– Vi har prioritert de viktigste og alvorligste sakene. Dette er svært ressurskrevende, sier seksjonssjef Camilla Torgersen i Utlendingsdirektoratet til NRK.
De siste årene har de sammen med politiet avdekket flere familienettverk som har klart å jukse seg til opphold i Norge, ved å gi feilaktige opplysninger.
De fire største nettverkene består av mellom 20 og 50 personer.
Første nettverk skal ha kommet for 25 år siden
I det ene nettverket kom de første personene allerede rundt år 2000, og misbruket har pågått ved at nye familiemedlemmer har fått tillatelser til Norge på uriktig grunnlag. Nettverket ble oppdaget i forbindelse med saksbehandling av sakene.
Et annet nettverk ble tilfeldigvis oppdaget gjennom en alvorlig straffesak som dreide seg om æresvold.
Ett av bevisene i den konkrete saken knyttet en av de tiltalte til en annen nasjonalitet enn han hadde søkt asyl under.
UDI og politiet mener familiene i nettverkene har jukset ved å oppgi et annet navn og fødested.
I hovedsak kan du bli statsborger etter å ha vært i Norge i åtte år.
– Hva har vært motivet for denne virksomheten?
– Det er for å få tilgang til rettigheter de ikke ellers ville hatt. Dette gir igjen muligheter for å skaffe inntekter som igjen overføres i betydelige omfang til de som står bak dette i hjemlandet, sier Torgersen.
Hun forteller at en av konsekvensene er at de ikke vet hvem de har gitt tillatelser og norsk statsborgerskap til.
– Det utgjør en sikkerhetsrisiko for norske myndigheter, sier Torgersen.
De fleste nettverkssakene som er avdekket kommer fra Pakistan, Afghanistan og Somalia, ifølge UDI.
– Typisk for nettverkssakene er at de kommer fra samfunn hvor familie- og klan er den bærende sosiale institusjonen, og med sterk lojalitet til eget nettverk, sier hun.
– Under intervju tilbakeholder de informasjon om familie og sosial status. Det gjør det også vanskeligere å avdekke, sier Torgersen.
UDI og politiet sier flere av nettverkene har tilknytning til ressurssterke klaner som driver utstrakt forretningsdrift, er høyt utdannet og hvor lederskikkelsene i flere av nettverkene er offentlig kjente personer i hjemlandet.
– Noen av lederskikkelsene i hjemlandet har også hatt egne militser, og det er tilknytning til ytterliggående organisasjoner og bevegelser, sier Camilla Torgersen til NRK.
UDI ønsker ikke å svare på flere spørsmål om dette.
NRK har ikke fått tilgang til noen av sakene, og har derfor ikke hatt mulighet til å ettergå noen av opplysningene UDI kommer med i denne saken.
Store pengeoverføringer
De norske familienettverkene har også tilknytning til flere andre europeiske land. Samarbeid med politiet har også avdekket store pengeoverføringer tilbake til opprinnelseslandet, ifølge UDI.
Avdekkingen av nettverkene har ofte startet med tips, gjennom opplysninger fra straffesaker, eller gjennom et automatisert ansiktsgjenkjenningsprogram.
– I etterkant har vi utredet sakene ytterligere gjennom husundersøkelser, valutasøk, søk i åpne kilder og sosiale medier. Vi har også brukt DNA-tester og gjort intervjuer i samarbeid med politiet, sier Camilla Torgersen til NRK.
– Mange får likevel bli i Norge
Tap av oppholdstillatelse eller statsborgerskap, og deretter utvisning fra Norge er konsekvensene for flere av de sentrale personene i nettverkene.
Likevel får mange bli i Norge, sier Camilla Torgersen.
Statsborgerskapet til barn kan som hovedregel ikke tilbakekalles, da barn ikke skal lide for valg foreldre har tatt. Dermed får også foreldre bli i landet med en ny tillatelse, sier UDI.
– Det kan også være andre sterke menneskelige hensyn i sakene som tilsier at personene får videre opphold i landet, forklarer Camilla Torgersen.
– Helsemessige forhold, lang botid og god integrering kan også bidra til at de som har jukset likevel kan bli i landet, ifølge Torgersen.
I det første nettverket med rundt 60 personer, har 30 av dem fått tilbakekalt sine tillatelser i Norge.
Mange av dem er også utvist. I et annet av nettverkene er det opprettet nærmere 50 saker, der mange har fått tilbakekalt sitt statsborgerskap eller sin oppholdstillatelse av UDI.
– Vanskelig å oppdage
Hadde jukset blitt oppdaget før, ville det vært lettere å utvise de som står bak, forteller UDI.
– Dette er vanskelig å oppdage. Når de kommer til Norge og søker asyl er mobiltelefonene ofte tomme. Det er ingen informasjon på telefonene som kan si noe om hvor de kommer fra, eller hvem de kjenner her. Informasjonen kommer ofte fram etter hvert med levd liv her i Norge, sier Torgersen.
Men de erfarer at det er vanskelig å holde på en løgn over lang tid.
– Kriminell virksomhet
UDI sier dette er alvorlig misbruk av utlendingsregelverket og at det svekker tilliten til hele asylsystemet. Derfor er det viktig å fortelle om det, også for å forebygge, sier hun til NRK.
– Det er viktig for norske myndigheter å kjenne den reelle identiteten til de som oppholder seg i landet, blant annet ut fra et sikkerhetsperspektiv, sier hun.
– Uriktig identitet kan også være et grunnlag for kriminell virksomhet. Med uriktige tillatelser vil man kunne oppnå uberettigede ytelser fra Nav, sier Torgersen til NRK.
NOAS: – Asylinstituttet må ikke misbrukes
Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) sin talsperson Jon Ole Martinsen sier det er bra at organisert juks avdekkes. Asylinstituttet må ikke misbrukes, sier han.
– Men når du ser antallet personer som har fått flyktningstatus i Norge så er det her snakk om svært få av denne gruppen som er gitt beskyttelse i Norge det gjelder, sier Martinsen.
Derfor mener han det er viktig å ikke mistenkeliggjøre store flyktninggrupper. Og så må man sette inn større ressurser på å avdekke dette i første omgang, og ikke mange år etterpå. sier Jon Ole Martinsen til NRK.