– Jeg tror Ståle (Solbakken) brukte den historien for alt det var verdt. Jeg tror ikke han har ledd mye mer av noe som helst, enn den historien der, sier Truls Dæhli, som var NFFs VM-prosjektleder, til NRK.
Det er i den kommende boken «Eventyrnettene» at Alfred Fidjestøl skriver om en hendelse som ble en stor snakkis internt i Norges VM-tropp, men som aldri har nådd offentligheten før nå.
I sentrum for det hele: Henrik Salveson, vanligvis jurist i Norges Fotballforbund (NFF), men som ble hentet inn i støtteapparatet til herrelandslaget som en ekstra materialforvalter under VM.
Hovedansvaret hans var å holde styr på det kompliserte regelverket for import av utstyr til USA.
– Det var jo en type trafikkforseelse som ikke finnes i norsk veitrafikklov. Den kan framstå som nokså uskyldig, men som amerikansk rett av en grunn tar veldig alvorlig, sier forfatter Fidjestøl til NRK.
I boka blir Solbakkens informasjon til den norske VM-troppen beskrevet slik:
«Ståle Solbakken orienterte nøkternt om hendelsen på et allmøte og forklarte at Salveson sannsynligvis ville bli satt i den elektriske stol.»
– Det var ikke bra av oss
5. juni var Salveson sjåfør da materialforvalterne skulle kjøre en leiebil tilbake til hotellet i Greensboro fra treningsbanen.
Sigurd Ertsås satt i passasjersetet i toseteren, mens Erik Hulleberg ble plassert i bagasjerommet blant utstyret.
Så skjedde det ulykksalige:
«Like ved banen hadde de passert en gul amerikansk skolebuss, som hadde stanset i motgående kjørefelt for å slippe av barn. Ut fra bussførerens vindu var det slått ned et lite stoppskilt. Salveson forsto ikke hva det kunne bety, han syntes det var merkelig, men kjørte rolig forbi bussen.», står det i boken.
Umiddelbart etterpå så NFF-bilen blålys i bakspeilet. Det var en sivil politibil som hadde ligget bak dem og sett forbikjøringen.
– Det er en veldig viktig regel i USA: At når skolebussen stopper, skal alle stoppe, både de som er i samme kjørefelt og de som kommer motsatt, forklarer Dæhli.
Salveson, som var ikledd full NFF-bekledning, forklarte ifølge boken at han ikke kjente denne regelen og var i byen for å forberede seg til fotball-VM, men opplysningen skal ikke ha imponert konstabelen.
– Det er klart vi var nervøse for hva som skulle skje nå, og nervøsiteten ga seg allerede da utslag i galgenhumor de gangene politimannen gikk tilbake til bilen sin, forteller Salveson til NRK.
I bagasjerommet lå en materialforvalter ekstra. Noe som er forbudt etter både norsk og amerikansk veitrafikklov.
– Det var jo ikke bra av oss å ha Hulleberg bak i bilen. Vi følte vi satt litt i saksa da, men klarte å holde maska og beklage hendelsen – uten at det hjalp særlig, sier Salveson.
For:
«Det tok nesten tre kvarter og endte med et sjokk: Salveson fikk ingen bot, han fikk en «court date». Han hadde å stille i retten i Guilford County Courthouse den 2. juli klokka 8.15, tiltalt for brudd på den amerikanske veitrafikkloven. Salveson ble helt kald. Hva kunne dette bety? Han hadde tittelen «legal responsible» for det norske landslaget i et VM, hadde vært tre dager i Amerika og var havnet i en rettssak.», skriver Fidjestøl i boken.
«Wanted: Henrik Salveson»
Slike ting går ikke upåaktet hen internt i VM-leiren. Her sitter spøken jevnt over løst, og de aller fleste gikk nå i retning av den litt stressa materialforvalteren.
I ablegøyene meldte også de lokale politikonstablene i Greensboro seg på. Blant annet ved å henge opp «Wanted-plakater» på området.
– Det var «pes» fra alle sammen. Frivillige, spillere, støtteapparat og lokalt politi. Det er jo en måte å bearbeide det på, sier Salveson.
Landslagssjef Ståle Solbakken bekrefter at også han bidro.
– Jeg synes det var litt morsomt at en advokat som vi drar inn som materialforvalter klarer å sette seg i den posisjonen der, selv om det var ufarlig og på en måte uforskyldt. Men det var morsomt.
– Det står i boka at du nøkternt kunne fortelle at han skulle få den elektriske stol?
– Ja, det var tett på der i en periode, sier Solbakken og ler.
Kommentaren skal også ha blitt møtt med rungende latter i salen.
Denne løsningen er uaktuell for Solbakken: – Krever at du legger vekk egoet
Fryktet ikke fengsel
Én ting som likevel skapte hodebry for den norske leiren, var at rettssaken ble satt til 2. juli.
På det tidspunktet kunne Norge alt være slått ut av mesterskapet.
I stedet skulle det vise seg at Erling Braut Haaland & Co. brukte dagene i forkant til å forflytte seg mot Dallas der 16-delsfinalen mot Elfenbenskysten ventet.
– Man er jo litt usikker på hva som skal skje når man skal i retten i USA, men jeg fryktet ikke akkurat å havne bak lås og slå. Det verste ville være at jeg måtte bli igjen i Nord-Carolina, mens resten av laget var et annet sted, forteller Salveson.
Craig Apple, en lokal politimann fra Greensboro, fikk en nøkkelrolle her.
Via hans kontaktnett klarte man å flytte rettshøringen fram til 12. juni.
Apple bidro likevel ikke til å skape ro i den norske leiren. Han kunne nemlig fortelle at denne type forseelse ble ansett som svært alvorlig i Greensboro. Det hadde til og med vært et sentralt tema i den forrige lokalvalgkampen, ifølge boken.
Flankert av Truls Dæhli møtte Salveson pent antrukket i retten og svarte «skyldig» da det ble hans tur til å ta stilling til skyldspørsmålet.
Dæhli blir i boka beskrevet som «en bekymret far som måtte stille opp for en uskikkelig sønn».
Frikjennelsen
Politikonstabel Apple var også i bygget, og fungerte som en rådgiver for dem som kom inn og ut av salen. Han tipset også NFF-gjengen om å bytte rettssal slik at de kunne bli dømt av en mer medgjørlig dommer.
Deretter ordnet han en advokat som var villig til å ta saken hans gratis.
Det ble redningen, ifølge boken.
Advokaten kjørte hardt på at politimannen som foretok stoppet av bilen ikke var innkalt som vitne.
«Hvordan i all verden kunne retten ta stilling til denne saken når politiet ikke var på plass for å forklare hva som hadde hendt?», messet forsvareren.
Det viste seg å være effektivt. Salveson ble frifunnet – og støtteapparatet kunne feire at en morsom, men brysom sak, var ute av verden. Dæhli beskriver rettssaken som «forvirrende».
– Vi var veldig i tvil om hva som egentlig skjedde. Men vi fulgte rådene vi fikk, saken var oppe hos dommeren og ble vel ferdig på fem-ti minutter. Og Salveson ble frikjent, så han var «guilty» i den ene rettssalen og «not guilty» i den andre, sier Dæhli.
Salveson blir beskrevet som en mann med et «bredt glis» da han sluttet seg til den norske troppen igjen:
– Det var utrolig deilig å komme tilbake til hotellet som fri mann. All «kødding» etter det var uproblematisk å håndtere når man var ferdig med rettssaken. Da var det bare gøy med meldinger og «Wanted-plakat» i garderoben, forteller han.