Illustrasjon: Volodymyr Zelenskyj og Donald Trump sitter foran Nato-flagg og ukrainske flagg. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Foto: Alex Brandon / AP,NTB

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og USA president Donald Trump møttes under Nato-toppmøtet i Ankara.

I forkant av møtet hadde Zelenskyj advart om at Ukraina står overfor en kritisk mangel på luftvernmissiler. De ønsker derfor lisenser til å produsere rakettene til det amerikanske Patriot-systemet.

– Vi vil gi dem retten til å lage Patriot-missiler. Vi skal vise dem hvordan de gjør det, sa Trump på pressekonferansen før møtet.

– Det er ganske kult, ikke sant? la den amerikanske presidenten til.

Volodymyr Zelenskyj og Donald Trump sitter i hver sin stol foran en bakvegg med logoer. Illustrasjon. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Foto: Jonathan Ernst / REUTERS,NTB

På spørsmål om det er aktuelt å sende amerikanske missiler til Ukraina umiddelbart, svarte Trump at USA også trenger dem selv.

– Vi har ikke så mange, vi trenger dem selv også. Noen, ja, men jeg tror de kan produsere dem ganske raskt.

Kort tid etter møtet kommenterte Zelenskyj nyheten på X:

– Godt møte med president Trump og hans team. Jeg er takknemlig for det sterke fokuset på å styrke Ukrainas luftvern for å bedre beskytte folks liv.

– Gi meg et spørsmål til Putin

Trump spurte pressen om de hadde et spørsmål til Putin, og sa at han skulle snakke med Russlands president senere onsdag. Han uttalte at han gjerne ville se de to lederne snakke sammen.

– Putin vil ha en slutt på krigen så fort som mulig. Jeg snakker med ham ofte. Han vil avslutte krigen, det er mange som ikke tror det.

– Er du klar til å legge press på Russland? spurte en av de oppmøtte journalistene.

– Vi legger masse press på president Putin. Jeg tror ikke han liker det som skjer, sa Trump.

Donald Trump sitter i en stol og snakker foran amerikanske flagg og Ankara-skilt. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Foto: Alex Brandon / AP,NTB

Trump ga derimot ikke noe klart svar på hva slags sikkerhetsgarantier han ville gi Ukraina.

– Ukraina er langt unna, det er et helt hav som skiller oss. Jeg prøver å redde liv. Mange liv går tapt, sa Trump.

Zelenskyj: – Vil flytte krigen fra slagmarken og opp i luften

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa at han tror at Russlands president Vladimir Putins betingelser for å avslutte krigen er i ferd med å endre seg.

– Jeg vet ikke hvilke betingelser Putin ønsker for denne freden nå. Jeg tror uansett at de endrer seg, fordi han var sterkere helt i begynnelsen av fullskalakrigen. Og nå tror jeg han mister initiativet på slagmarken, sa Zelenskyj.

Volodymyr Zelenskyj sitter i en stol foran flaggene til USA og Ukraina. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Foto: Alex Brandon / AP,NTB

– Vi prøver å flytte denne krigen fra slagmarken og opp i luften. Det er derfor vi nå har begynt å kontrollere slagmarken. Dette er veldig viktig.

Zelenskyj uttalte at Patriot-systemet er det beste anti-ballistiske systemet i verden.

Kommenterte forholdet til Zelenskyj

– Vi har faktisk utviklet et godt forhold. Det er vanskelig å tro, sa Trump.

Den amerikanske presidenten og Zelenskyj hadde et anspent møte i Det hvite hus i fjor.

Nå sa Trump at Ukraina har en god fremtid med «et så flott land, så store verdier, så flotte mennesker», og at de kom til å ha en god samtale sammen.

Norge lover 3 milliarder

Tirsdag kom nyheten om at Norge vil bidra med 3 milliarder kroner til Ukrainas luftforsvar.

Fra 2023 til 2025 har Norge støttet Ukraina med luftvern til en samlet verdi av over 30 milliarder kroner.

– Ukraina klarer å bekjempe de fleste dronene og kryssermissilene, men trenger et sterkere forsvar mot ballistiske missiler. Forsvar mot ballistiske missiler er blant Ukrainas viktigste behov, uttalte Støre i en pressemelding.

Jonas Gahr Støre hilser på Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i et kontorlokale.
Støre overrakte Zelenskyj et nytt milliardløfte under toppmøtet tirsdag. Foto: Geir Olsen / NTB

Sammen med Danmark, Tyskland og Canada vil Norge bestille nye Patriot luftvernmissiler direkte fra fabrikken i USA.

Klar oppfordring

Ukraina er i dag helt avhengige av de amerikanskproduserte PAC-3-rakettene for å beskytte seg mot russiske ballistiske angrep.

Tirsdag kom den ukrainske presidenten med en klar oppfordring til europeiske ledere om å vise handlekraft for å styrke luftforsvaret i Europa.

– Det eneste vi fortsatt mangler her i Europa, er å bygge et sterkt forsvar mot russiske ballistiske raketter, sa den ukrainske presidenten i en tale til Natos forsvarsindustriforum.

Norge setter nå av penger til et ukrainsk initiativ for å utvikle et eget forsvarssystem mot ballistiske missiler. Ukraina har invitert flere europeiske partnere med på laget.

Jonas Gahr Støre og Tore Sandvik står ved en talerstol med mikrofoner.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik advarer om at ballistiske missiler kan bli en alvorlig fremtidig trussel også mot Norge. Foto: NTB

– Ballistiske missiler kan bli en alvorlig fremtidig trussel også mot Norge og allierte land. Derfor er det ukrainske initiativet interessant, også for vår forsvarsevne, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik under et pressemøte i Ankara tirsdag.

– Bortimot forsvarsløse

– Ballistiske missiler er Ukraina bortimot forsvarsløse mot.

Det sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, til NRK.

Russland har endret våpenstrategi og angriper i dag Ukraina i økende grad med ballistiske missiler, sier han.

Bare den siste uken har russiske missiler truffet Kyiv to ganger. Flere enn 50 sivile ble drept i angrepene, ifølge BBC.

Ukrainas luftvern klarte ikke å skyte ned et eneste av de 29 ballistiske missilene Russland avfyrte under angrepet natt til 6. juli, skriver den ukrainske avisen Ukrajinska Pravda.

Ukrainas president har anklaget russiske myndigheter for å strategisk angripe sivile områder.

Antallet sivile tap i 2026 er «betydelig høyere» enn i samme periode i 2025, advarer FNs overvåkingsmisjon for menneskerettigheter i Ukraina.

Svarer med droner

Også Ukraina har intensivert sine angrep mot Russland det siste året.

Ved hjelp av langdistansedroner har de truffet både militære mål og oljeraffinerier dypt inne i Russland.

– De har systematisk gått etter raffinerier som har skapt en drivstoffkrise i Russland, forteller Haga.

Russland har svart med angrep mot ukrainsk våpenproduksjon, men også mot hovedstaden Kyiv, forteller Haga.

Interessert i mer utenriks?