Myklebust satt og jobbet fra hjemmekontor i foreldrenes hus da han flere ganger hørte dunkelyder og ukjente stemmer.
Etter å ha lett gjennom huset oppdaget han bevegelse utenfor vinduet. Fire backpackere hadde rigget seg til ute på terrassen.
– De hadde slengt fra seg sekkene og flyttet på møblementet. De hadde rigget seg til med primus på bordet, tatt av seg klær og hengt dem opp på gelenderet, hevder Myklebust.
Ifølge ham var det vind og regn denne dagen, og turistene hadde satt seg i ly.
Da han gikk ned og ba dem forlate stedet, skal de ha blitt irriterte og begynt å snakke fransk.
– Dette bryter en intimgrense for normal folkeskikk. Det er respektløst. Jeg ba dem være borte innen fem minutter, hvis ikke ville politiet bli tilkalt, sier han.
Myklebust tok ikke bilder av turistene. Han forklarer det med at telefonen lå igjen på kontoret i andre etasje da han gikk ned for å snakke med dem.
Lofot-Tidene omtalte saken først.
Han avviser at det kunne være tvil om at huset var bebodd.
– Det er en helårsbolig med klippet plen, hage og biler i oppkjørselen. Du skal bomme ganske kraftig hvis du ikke skjønner at det bor folk der.
Mener allemannsretten utnyttes
Myklebust tror mange tilreisende misforstår hvor langt den norske ferdselsfriheten strekker seg.
Allemannsretten gjelder nemlig bare i utmark, og setter en klar grense for telting på minst 150 meter fra bebodde hus og hytter, ifølge Miljødirektoratet.
På en veranda eller hustomt har man altså ikke rett til å oppholde seg uten tillatelse.
Myklebust mener glansbildet som selges på nett har sin del av skylden.
– 1000 personer på stranda
Men for lofotværingen er verandaepisoden bare toppen av isfjellet.
På den lille stranda på familiens tomt 15 meter nedenfor husveggen har han stelt i stand med steintrapp og en benk.
Selv om han mener det er åpenbart at stranda tilhører huset, opplever han at turister tar seg til rette.
Han anslår at over 1000 mennesker har vært innom i løpet av sommeren.
– Turistene setter seg ned, lager mat, og enkelte går til og med på do i det høye gresset og bak steinene like ved der ungene våre leker.
Vegard Gundersen, som har forsket på allemannsretten, forklarer at selv om man har full rett til å begrense ferdsel på innmark (som en veranda), stiller det seg annerledes med en strand.
– En naturtomt ned mot sjøen er utmark, selv om du eier den. Det er mange som prøver seg på å privatisere slik utmark ved å sette opp stoler eller bygge trapper og benker, men det har de ikke lov til. Der kan folk ferdes, forklarer han.
Krever lokale tiltak
Myklebust etterlyser at innbyggerne i Lofoten selv må få bestemme hvordan de vil ha det.
– Det burde ikke egentlig være lov med den type villcamping som det er nå. Verken med bobiler eller telt.
Turistene må kanaliseres inn mot etablerte campingplasser og parkeringsanlegg, mener han..
Han er også bekymret for at fysiske inngrep, som sherpatrapper og klopping for å skåne naturen, ender opp med å bli grove, konstante naturinngrep i seg selv.
– Uakseptabelt
Ordfører i Flakstad kommune, Einar Benjaminsen, reagerer sterkt på historien, men nnrømmer at kommunen mangler tilstrekkelige verktøy for å håndtere utfordringene med villcamping.
– Vi har noen verktøy tilgjengelig gjennom lokalt planverk og friluftsloven, men realiteten er at Flakstad per i dag ikke har et tilstrekkelig handlingsrom for å kunne håndtere utfordringene med villcamping på en god måte.
– Vil du støtte et krav overfor nasjonale myndigheter om å gi kommunene større lokal råderett over utmark og allemannsrett i pressområder?
– Ja, absolutt. Allemannsretten må justeres og presiseres. De kommunene som faktisk står midt i disse utfordringene, må få utvidet myndighet til å regulere og kontrollere bruken av egne pressområder.
Miljødirektoratet støtter departementets syn om at det lokale handlingsrommet allerede finnes, men påpeker at kommunene ikke bare kan frede all utmark.
En rapport fra NINA konkluderer på sin side med at at allemannsretten er under sterkt press, og at regelverket i sin opprinnelige form ikke lenger anses som bærekraftig i møte med moderne masseturisme.
Advarer mot å «tukle» med allemannsretten
Til tross for konklusjonene i rapporten, advarer NINA-forsker Vegard Gundersen mot å gjøre store regelendringer.
Han minner om at masseturismen i Norge er sterkt konsentrert rundt noen få steder, mens mange andre områder opplever nedgang.
– Det som er skummelt hvis du først begynner å tukle med allemannsretten, er at ufattelig mange har grunner til å ønske å begrense ferdselen. Det kan åpne for uante konsekvenser, privatisering og betaling i utmarka, sier Gundersen.
Han understreker at allemannsretten er et unikt gode i verdenssammenheng, men legger til at eventuelle endringer til syvende og sist er opp til politikerne.