Reiselivet i Nord-Norge knuste alle rekorder med over 30 milliarder kroner i omsetning, særlig drevet av eksplosiv vekst i privatutleie og utenlandske vinterturister.
Det viser en fersk rapport Menon Economics har laget på oppdrag fra klyngen Arctic-365, NordNorsk Reiseliv og NHO Reiseliv Regionforening Nord-Norge.
En ny rapport avdekker også at driftsmarginene på overnatting i Nord-Norge ligger på solide 8 prosent – og hele 11 prosent i Troms.
Til sammenligning ligger snittet i norsk næringsliv – hvis vi ser bort fra olje og gass – på rundt 7 prosent.
Tallene står i sterk kontrast til den siste tidens ampre debatt, der hotellkjeder som Strawberry og Scandic frykter at den nye turistskatten vil rasere lønnsomheten.
I protest har flere hoteller meldt seg ut av de lokale destinasjonsselskapene.
Hotellkjedene mener at innføringen av kommunal turistskatt endrer hele finansieringsmodellen for reiselivet, og frykter at hotellene og gjestene vil ende opp med å betale dobbelt opp dersom de opprettholder dagens medlemskap.
De krever derfor at kommunene må omfordele deler av de nye avgiftsinntektene tilbake til destinasjonsselskapene.
– Når man innfører besøksbidrag for å finansiere destinasjonsutvikling, mener vi det er viktig å se på hvordan den framtidige utviklingen skal finansieres og innrettes, mener Asle Prestegård, som er direktør i den norske og finske Scandic-kjeden.
– Markedet tåler prisøkninger
Klyngeleder Børre Berglund i Arctic-365 mener hotellenes frykt er å ta litt hardt i.
Han peker på at hotellene har alle muligheter til å håndtere avgiften uten at det går ut over deres egne marginer.
– Hotellene kan øke overnattingsprisen for å dekke inn besøksbidraget slik at dette ikke tærer på egen margin. Og vi ser at markedet tåler de prisøkningene. Det er hotellpriser i Nord-Norge nå som vi ikke har sett tidligere, sier Berglund.
Berglund mener at hovedproblemet med ordningen er at den omfatter alle som overnatter på hoteller, men ikke i takt med prinsippet om at det er den gjesten sliter på natur og lokalsamfunn, som skal betale.
Han understreker at mens hotellene på enkelte destinasjoner i Nord-Norge har solide tall å vise til, sliter destinasjonsselskapene med å finansiere sine aktiviteter og tiltak.
– Det enkle svaret må bli at hotellene kan legge på prisen for å dekke inn avgiften, gitt at markedet tåler det. Destinasjonsselskapene og lokalsamfunnene tåler derimot ikke at hotellene slutter å bidra til fellesskapet.
Det er ikke Scandic-sjefen helt enig i.
– Poenget vårt er at pris betyr noe når mennesker bestemmer seg for hvor, når og hvor lenge de skal reise. Dette er heller ikke bare en skatt på utenlandske turister. Dette er en skatt som i stor grad skal betales av nordmenn som bor på hotell, enten de er på ferie, jobbreise, kurs eller konferanser. I Norge i dag er det nordmenn som står for to tredjedeler av hotellovernattingene, sier Asle Prestegård.
Statsråden oppgitt over hotellkjedene
Nærings- og fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) gleder seg over veksten i rapporten, men gir klar beskjed til hotellkjeder som nå setter seg på bakbeina.
– Jeg må bare innrømme at jeg har lite forståelse for den type argumentasjon. Dette er måten man løser utfordringene på rundt om i hele Europa, sier Myrseth.
Statsråden understreker at formålet med beskatningen er å skape et bærekraftig spleiselag mellom innbyggere, kommuner og tilreisende, slik at trykket på naturen og lokalsamfunnene blir håndtert.
– Det er turistene som skal betale dette besøksbidraget, ikke overnattingsstedene selv – det vet næringen godt. Bidraget kommer til å gjøre turistdestinasjonene våre enda bedre og slik mer attraktivt for de riktige turistene. Nå er det på tide å være konstruktive i stedet for å sette seg på sidelinjen, oppfordrer næringsministeren.
– Hva er det hotellkjedene har misforstått i denne debatten, mener du?
– Jeg er litt usikker på hva misforståelsen egentlig går ut på. Denne diskusjonen har vi hatt gjentatte ganger de siste årene.
Scandic: – Vil ikke velte lasset
Scandic-sjefen avviser at hotellkjedene setter seg på bakbeina.
– Vi har verken sagt eller ment at reiselivsnæringen i Nord-Norge ikke går bra. Og vi har heller aldri sagt at et besøksbidrag vil velte lasset eller ødelegge for oss, sier Prestegård.
Han understreker at Scandic-kjeden er glade for den positive utviklingen i reiselivet i Nord-Norge.
– Vi vil gjerne investere overskudd i hoteller, nye arbeidsplasser og videre utvikling. Derfor er vi opptatt av hva nye avgifter gjør med konkurransekraften over tid. Vi ønsker at Nord-Norge skal fortsette den samme, sterke utviklingen, og da mener vi nye virkemidler må utformes slik at de støtter utviklingen, ikke svekker den.
Ordfører mener hotellene tåler avgiften
Men hvis kommunene må sluse deler av de nye skattepengene tilbake til reiselivet, hvordan skal fattige kommuner få råd til å håndtere det massive turisttrykket.
Vågan-ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) har ingen planer om å gi etter for hotellkjedenes klager.
– Det ligger allerede ganske klare føringer i regelverket for hvordan besøksbidraget skal fordeles. Slik det ser ut i dag, kan vi ikke bare gå inn og dekke medlemsavgiften til destinasjonsselskapene.
Vågan – en av de fem kommunene som etter planen skal innføre turistskatt fra 1. januar.
Ordføreren understreker at besøksbidraget ikke er en skatt på næringslivet, men en avgift de tilreisende skal betale. Med solide marginer på overnatting i regionen mener han næringen frykter mer enn de har grunn til.
– Hvis hotellene har 8 prosent avanse, står de på tryggere bein enn man kunne frykte. Dette er det gjestene som skal betale, ikke næringslivet, sier Benjaminsen.
Etterlyser avklaring fra myndighetene
Samtidig anerkjenner Vågan-ordføreren at det finnes reelle, praktiske floker som må løses – spesielt for mindre og ubetjente overnattingssteder, forhåndsbookede gruppesalg og bestillinger gjennom tredjepartsportaler som Hotels.com.
– Det er en del uavklarte spørsmål der ute. Departementet bør ta tak i dette og svare ut uklarhetene så fort som mulig, sier Benjaminsen.
Han understreker at kommunen ønsker god dialog med næringslivet for å finne fleksible overgangsordninger, men at hovedlinjen ligger fast: Kommunene i Lofoten må få inntekter for å håndtere det massive turisttrykket.