Da Iran-krigen startet i april, angrep USA flere tusen mål. Men de klarte ikke å ødelegge Irans evne til å kontrollere Hormuzstredet.
Rundt 20 prosent av verdens olje fraktes gjennom stredet, og i mange tiår har Iran brukt store ressurser på å sikre kontroll over det.
I denne saken kan du lese om:
- Mulig Hormuz-avgift
- Dyr militæreskorte
- Trumps to andre alternativer
- Godt, gammeldags diplomati
- Mellomvalget i november
I begynnelsen av uka forsikret Trump verden om at stredet var åpent og kontrollert av USA, men etter angrep mot flere skip, stoler ikke skipsfarten på dette.
Siden tirsdag har nesten ingen skip passert gjennom stredet.
Hormuz-avgift?
President Trump har kommet med voldsomme trusler om å angripe kraftverk, broer og veier dersom Iran ikke åpner stredet.
Men amerikanske fagfolk tviler på om Hormuzstredet vil bli åpnet for internasjonal skipstrafikk slik det var før. Det sier seniorkorrespondent for diplomati og utenrikspolitikk i New York Times, Steven Erlanger, til NRK.
– Jeg tror ikke Iran noen gang vil gi slipp på tanken om å kontrollere sundet, ettersom de når som helst i fremtiden kan forstyrre skipsfarten hvis de ønsker det.
Erlanger tror derfor Iran og nabolandene kan komme til å innføre en avgift for skip som vil passere.
– Det er ingen vei tilbake. Oman og Iran – med hjelp fra Qatar – kan finne en løsning for sundet. De trenger ikke å kalle det bompenger, de kan kalle det en miljøavgift eller nesten hva som helst annet, men jeg antar at det er dit vi er på vei.
Erlanger mener det strider mot folkeretten om sundet ikke lenger har fri ferdsel.
– Men de kan finne en måte å omgå dette på, legger han til.
Dårlig avtale
Den midlertidige våpenhvileavtalen Iran og USA forhandlet fram i juni har kollapset.
Det betyr at skip som venter på å seile gjennom Hormuz, igjen blir liggende og vente. Det skaper problemer i verdensøkonomien, først og fremst i form av en økt oljepris.
Dersom USA skal sikre trygg passasje for skip, må de sørge for svært kostbar og omfattende militær eskorte.
Ifølge Wall Street Journal trengs det to amerikanske krigsskip for å eskortere hvert tankskip, og minst tolv militære skip for å eskortere en konvoi.
Trump har de siste dagene beordret angrep mot militære installasjoner nær stredet for å tvinge Iran til å åpne det, men til ingen nytte. Det er det en klar grunn til, ifølge Steven Erlanger i New York Times.
– Avtalen som førte til våpenhvilen var svært dårlig utformet. Den var på en måte utformet i Irans favør for å sikre våpenhvilen Trump ønsket seg. Den ga rom for ulike tolkninger av hva som skal skje med Hormuzstredet.
Iran kommer ikke til å gi slipp på en viss kontroll over stredet, tror Erlanger.
– Og hvis amerikanerne insisterer på å presse på, kan vi nå stå overfor en svært langvarig konflikt.
Bombing eller bakkestyrker
USA har trolig bare to andre militære alternativer nå: Trappe opp luftangrepene eller starte en bakkeinvasjon.
Trump forsøker allerede det første: Å øke presset på Iran ved å trappe opp amerikanske luftangrep.
Han har truet Iran på denne måten før, for deretter å gå tilbake til diplomatiske metoder. Det er ikke sikkert dette kommer til å virke. Iran er vant til å forsvare seg mot slike angrep og er godt forberedt.
Å sette inn amerikanske bakkestyrker i Iran ville være svært upopulært på hjemmebane, ikke minst i et valgår. Dersom USA forsøker å ta kontroll over Hormuzstredet fra bakken, vil en svært stor og kostbar bakkeoperasjon være nødvendig.
Spesialstyrkene i den iranske revolusjonsgarden teller 190.000 og har forberedt seg på en slik invasjon lenge.
– Dette er dårlig ledelse
Iver Neumann, statsviter og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, mener Trump har ett alternativ til: Godt, gammeldags diplomati.
– Amerikanerne bruker jo ikke det fantastiske instrumentet som diplomati er. Trump vil bruke venner og slektninger i stedet, så han støtter seg på golfkompiser og svigersønner, som er forretningsfolk og ikke har noen diplomatisk erfaring, sier Neumann og legger til:
– Det betyr at de avtalene som gjøres, de henger jo i løse luften.
Neumann mener Trump burde ta rev i seilene og be om råd i sitt eget utenriksdepartement.
– Det ville være mitt forslag hvis jeg var hans rådgiver. Det er jo komisk at han ble valgt på et løfte om at han ikke skulle ha lange, endeløse kriger.
– Har de egentlig militær kapasitet og evne til å føre denne krigen?
– Jeg vet ikke hvor lenge de kan holde på, men det som er helt sikkert, er jo at de har brukt et enormt antall raketter, som skulle vært i reserve andre steder.
Iran gambler på mellomvalget
De siste dagene har oljeprisen økt. Det bekymrer amerikanere som skal velge nye kongresspolitikere i november.
Kanskje kan den trusselen få slutt på krigen, men Steven Erlanger er ikke så sikker når NRK spør hvor lenge han mener USA har råd til å fortsette.
– Irans veddemål er at Trump vil bli svekket av mellomvalget og at de bare trenger å overleve fram til det.
Samtidig er ikke Erlanger sikker på om Trump bryr seg og mener presidenten virker nær uvitende om utfordringene mellomvalget kan medføre.
– Men det er ingen tvil om at MAGA-bevegelsen, basen til Det republikanske partiet, er svært plaget av denne krigen.
Iran har også tid til å kjempe imot for å beholde kontrollen over Hormuzstredet. I løpet av våpenhvileperioden har de klart å frakte ut en god del olje fra landet.
– Jeg tror Iran kan tåle belastningen. De har allerede tålt ganske mye, mener Steven Erlanger.
Liker du å følge med på det som skjer i verden. Følg utenriksredaksjonens podkast her: