i den norske befolkningen, som kan knyttes til gjennomgått covid-19, sier fagdirektør for overvåking i FHI Preben Aavitsland.
– Hvordan stiller FHI seg til påstanden om at hver infeksjon utgjør en ny risiko for å utvikle senskader?
– Fortsatt forekommer det langtrukne sykdomsforløp med for eksempel utmattelse, konsentrasjonsvansker eller hodepine etter covid-19, men den enkeltes risiko for et slikt forløp er blitt mindre nå som vi alle har noe immunitet mot SARS-CoV-2, mener fagdirektøren.
Rekordmange legebesøk og økt sykefravær
NRK har hentet ut oversikt over hvor mange som faktisk går til fastlegen med symptomer på utmattelse.
Antallet har eksplodert etter pandemien og fortsetter å øke også i 2026.
Tallene er hentet fra Folkehelseinstituttets overvåkingssystem NorSyss, som brukes til å følge med på omfanget av sykdom i befolkningen.
Grafikken nedenfor viser utviklingen de siste årene. For 2026 er det gjort et estimat, basert på utviklingen så langt i år.
Sykefraværsstatistikken for 2. kvartal i år fra Nav viser den samme utviklingen:
Antall tapte dagsverk som følge av utmattelse har økt dramatisk etter at pandemien brøt ut.
Etter en liten nedgang i fjor er sykefraværet nå nær rekordhøyt.
Mer enn 380.000 dagsverk gikk tapt som følge av utmattelse i løpet av 2. kvartal i år – mer enn en dobling fra før pandemien.
Aavitsland i FHI mener derimot at økningen i sykefravær og legebesøk ikke kan brukes til å si noe om risikoen for å utvikle senfølger av covid-19.
– Tallet man finner, kan skyldes at flere i befolkningen har dette symptomet, at legebesøk for dette symptomet er blitt vanligere, kanskje samme personer mange ganger, eller at legene har endret bruk av noen symptomkoder, sier fagdirektøren.
Økningen i sykefraværet kan skyldes at flere som har hatt langvarige plager de selv eller andre mener skyldes covid-19, nå blir sykmeldt, ifølge Aavitsland.
En OECD-rapport slår derimot fast at nye tilfeller av long covid vil skape en betydelig belastning for økonomien det neste tiåret.
Selv om forekomsten av senskader ikke er like høy i dag, vil de direkte helseutgiftene til å behandle tilstanden, beløpe seg til rundt 100 milliarder kroner i året.
– Elefanten i rommet
Nylig fortalte NRK om en ny norsk studie som viser at covid-19 er koblet til økt risiko for en umerkelig, kronisk skade på hjertet. Forskerne har funnet et urovekkende signal i blodet til tusenvis av nordmenn etter pandemien.
Al-Aly mener studien passer inn i et tydelig mønster som også observeres i USA og EU, og at koronaviruset er «elefanten i rommet» som ikke kan ignoreres.
– Mye av denne hjerteskaden er subklinisk, det vil si skjult – spesielt hos yngre personer. Små skader kan over tid, og ved gjentatte infeksjoner, akkumuleres og føre til mer alvorlig, klinisk sykdom, forklarer Al-Aly.
Heller ikke her er Aavitsland i FHI enig med professoren.
– På befolkningsnivå ser vi ikke noen urovekkende økning av hjertesykdom som kan settes i sammenheng med covid-19, sier han.
Aavitsland viser til en studie blant 4.5 millioner dansker.
– Studien fant litt økt risiko for blodpropp i leggene og lungene og for hjerterytmeforstyrrelser de første par årene etter smitte, men ikke for hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer.
Ifølge Aavitsland foregår mye forskning på feltet.
– Enkelte studier har funnet biologiske markører som kan gi grunnlag for videre undersøkelser. Samtidig er det viktig å understreke at slike funn ikke nødvendigvis betyr at personer vil utvikle sykdom eller helseproblemer senere.
– Ser bare toppen av isfjellet
Professor Al-Aly mener helsemyndighetene i både Norge og resten av verden har for snevert fokus når de vurderer pandemiens konsekvenser.
– Politikerne ser bare toppen av isfjellet – det som er umiddelbart synlig for dem, slik som akutte sykehusinnleggelser og dødsfall, mener forskeren.
Samtidig beskriver han dagens overvåkingssystemer for smittsomme sykdommer som antikvariske.
– De ble utformet på 1960- og 70-tallet og fanger overhodet ikke opp hva som skjer etter flere måneder. Den lange halen av kronisk sykdom blir dermed helt usynlig i beslutningstakernes statistikker, sier Al-Aly.
Aavitsland avviser kritikken.
– Vi deler ikke denne vurderingen. FHI følger utviklingen i befolkningens helse gjennom helseregistre, helseundersøkelser, kohorter og overvåkingssystemer som omfatter langt mer enn akutte innleggelser og dødsfall.
Han viser til Folkehelserapporten, som han mener viser at det ikke er noen tegn til en økning i kronisk sykdom i den norske befolkningen.
Etterlyser luftrensing
Al-Alys råd til helsemyndigheter verden over er å oppdatere overvåkingssystemene slik at kroniske senfølger fanges opp og kan håndteres.
Samtidig etterlyser han investeringer i infrastrukturen.
– Å investere i bedre ventilasjon og luftrensing i offentlige bygg, skoler og universiteter er et overkommelig og effektivt tiltak for å redusere smitterisikoen i årene som kommer.
Al-Aly drar en parallell til jordskjelvet i San Francisco i 1906.
– Den gangen endret man bygningsstandardene for å gjøre hus jordskjelvsikre. På samme måte må vi lære at luftbårne virus er en reell trussel.
– Mange vil bli bekymret når de hører om dette. Hvordan mener du folk skal forholde seg til viruset?
– Hvis du befinner deg på et svært stappfullt eller trangt sted innendørs der folk sitter og hoster, kan det være klokt å forsøke å unngå situasjonen. Motgiften mot frykt er god og nøktern informasjon, slik at man selv kan ta fornuftige valg i hverdagen uten at det hemmer livskvaliteten, avslutter Al-Aly.
«Long covid»: – Flere hundre tusen rammet