Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sitter på et møterom på Tromsø lufthavn.
Han tar frem et kart.
Han legger det på bordet, og peker.
– Her er Barentshavet, med omtrent 200 meter snittdybde.
Så flytter han pekefingeren til andre siden av Eggakanten med Bjørnegapet, rett sør for Svalbard.
– Her, sier han, og plasserer pekefingeren ned på det nordlige Atlanterhavet.
– Her er snittdybden på 2000 meter.
Kartet er laget av Norsk polarinstitutt. Sandvik forteller at han alltid har det med seg i lommeformat når han reiser ut for å møte allierte.
Og at det blir stadig viktigere.
Britene bruker også dette kartet, som viser havbunnen og dypet i nordområdene.
– Det henger på veggen i sikkerhetsbriefene i Storbritannia, forteller forsvarsministeren.
I fjæresteinene
Sentralt i lommekartet til forsvarsministeren, omringet av streker og dybder, ligger den norske øygruppa Svalbard.
For dem som bor der, er ikke storpolitikken abstrakt - den merkes i hverdagen.
Noen uker etter møtet i Tromsø blir det russiske skipet «Professor Moltsjanov» arrestert i Barentsburg. Et ukrainsk selskap har brukt den norske domstolen til å ta beslag i et fartøy etter annekteringen av Krym i 2014.
Dagen etter at sysselmesterens mannskaper går om bord, velges Lina Vikaune (18) og Ida Maudal (17) til leder og nestleder for ungdomsrådet i Longyearbyen.
De kjenner på den samme følelsen: at krigen i Ukraina plutselig har kommet opp i fjæresteinene i lokalsamfunnet deres, ei øygruppe med under 3000 innbyggere.
– Når ting som dette skjer, skaper det en utrygghet som mange føler på. Man merker at konflikten ikke er så langt unna, men faktisk bare rett utenfor døra di. Det kan være skummelt, sier Vikaune.
Spiller seg ut i Arktis
– Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg bruker omtrent 50 prosent av arbeidstiden min på medier nå, sier Terje Aunevik (V).
Lokalstyrelederen spaserer langs Longyearbyens karakteristiske spisse og fargerike trehus. Seinhøsten kommer tidlig til Svalbard. Bak ham ligger snøen som et teppe over Platåfjellene på andre siden av Adventfjorden.
Han forteller om en voldsom økning i interessen for Svalbard etter at Russland invaderte Ukraina. Og enda mer etter at Donald Trump begynte å se nordover, med trusler om å overta Grønland.
– Det er i hovedsak drevet av utenlandske medier, forteller Aunevik.
– De har ofte et litt annet perspektiv når de kommer hit enn vi har i Norge. Her har vi et etablert forhold til Svalbard.
Kjernen i interessen er sikkerhetspolitikk.
– Den har gjerne sitt utspring i andre fysiske områder enn Svalbard, nemlig Ukraina. De har ofte en teori om at det spiller seg ut her i Arktis, forteller Aunevik.
– Natos øyne
På Tromsø lufthavn er betydningen av Arktis mer enn bare teorier for den norske forsvarsministeren.
For 20 år siden var interessen for nordområdene lunken blant Nato-land.
Det var da daværende utenriksminister, nå statsminister, Jonas Gahr Støre, begynte å ta med seg kartet i internasjonale møterom - for å understreke at Norge er Natos øyne og ører i nord.
Tradisjonen har norske statsråder fortsatt med. Samtidig har situasjonen i verden endret seg.
– Når jeg har med meg dette kartet til våre allierte, så er det for å minne om den strategiske betydningen av våre nærområder, sier Sandvik.
Én ting er krigen i Ukraina og et farligere Russland, som har et av verdens største atomvåpenarsenal ikke langt unna grensa til Norge.
Dette er et faktum, og Sandvik viser til at dette er kjernen i norsk sikkerhetspolitikk i dag.
Men en annen ting Tore O. Sandvik er opptatt av, og som de siste årene har endret dynamikken i nord, er det svenske og finske Nato-medlemskapet.
– I en krigssituasjon vil Putin i Østersjøen være omringet av Nato, fra topp til bunn, sier Sandvik.
Fra før er Putin innestengt i Svartehavet med flåten sin, fordi Tyrkia og Nato kontrollerer Bosporos-stredet.
– Dermed blir Kolahalvøya enda viktigere for Russland og Putin, sier Sandvik.
NRK har spurt Natos hovedkvarter i Norfolk i Virginia om hva Sverige og Finlands Nato-medlemskap har ført til for Barentshavets betydning. Denne delen av Nato har som hovedoppgave å sikre Nord-Atlanteren og Arktis.
Vi har fått følgende svar:
Finlands og Sveriges tilslutning har ytterligere styrket Natos posisjon i regionen og tilført alliansen ytterligere arktisk ekspertise, kapasiteter og strategisk dybde.
Det er der kartet kommer inn. Hele alliansen er opptatt av at de russiske ubåtene ikke skal klare å komme seg usett ut av det grunne vannet.
Kommer de seg dit, blir de nesten umulige å oppdage.
– Hvis Russland etablerer kontroll over de arktiske havområdene, for fri utseiling fra Kola for sine ubåter med kjernevåpenkapasitet, er alliansen på et dårlig sted, sier Sandvik.
Kontakten ble borte
Barentsburg, der «Professor Moltsjanov» ligger i arrest, er 40 kilometer fra Longyearbyen.
Som barn brukte Lina og Ida i ungdomsrådet ofte å møte barna i den russiske bosettingen. Det var en god kontakt gjennom kulturskolen. Om vinteren ble det også arrangert skuterturer for familier til Barentsburg. Og barnekoret deres brukte å komme til Longyearbyen for å synge.
– Vi hadde et avslappet forhold til dem, sier Lina Vikaune.
Nå er det ingen kontakt lenger, mellom Svalbards to største bosettinger.
– Spitsbergen er ei lita øy. Vi er få mennesker, og når man ikke lenger har kontakt med den delen av befolkningen, føles konfliktene i verden nærmere, sier hun.
Ida Maudal forteller at de har sympati med barna i Barentsburg.
– De var vant til å komme hit til Longyearbyen med feiring, glede og samarbeid. Nå står de utenfor, ved siden av den allerede store påkjenningen av krigen, sier hun.
De to unge kvinnene understreker at de snakker på vegne av seg selv, og ikke på vegne av ungdomsrådet.
Hvis situasjonen tilspisser seg og familier blir redde for evakuering, frykter Maudal at flere vil flytte fra øya.
– Selv om det er usannsynlig er det en påkjenning for mange, sier hun.
Sandvik: USA har ikke venner
Det blafrer i arkene på bordet idet Sandvik blar mellom andre kart over nordområdene, som Polarinstituttet har laget. Noen fra andre vinkler, andre med arktiske ruter og sjøkabler.
Kartene han holder i hånda er helt avgjørende, mener han. For å holde Nato-alliansen sammen.
– Tror du USA noen gang kommer til å forlate Nato?
– Nei.
– Hvorfor det?
– Den største trusselen mot USA er Kolahalvøya, og verdens største atomvåpenarsenal som er plassert der.
– Så kartet er en viktig grunn til at USA ikke forlater Nato?
– Ja, sier Sandvik.
Og utdyper:
– USA har ikke venner. De har interesser. Og de har egeninteresse i disse områdene.
Det samme mener han gjelder våre andre allierte. Slik som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Sandvik føler seg sikker på at de synes nordmenn er hyggelige, men det er ikke derfor de ville kommet oss til unnsetning i Arktis.
NRK har spurt Nato i Norfolk i Virginia også om kartets betydning for USA. Det svarer de at dette ikke ligger på deres bord, men at området er avgjørende for Natos avskrekking og forsvar, samt for «motstandskraften og velstanden i alle våre samfunn.»
Forsvarsministeren sier at atomvåpnene på Kolahalvøya neppe peker mot Tromsø eller Oslo. De peker etter alt å dømme mot USA, og våre andre store Nato-allierte.
– Alle våre allierte vil komme Norge til unnsetning. Og det er ut fra egeninteresser, sier han.
Samtidig er forsvarsministeren enig med Ida Maudal i ungdomsrådet i at det er usannsynlig at Russland vil forsøke å ta kontroll over Svalbard slik verden ser ut nå.
– Norge har hatt som slagord «high north, low tension». Og vi opplever også at Putin vil minimere spenning i nord, blant annet fordi han har mer enn nok med kampen mot Ukraina. Samtidig vokser den strategiske betydningen av dette området, og blir viktigere for Russland, sier Sandvik.
Russland vil bygge opp
Når Tom Røseth er på jobb, underviser han studenter med blant annet kartet fra Norsk polarinstitutt. Men den uken «Professor Moltsjanov» ble tatt i arrest i Barentsburg, var hovedlæreren ved Forsvarets høgskole på en privat reise.
Til Svalbard.
– Det var litt spesielt, humrer han.
– Men noen gang skjer det spennende ting når man er på tur.
Vi spør ham om kartet forsvarsministeren drar med seg overalt – kartet Sandvik mener sikrer at USA aldri forlater Nato.
– Er du enig?
– Jeg vil ikke være så bastant på det. Men jeg støtter vurderingen av at dette er av sterk amerikansk interesse. Russlands nukleære kapabiliteter er noe USA må hensynta, til tross for Trump-administrasjonens lefling med Putin-regimet, sier Røseth.
Han er enig med Tore O. Sandvik i at Sveriges og Finlands medlemskap i Nato har gjort Barentshavet enda viktigere.
– Når krigen i Ukraina er over vil Russland øke sin militære tilstedeværelse langs alliansens nordlige områder, sier Røseth.
Stoler på Nato
Den russiske bosettingen på Svalbard har vært til stede i over 100 år. Sånn sett er ikke kald krig og frykten for en større krig noe Svalbard ikke har vært med på før.
Når sysselmester Lars Fause ser kartet til Norsk polarinstitutt, ser han et smykkeskrin av problemstillinger og historiske hendelser.
– Vi har en lang historikk i nord. Ro og stabilitet har vært målet. Det skal vi fortsette med, sier han.
Å få forsvarsministeren til å snakke om hvor viktig Svalbard er for Nato, er ikke enkelt. Men han er klar på at Arktis har fått økt sin sikkerhetspolitiske betydning.
Sandvik mener dynamikken i dette området kommer til å være veldig avgjørende for sikkerhetspolitisk tenkning, i mange år framover.
– Det betyr vel at Svalbard ikke er uten betydning for sikkerheten til hele alliansen?
– Svalbard er en del av Norge og dermed også en del av Nato, svarer Sandvik.
– Men hva betyr Svalbard for sikkerheten til alliansen?
– Vi vil, sammen med våre allierte, forsvare hver millimeter av våre landområder. Også Svalbard, og alle steder i Norge.
– Så Nato ville vært villige til å forsvare Svalbard?
– Selvsagt. Nato har artikkel 5, og kommer til å forsvare ethvert angrep på alliansen.
– Er grunnen til at du svarer litt kort, at øygruppa er avmilitarisert, og at du ikke ønsker å provosere Russland ved å snakke om Svalbard i den konteksten?
– Det må jeg korrigere, for Svalbard er ikke demilitarisert. Det finnes hensyn vi skal ta på Svalbard knyttet til hvordan man bygger baser eller fortifiserer. Men Svalbard er ikke demilitarisert. Svalbard er en del av Norge og dermed også en del av Nato, svarer Sandvik.
– I krig kan Norge både individuelt og kollektivt iverksette forsvarstiltak. Eller hvis trussel om krig skulle foreligge.
– Ei lys fremtid
Friminuttet er snart over i skolegården ved Longyearbyen skole – 957 kilometer nord for statsråden og kartet.
Selv om verden er både skremmende og urolig, og selv om det er mange ting å være bekymret for, tror Lina Vikaune at alt blir bra.
Til slutt.
– Jeg tror ikke det blir å skje noe tragisk eller drastisk. Jeg tror Svalbard har ei lys fremtid, og blir under norsk suverenitet i overskuelig fremtid.
