To menn som smiler
Heaika Somby og Erik Somby er fettere. De var på tur i Øvre Anárjohka nasjonalpark da de fant pilspissen fra mellom 1000-1400 tallet. Foto: Heaika Somby / Privat

Loga sámegillii.

Fetterne Heaika Somby og Erik Somby Iversen var på en beinhardvillmarksekspedisjon i Øvre Anárjohka nasjonalpark.

Det som egentlig skulle være en tur for fiske og innhenting av videomateriale til YouTube–kanalen High North Extreme Expeditions, endte med en oppdagelse som fikk arkeologene til å juble.

Mens Heaika Somby gikk og undersøkte den spesielle naturen i Anárjohka i Finnmark, oppdaget han to fangstgroper.

Fangstgrop
Foto: Heaika Somby / Privat

Det var riktignok ikke det som overrasket han mest.

– Mens jeg gikk sparket jeg bort i noe som jeg trodde var en spiker, jeg trodde ikke mine egne øyne når jeg så hva det var, sier Heaika.

Pil
Her er pilspissen ved siden av en fyrstikkeske for å måle den. Foto: Heaika Somby / Privat

Det lå en eldgammel pilspiss på bakken rett under torva.

– Da ropte jeg på fetteren min for å komme og se, ler Heaika.

Etter turen tok Heaika kontakt med arkeologer i Troms fylkeskommune og Finnmark –fylkeskommune for å fortelle om hans spesielle funn.

– Best bevarte pilen

Ved Universitetet i Tromsø hvor pilen til slutt havnet, har professor Ingrid Kristine Sommerseth gjort en undersøkelse.

– Den er fra 1100–tallet. Dette er den best bevarte pilen jeg har sett fra den tiden. Den er nesten som ny, sier hun.

Ingrid Kristine Sommerseth , professor
Ingrid Kristen Sommerseth er professor i arkeologi ved Universitetet i Tromsø og har undersøkt pilspissen. Foto: Privat / Privat

Senere skal hun måle og veie den og måle jerninnholdet.

Hun er også instituttleder ved Norges arktiske universitetsmuseum. Det er de som tar vare på slike funn i Nord-Norge

Sommerseth har sammenlignet med alle andre funn i området, og disse er fra 1100-tallet de også. Det er veldig mange slike piler i Kautokeino området.

Det er typisk jegere og reingjetere som finner slike piler, forklarer hun.

Hun forklarer at slike kan bli funnet på høyfjellet i Troms og på Finnmarksvidda i områder etter varmeperioder når snøflekkene smelter og etter regnperioder der det er tørket opp.

– Da kan man finne og se slikt, sier hun.

– Unikt funn

Også kollega ved Universitetet i Tromsø, professor Bjørnar Julius Olsen, sier at dette er et usedvanlig fint funn.

Bjørnar J. Olsen på Noiddiidčearru i Varangerhalvøya nasjonalpark
Bjørnar Julius Olsen er professor i arkeologi ved Universitetet i Tromsø. – Det er sjelden man finner et stykke som denne, sier Olsen. Foto: Knut-Sverre Horn

– Pilen er av jern og vanvittig godt bevart, og er i så måte et unikt funn. Jeg kjenner veldig få som er eksakt lik denne her, sier Olsen.

Han har ikke sett annet enn et bilde av pilen, i motsetning til Sommerseth som har undersøkt den.

Håper pilspissen blir utstilt

Heaika forteller at han alltid har vært interessert i historie og samisk historie og sier at folk vet ikke så veldig mye om hva som foregikk i Anárjok i gamle dager.

Blant annet hvem menneskene var som oppholdt seg der, hva slags klær de brukte, språk og hvor mange som deltok i villreinjakt.

To menn som ser i kamera
Egentlig skulle de bare fiske og filme til en YouTube-kanal. I stedet endte Heaika Somby og Erik Somby Iversen opp med å gjøre et arkeologisk funn av de sjeldne. Foto: Heaika Somby / Privat

– Jeg er veldig nysgjerrig når det gjelder historie og jeg håper at pilspissen blir utstilt i det nye planlagte samiske museet i Karasjok.

Funn på offersteder også

Sommerseth sier at slike pilspisser var til den spesialiserte fangsten hos samer.

– Samer var spesialisert på villreinfangst. Ja dette er et samisk funn, forklarer professoren om pilen.

Slike er også funnet på offersteder og samiske boplasser.

Ingrid Kristine Sommerseth, professor i arkeologi ved UiT
– Jeg synes dette er årets funn i Finnmark. Den er så godt bevart. Det er noe av det fineste jeg har sett detaljmessig, sier hun. Foto: Privat / Privat

Den Norrøne bytte- og handelsøkonomien var avhengig av at samene fangstet og handlet slik at de fikk pels og rovdyrfangst.

Det kunne være hermelin fra røyskatt, ekornskinn, gaupeskinn til markedene i Sør–Skandinavia og kongedømmer i Europa for eksempel. Gevir og horn kunne også bli brukt til redskap og til kamproduksjon.

– Bommet på byttet

Kollega professor Bjørnar I. Olsen sier at funn av slike godt bevarte piler neppe skyldes at man bare kastet fra seg en pil, eller levnet den igjen.

Istedenfor er det gjerne bortskutte piler, der jegeren har bommet på byttet eller ikke truffet så godt at byttet har løpt av gårde.

– De her spissene er vanlige i de nordlige samiske områdene. I Norge, Nord-Finland og østover på Kolahalvøya i Russland kjenner man lignende spisser, sier han.

Lars Monsen og Bjørnar J. Olsen på Noiddiidčearru i Varangerhalvøya nasjonalpark
Lars Monsen og professor i arkeologi, Bjørnar J. Olsen, på Noiddiidčearru i Varangerhalvøya nasjonalpark Foto: Knut-Sverre Horn

Slike piler kan ha blitt laget av samene selv. Fra boplasser i Sør-Varanger og Øvre Pasvik er det en rekke funn av jernslagg.

Dette er restprodukter som vitner om at man har smidd og drevet og bearbeidet jern, slik at man har fått ferdige redskap, som piler og kniver, sier Olsen.

OBS: Det er innleveringsplikt på gjenstander før 1537. I Finnmark skal disse leveres til Finnmark fylkeskommune, og om det er samiske funn så skal de innleveres til Sametinget. Mynter før 1650 er også innleveringspliktig.