Trusselvurderingen fra Økokrim konkluderer med at kriminelle nettverk er mer involvert i økonomisk kriminalitet enn tidligere.
Å etablere seg i det legale næringslivet er en sentral del av virksomheten til flere kriminelle nettverk, mener Økokrim.
Turistnæringen blir trukket fram som en næring som benyttes til økonomisk kriminalitet.
Der peker Økokrim på omfattende handelsbasert hvitvasking, blant annet med kobling til kinesiske myndigheter.
– Vi ser at de etablerer seg i nye og voksende næringer, som for eksempel innenfor turismen. Det ser vi med bekymring på.
Det sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.
– Turistguider er delaktige
Ulovlig anskaffede penger må hvitvaskes for å brukes i den lovlige økonomien.
Bruk av kontanter og kinesiske betalingsplattformer bidrar til å tilsløre pengestrømmer, står det i trusselvurderingen.
– Det er også indikasjoner på at enkelte turistguider er delaktige og får betalt for å lede turister til utvalgte butikker der det foregår hvitvasking av penger, sier Lønseth.
Det skjer ved at turistene bes om å betale med kontanter, penger som dermed er vanskelige å følge.
Spesielt Nord-Norge, et område med en viktig militærstrategisk rolle, har opplevd stor vekst i antall turister.
Turistnæringen i nord omsatte for over 30 milliarder kroner i 2025, en historisk rekord.
PST vurderer etterretningstrusselen fra Kina som stor og økende.
Turistnæringen kan gi utenlandske aktører en mulighet til å etablere seg i området.
Myndighetene som kontrollerer turistnæringen har avdekket en rekke mangler innenfor turismen.
– Fra de kontrollorganene har vi fått informasjon om manglende transportløyver, unndragelse av skatter og avgifter, hvitvasking og svart arbeid.
Blant annet har Akrim avdekket flere brudd, og planlegger flere kontroller i reiselivet i nord.
Flere utenlandske aktører har blitt utvist etter avdekkede lovbrudd.
Enkelte arrangører opererer mer organisert, blant annet gjennom skallselskaper for å skjule aktivitet og unndra skatt, står det i rapporten til Økokrim.
Etterlyser strengere krav til reiselivet
Kristian Høydal i reiselivskonsernet Norwegian Travel bekrefter at bransjen merker utfordringer, spesielt i form av billettsvindel med stjålne kredittkort.
– Vi og flere andre større aktører har etterlyst en større grad av regulering, for eksempel gjennom sertifisering av guider. I dag kan hvem som helst leie en buss og starte opp.|
Han peker på at det i dag er altfor lett å etablere seg i næringen uten at det stilles krav til kompetanse eller godkjenning.
– Vi må få på plass reguleringer og etableringshindre som sikrer kvalitet og hindrer at useriøse aktører slipper til, sier han.
Uoversiktlig fiskeflåte
Økokrims situasjonsbilde beskriver mer enn turistnæringen.
De nevner også en uoversiktlig fiskeflåte.
At utenlandske eiere er del av fiskerinæringen er ikke et problem i seg selv, mener Økokrim.
Men økende grad av uoversiktlige eierstrukturer og større uklarhet om hvem som styrer virksomheten, er et problem, mener Økokrim.
– Økokrim har informasjon om at norske sjømatselskaper blir kjøpt opp via land med begrenset åpenhet om eierskap, etterfulgt av omfattende pengeoverføringer uten tydelig kommersiell begrunnelse, skriver de i rapporten.
Økt risiko i forsvarssektoren
Økokrim peker også på en økt risiko for økonomisk kriminalitet i forsvarssektoren.
I forbindelse med at budsjetter skyter til værs i Norge og i Europa, øker også behovet for teknologiutvikling og anskaffelser av forsvarsmateriell.
Det åpner for at aktører kan søke egen vinning, mener Økokrim.
I neste års statsbudsjett har regjeringen varslet en økning på 6,5 milliarder i til forsvaret.
Med økte forsvarsutgifter, øker risikoen for korrupsjon, ifølge Økokrim.
– Det skyller innover fra Sverige
Økokrim tror problemet er omfattende og viser til tall fra Sverige.
Der viser analyser at den kriminelle økonomien i landet har en omsetning på 352 milliarder kroner og et utbytte på 185 milliarder.
– Vi må sette ned midler til å bekjempe dette, før det får fotfeste i det norske samfunn, på samme måte som vi har sett andre deler i verden.
Det sier leder i justiskomiteen på Stortinget, Jon Engen-Helgheim (Frp).
– Vi har sett dette skylle innover fra Sverige og Danmark. Men jeg føler at norske myndigheter ikke tar det på det samme alvoret som de andre landene har.
Kriminaliteten det er snakk om er kynisk og kompleks, mener han.
– Organiserte nettverk som dette krever enorme ressurser for å stanse. Det fungerer forferdelig destruktivt.
Folk på innsiden legger til rette for kriminalitet
De kriminelle benytter blant annet stråmenn og stråselskap for å skjule hvem som egentlig står bak en gitt virksomhet.
Kriminelle kan også utnytte konkurser ved å videreføre aktiviteten til nye foretak eller tømme selskaper for verdier.
Praksisen er vanskelig å oppdage, og det er trolig store mørketall.
– Vi forventer at flere næringer vil bli infiltrert av kriminelle i årene fremover. Både virksomheter i offentlig og privat sektor vil kunne bli utsatt for dette, sier sjef for Økokrim, Pål Lønseth, i trusselvurderingen.
Han sier videre at aktører på innsiden av virksomhetene kan tilrettelegge for kriminalitet.
– De kan skje som følge av press eller trusler, eller uten å være klar over dette selv. Korrupsjon og bruk av innsidere både i offentlig og privat sektor er en viktig brikke i organisert kriminalitet og et lett virkemiddel for de kriminelle.
– Ikke nok å endre regler
Regjeringen satte av 600 millioner kroner til å bekjempe kriminelle nettverk fra 2025, og øremerket samtidig 90 millioner kroner til å kjempe mot økonomisk kriminalitet.
Men det er ikke nok, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).
– Det er uakseptabelt at kriminelle nettverk etablerer seg i næringslivet. Økonomisk kriminalitet er en av de største kriminalitetsutfordringene vi står overfor. Det er ikke nok med penger og regelverksendringer for å bekjempe det.
Ministeren sier regjeringen vil etablere Ø-krimsenteret fra 1. januar 2027.
– Her skal både politiet, andre offentlige etater og privat næringsliv jobbe side om side for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet, og dele relevant informasjon til offentlige og private aktører.