TV 2-journalist stevnet som vitne i drapssak

En mann med mørkt, krøllete hår og skjegg ser til siden. Han har på seg en grønn jakke over en grå vest og en mørkeblå skjorte. I bakgrunnen ses en annen person med hodetelefoner. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste) — VITNE: TV 2-journalist Kadafi Zaman er kalt inn som vitne i rettssaken mot drapstiltalte Steinar Wangen. Her under rettssaken mot Marius Borg Høiby. Foto: Ismail Burak Akkan / NRK

I juni må Steinar Wangen møte i Vestfold tingrett, tiltalt for drap på en kvinne i Trollhättan i Sverige i september 2024.

Påtalemyndigheten mener Wangen kvalte kvinnen med en pute mens hun var bevisstløs etter å ha tatt sovetabletter og alkohol etter hans anvisning.

Subsidiært vil påtalemyndigheten at Wangen dømmes for å ha medvirket til at kvinnen tok sitt eget liv.

– Hans klare holdning er at han ikke er skyldig, sa forsvarer Gaute Nilsen da tiltalen kom for fire uker siden.

Fra pris til dom og ny tiltale

Steinar Wangen mottok i 2021 en pris for sin aktive deltakelse i offentligheten rundt legalisering av selvbestemt livsavslutning.

Prisen ble tilbakekalt to år senere etter mer og mer radikale og ekstreme utsagn på Facebook der han blant annet sa han kunne hjelpe folk å avslutte livet.

Mannen med puten

I juli 2024 ble Wangen dømt til åtte års fengsel for medvirkning til selvmord av en kvinne. Han erkjente at han hadde hjulpet henne å ta sitt eget liv.

Få måneder senere, høsten 2024, ble Wangen pågrepet utenfor Nordby hotell i Strömstad, etter at TV 2-programmet «Norge bak fasaden» lurte ham i en felle.

Nå er Kadafi Zaman, en av journalistene i programmet, stevnet som vitne i rettssaken mot Wangen.

NRK har vært i kontakt med Zaman, som viser til Ida Kalheim, fakta- og dokumentarsjef i TV 2.

– Vi har ikke mottatt noe informasjon om at han er innkalt som vitne og må få det bekreftet før vi i tilfelle kan kommentere, sier Kalheim til NRK.

NRK mener det er et berettiget informasjonsbehov i saken, og det gjør at vi identifiserer Steinar Wangen med navn og bilde.

NRK forstår at dette er en belastning for Wangen, men mener at sakens karakter og hans gjentatte alvorlige, kriminelle handlinger gjør at det er riktig å identifisere ham.

NRK har også selv snakket med Wangen, foreholdt ham beskyldningene mot ham og observert hvordan han fremstår i retten. Her er vår begrunnelse for identifisering:

Han ble dømt for drap i 1987. Selv om dette ligger så langt tilbake i tid at det har mindre betydning for vurderingen i dag, er det en del av bildet.

I 2024 ble Wangen dømt til åtte års fengsel, hvor tre år ble gjort ubetinget, for medvirkning til selvmord. Han forklarte i retten at han hjalp den eldre kvinnen med å ta sitt eget liv som et ledd i kampen for legalisering av aktiv dødshjelp.

«For retten framstår det som at saken tok overhånd for Wangen, og at han følte seg berettiget til å utføre de handlinger han gjorde. Med det stod han også i fare for å utnytte mennesker i svært sårbare situasjoner», står det i dommen mot ham.

Mens Wangen ventet på at anken i denne saken skulle komme opp for lagmannsretten, er han siktet for å ha reist til Sverige for å hjelpe en ny kvinne med å ta sitt eget liv. Svensk politi pågrep Wangen og siktet ham for drap. Han er også siktet for fire saker der han skal ha oppfordret andre til å ta sitt eget liv.

Han innrømmet handlingen i Sverige overfor TV 2 i dokumentarserien «Bak fasaden», der han også medvirket gjennom å la seg intervjue. Nå er Wangen overført til Norge, og norsk politi tar over etterforskningen av drapssaken.

Det er altså snakk om gjentatte og alvorlige handlinger. Som retten skriver i dommen, er det også en fare for at han utnytter mennesker i svært sårbare situasjoner. Begge deler er viktige momenter når NRK velger å identifisere Wangen.

Han har også selv søkt offentlighet gjennom å hyppig skrive leserbrev, være programleder i TV-sendinger og ha verv i frivillige organisasjoner. Han har også vært en aktiv stemme i debatten om aktiv dødshjelp i ulike fora, og fått en pris av Foreningen Retten til en verdig død for dette arbeidet. Den er senere trukket tilbake.

Da han ble dømt for drap i 1987, mente de rettsoppnevnte sakkyndige at Wangen var lettere psykisk utviklingshemmet. Dette er en diagnose han har hatt både før og etter drapsdommen.

Da han ble dømt på nytt i 2024, mente de sakkyndige at Wangen hadde en IQ- som var betydelig lavere enn gjennomsnittet, men likevel langt fra psykisk utviklingshemming.

Retten fant at han var strafferettslig tilregnelig. Etter dette har han vært vurdert av rettspsykiatere i Sverige, som kom til samme konklusjon. Dette veier også inn i NRKs vurdering om å identifisere ham.

Steinar Wangen nekter straffskyld for drapssiktelsen, men vi vet lite om hva han ellers har forklart til politiet. Det blir derfor viktig for NRK å få frem hans syn i den videre dekningen av saken.

Stevnet

Zaman og Janne Amble er programledere i «Norge bak fasaden».

Den prisvinnende serien avdekket over tre episoder et miljø som tilbød folk hjelp til å ta sitt eget liv.

En mann med skjegg og mørkt, krøllete hår peker mot betrakteren. Bak ham sitter en blond kvinne og ser fremover. En lys bakgrunn med horisontale striper vises bak dem. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste) — Kadafi Zaman og Janne Amble. Foto: Terje Pedersen / NTB

En av personene journalistene kom over var Steinar Wangen.

Zaman er kalt inn som vitne av Wangens forsvarere, advokatene Gaute Nilsen og Tor Magnus Fagermo.

NRK har vært i kontakt med Nilsen, som bekrefter at de har stevnet Zaman. Utover det ønsker han ikke å kommentere saken.

Nilsen ønsker heller ikke å svare på hva de håper journalisten kan bidra med.

Usikker på betydningen

Statsadvokat Peter Johansen er skeptisk til hva Zaman kan bidra med som vitne.

– Jeg tror ikke det vil være et utslagsgivende vitne, sier Johansen.

en mann som holder ansiktet sitt — Statsadvokat Peter Johansen. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Det er forsvarerens privilegium å innkalle dem de tenker vi ha relevant informasjon å gi til retten, legger han til.

Johansen sier det vil bli lest opp mye dokumentasjon av kommunikasjon, blant annet mellom Wangen og journalistene bak programmet.

– Mesteparten er på film. Om det er noe råmateriale som skulle ligge bak der som han har kunnskap om, er jeg usikker på om det vil være veldig avgjørende for saken, sier Johansen om Zaman.