Den nye tollen omfatter rundt 99 prosent av all import til USA.
Varer som er ilagt såkalte sektorspesifikke tollsatser er unntatt, skriver nyhetsbyrået AP.
Tollen trer i kraft i dag, fredag 24. juli – samme dag som en eksisterende global toll på 10 prosent utløper.
USA begrunner den nye tollsatsen med at Norge og rundt 50 andre land, ifølge det amerikanske handelsdepartementet, ikke har tilfredsstillende forbud mot import av varer som er produsert ved hjelp av tvangsarbeid.
– Vi mener at påstanden er feil og er sterkt uenig i denne beslutningen, sierutenriksminister Espen Barth Eide til NRK.
Han reagerer også på at Norge og EU behandles ulikt.
Erstatter global tollsats
I februar innførte USA en global midlertidig toll på 10 prosent på import fra alle land, som skulle vare i 150 dager.
President Donald Trump innførte i utgangspunktet en straffetoll som varierte fra 10 til 50 prosent på alle varer fra alle land, men dette ble slått ned på av USAs høyesterett.
Dommerne mente Trump ikke hadde rett til å bruke en kriselov fra 1977 til å innføre toll.
Kriseloven gir presidenten adgang til å gripe inn ved internasjonale økonomiske krisesituasjoner, uten å gå den normale veien gjennom Kongressen.
Straffetollen ble dermed opphevet og erstattet med en global 10 prosent-toll, hjemlet i handelsloven fra 1974 og dens paragraf 122.
Dersom denne siste tollen skulle gjelde utover 150 dager, må dette vedtas av Kongressen. Der er det ikke flertall for Trumps tollpolitikk, heller ikke hos Republikanerne.
Trump-administrasjonen varslet derfor nye tolltiltak.
Nå har altså USAs handelsrepresentant Jamieson Greer kunngjort en ny tolltype med nye satser og ny begrunnelse.
Greer har fullmakt til å innføre toll mot land som driver «urimelig handel med USA». Dette er hjemlet i paragraf 301 i den før nevnte handelsloven.
Paragrafen gir presidenten muligheten for å ilegge toll på varer og innføre sanksjoner mot land som anses å ha en «uberettiget», «urimelig» eller «diskriminerende» handelspraksis.
Ifølge Greer har USA i nesten 100 år hatt forbud mot import av varer som er produsert gjennom tvangsarbeid, og håndhever forbudet strengt.
– Dagens beslutning vil starte å rette opp noe som både er brudd på menneskerettighetene og skjevhet i handelen, og dermed forbedre forholdene for arbeidstakere over hele verden, heter det i en pressemelding sendt ut fra Greers kontor.
Etter en undersøkelse av over 60 land om tvangsarbeid i forsyningskjeder, konkluderte handelsdepartementet i juni med at Norge er ett av landene som gjør for lite for å stanse import av varer laget med tvangsarbeid.
Greer foreslo at Norge får en tollsats på 12,5 prosent. EU-land får 10 prosent.
Sterkt uenig i begrunnelsen
Den norske utenriksministeren er mildt sagt uenig i konklusjonen.
Dette er tydelig formidlet både muntlig og skriftlig til Greer, ifølge utenriksministeren.
Eide befinner seg i Manila på Filippinene, der han deltar på toppmøte i den sørasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN. Der er også den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio, som Eide har formidlet sine protester til.
I skrivet fra det amerikanske handelsdepartementet står det at «amerikanske myndigheter mener Norge ikke har innført og håndhevet tilstrekkelig importforbud mot varer produsert med tvangsarbeid».
Eide mener dette rett og slett ikke er riktig.
– Norge har lenge hatt et veldig tydelig regelverk. Vi vil ikke ha varer i vår verdikjede som har blitt produsert med tvangsarbeid, altså slaveri, som er alvorlig menneskerettighetsbrudd.
– Vi mener det er helt urimelig å si at vi på noen som helst måte bidrar til dette, sier Eide.
EU og Norge behandles ulikt
Utenriksministeren reagerer også sterkt på forskjellsbehandlingen mellom Norge og EU.
– Vi er veldig overrasket over forskjellen på oss på den ene siden og EU på en andre siden. Vi mener det ikke er noe grunnlag for en slik forskjellsbehandling.
– Vi kan ikke se at vi har noe dårligere regelverk enn EU på dette feltet, sier Eide til NRK.
Han sier de vil dokumentere overfor USA at Norge og EU er i ferd med å innføre et nytt regelverk på området, som vil være identiske fra samme dag. Og at argumentene som gir EU en tollsats på 10 prosent og ikke 12,5 prosent også bør gjelde Norge.
Norge vil uansett ikke gjengjelde den amerikanske tollen.
– Vi har ingen planer om å innføre toll på amerikanske varer som importeres til Norge som svar på den amerikanske tollen, sier Eide til NRK.
Mange land protesterer
Varer som allerede er på vei til USA, er unntatt fra de nye tollsatsene frem til tirsdag 28. juli klokken 00-01 østamerikansk tid.
Det er ikke bare Norge som reagerer på den nye tollen. Land som Japan, Brasil, Australia og New Zealand er sterkt uenig i den amerikanske argumentasjonene. Flere av dem får den høyeste satsen, 12,5 prosent.
Statsminister Christopher Luxon i New Zealand sier i en uttalelse på X at USA ikke har fremlagt beviser som støtter påstandene om at landene overser tvangsarbeid.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas, som også deltar på ASEAN-møtet, kaller det en ubehagelig overraskelse og peker på at USA og EU allerede har en handelsavtale som gjelder.
Storbritannia, som i likhet med EU blir ilagt en tollsats på 10 prosent, uttrykker lettelse over at tollen ikke øker mer enn det som har vært.
Det kan også være mer toll på vei, skriver nyhetsbyrået AP.
Handelsrepresentant Greer er i ferd med å undersøke om 16 land overprodserer ulike varer, for på den måten å presse prisene ned. Og med det stille amerikanske selskaper i en dårligere posisjon på verdensmarkedet.
De 16 landene står for 70 prosent av USAs vareimport.
Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: