Røde Kors rykker stadig ut til turister som har overvurdert både egne ferdigheter og norske forhold.
Turister i olabukser, flip-flops og dress turer opp fjell for å få et glimt av norske naturperler.
På Tripadvisor beskriver flere utenlandske turister norske turstier som langt mer krevende enn de hadde forventet.
Røde Kors ser en økning i turister som er uten riktig utstyr. De mener mange ikke er forberedt på vanskelighetsgraden ved norske turstier.
Nå etterlyser organisasjonen dialog med Den Norske Turistforening (DNT) for å styrke turistenes fjellvett.
– Henter ned folk i flip-flops
Siden sommersesongen startet har hjelpekorpsene rykket ut på redningsaksjoner ukentlig.
I juni ble en nedkjølt tysk turist hentet ned fra et fjell i Voss.
Ifølge operativ leder i Røde Kors i Voss, Kristian Mjånes, er mange ikke forberedt på verken vær eller terreng.
– Flere av aksjonene handler om at folk skader seg på tur. Her er det mye værskifte, og mange av turistene er ikke forberedt på det, sier Mjånes til NRK.
«Coolcation»har gjort Norge til et populært reisemål. Samtidig fører det også til flere uforberedte turister, forteller han.
– I fjor og i år har vi merket en stor økning i antall turister som trenger hjelp. Enten fordi de har gått seg fast, har for lite klær eller har med seg for lite mat.
Skiftende vær og vanskelige stier har ført til at redningsmannskap har måtte rykke på flere redningsaksjoner i sommer.
Flere ganger har de frivillige mannskapene måttet snu, fordi det har ordnet seg for turistene.
– Vi løper fra både jobb og de hjemme, og så kan de ringe opp igjen og si at de ikke trenger hjelp likevel. Det er nok lavere terskel for turistene å ringe inn, sier han.
– Vi har opplevd dette i et par år nå, sier Bjørn Winge i Luster Røde Kors Hjelpekorps.
Han mener mange ikke er kjent med hvor raskt været kan snu i de norske fjellene.
– De tar seg vann over hodet og legger ut på turer som er mer ambisiøse enn de egentlig mestrer.
På turistmagnetene i Lofoten og Vesterålen finner Røde Kors også turister i all slags utstyr:
– I stedet for å bruke fjellsko, bruker de joggesko, og så snubler de på vei ned. Det hender at vi henter ned folk i flip-flops, sier Ronald Naustvik i Nordland Røde Kors Hjelpekorps.
– Bilder viser en annen virkelighet
– Vi er ikke overrasket over å høre at turister som ikke er vant blir tatt på senga av vanskelighetsgraden, sier Jarle Bjørge Øverland, leder for landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps
Også i sosiale medier reagerer utenlandske turister på hvor krevende norske turstier kan være.
I et innlegg med 300.000 visninger publisert av en tysk turist skriver hun at «moderat» vanskelighetsgrad i Norge er mer vanskelig enn forventet.
Også Øverland tror mange turister tar vann over hodet i søket etter norske naturperler.
– Jeg tror bildene viser en annen virkelighet enn det de møter når de skal gå, så de feiltolker avstander og stigning. Da går de på en liten smell når de jakter utsikt.
Mange turister kommer med fly og cruiseskip. Øverland mener disse stiller dårligst.
– De har ikke så mye bagasje og har dårligere klær, men bare labber oppover. Det er bilturister som kommer med godt utstyr som takler turene.
– Overvurderer egne ferdigheter
– Det vi oftest hører fra utenlandske besøkende er at de blir overrasket over hvor raskt forholdene kan endre seg og hvor krevende terrenget kan være i Norge. Mange undervurderer også hvor lang tid en tur kan ta.
Det sier avdelingsleder for natur og friluftsliv i DNT, Anne-Mari Planke.
Hun peker på at norske stier går i brattere, våtere og mer naturlig terreng enn mange er vant til.
Til tross for at mange er forberedt, er det noen som har andre forventninger til stier enn det som er vanlig i Norge, forklarer hun.
– Utfordringen er først og fremst knyttet til enkelte populære turmål der mange besøkende kan ha begrenset erfaring med norske forhold og overvurderer egne ferdigheter.
Planke forteller at vanskelighetsgraden er en nasjonal standard som er laget for norske forhold, ikke for turister.
Graderingen beskriver blant annet terreng, lengde, stigning og tekniske utfordringer på turen.
Hun peker på at vanskelighetsgrad alltid vil være relativ:
– En person som er vant til brede, opparbeidede stier i Alpene eller Mellom-Europa kan oppleve en norsk rødmerket tur i fjellet som mer krevende enn det graderingen tilsier.
Vil styrke turistenes fjellvett
De siste årene har foreningen jobbet for å styrke informasjonen til utenlandske turister, med turveiledning og informasjon på flere språk.
Målet er å få flere til å sette seg mer inn i ruten før man legger ut.
Både høydemeter, lengde og værforhold må sjekkes før man jakter de store naturøyeblikkene, forteller Planke.
– Kan man eventuelt sette opp alternative graderinger for turister?
– Vi mener det er viktig å ha én felles nasjonal standard. Flere parallelle graderingssystemer kan skape mer forvirring enn trygghet, sier Planke.
Øverland i Røde Kors mener derimot at det er en ide å tilrettelegge graderingen bedre for turistene.
Han mener også at DNT burde invitere de frivillige redningsselskapene, som Røde Kors og Norsk Folkehjelp, sammen med HRS og politi for å utarbeide en bedre plan for fjellvett-opplysning til turistene.
Dette kan minske forvirring og feiltolkning av graderingen, hevder han.
– For å skape det beste mulige utgangspunktet hadde et samarbeid der vært kjærkomment, sier Øverland.
NRK har rettet forespørselen overfor DNT. Avdelingsleder Planke forteller at de har årlige evalueringsmøter av Merkehåndboka, hvor graderingssystemet inngår.
Hun er åpen for å åpne for at flere stemmer kan komme til orde:
– Det høres ut som en god idé å invitere redningsorganisasjonene og politiet til et slik møte. Vi er ute etter alle gode innspill for å utvikle denne standarden for at flest mulig skal ferdes trygt og godt i norsk natur, sier Planke til NRK.
Kritiserer DNT etter tre redningsaksjonar på fire dagar: – Må stille strengare krav til gjestene