MISSILANGREP: Onsdag 5. august avfyrte Russland et massivt angrep mot Kyiv. Ingen av de russiske missilene ble avskåret. Foto: Anatolii Stepanov / REUTERS,NTB

– Med den nåværende utviklingen kommer dette til å bli en absolutt katastrofe.

Det sier Fabian Hoffmann, seniorforsker ved IFS og ekspert på missilteknologi og luftvern.

Ukraina holder på å gå tom for missiler som kan stoppe balistike missiler.

Onsdag avfyrte Russland et massivt missil- og droneangrep mot Kyiv.

Ingen av de 28 russiske missilene ble avskåret i angrepet. 17 mennesker ble drept og flere ble skadet, melder nyhetsbyrået AFP.

– Ballistiske avskjæringsmissiler kunne ha reddet livet til de som ble drept i dag, skrev Zelenskyj og ba om hjelp fra G7-landene og EU.

Hoffmann tror Ukraina ennå har noen missiler på lager forbeholdt forsvaret av kritiske anlegg.

– Det høres kanskje kynisk ut, men befolkningssentre som Kyiv er ikke førsteprioriterte mål [å beskytte, red.anm.] i en krig. Tapene av menneskeliv er forferdelige, men ødeleggelsen av en boligblokk undergraver ikke Ukrainas forsvarsevne umiddelbart, sier forskeren.

En eldre kvinne sitter i en skadet leilighet
En eldre kvinne sitter i leiligheten sin etter den ble skadet i et russisk missilangrep torsdag 2. juli. Foto: Danylo Antoniuk / AP,NTB

Presset av USAs krig mot Iran

Mens Russland produserer mellom 700 og 800 konvensjonelle ballistiske missiler i året, har Ukraina stadig mindre tilgang på amerikanske Patriot-missiler, forklarer Hoffmann.

Det er hovedsakelig Patriot-missilene de har brukt til å forsvare seg mot de russiske missilangrepene.

Det produseres årlig rundt 1000 Patriot-missiler, men alle disse missilene fordeles mellom USA og 17 andre land amerikanerne eksporterer til.

– Derfor er antallet Patriot-missiler som er tilgjengelige for Europa og Ukraina hvert år veldig lite og utilstrekkelig, sier Hoffmann.

USA selger de fleste missilene til Saudi-Arabia, fulgt av Tyskland, Qatar og Kuwait, ifølge tall fra CSIS.

I mars advarte CSIS og flere eksperter mot at amerikanerne brukte opp Patriot-missilene fortere enn de greide å produsere dem i krigen mot Iran.

Nå holder også europeiske lagre av de amerikanske missilene på å gå tomme.

– I den siste forsendelsen de fikk, mottok Ukraina for eksempel fem stykker fra Tyskland, og et par til fra andre europeiske land, forklarer Hoffmann.

Ukraina trenger minst mellom 700 og 800 missiler årlig, mener forskeren, men anslår at de kun har tilgang til et sted mellom 100 og 200 i året.

Hoffmann tviler på at leveransene kommer til å bli større med det første.

– Det betyr at ukrainske byer vil være svært sårbare i overskuelig fremtid, sier han.

Vil ta flere år å starte europeisk produksjon

– Det har vært snakk om å la Ukraina produsere Patriot-missiler selv, men det vil ta svært lang tid før det i det hele tatt blir levedyktig, forklarer Marc Cancian.

Han er seniorrådgiver ved CSIS, og ekspert på forsvarsindustriell produksjon.

– Det produseres flere Patriot-missiler, men etterspørselen er langt større enn tilbudet, sier Cancian.

– Kan Ukraina løse problemet ved å ødelegge Russlands evne til å skyte ut missilene i stedet for å avskjære dem i luften?

– Det er ekstremt vanskelig. De fleste av de russiske utskytningsrampene er mobile. De fyrer av missilet og flytter seg umiddelbart, sier forskeren.

Store pansrede biler kjører i en gate under en parade
De russiske Iskander-missilsystemene ble vist frem under en parade i St. Petersburg i Russland, 30. april 2025. Foto: Dmitri Lovetsky / AP,NTB

Ukrainerne har derfor forsøkt å angripe fabrikkene og produksjonssentrene i stedet for selve utskytningsrampene, forklarer han.

– Å få til en fungerende kapasitet i løpet i løpet av ett år – selv to år – er ekstremt ambisiøst, mener også Hoffmann.

I fjor ble Ukraina rammet av en iskald vinter. Det bekymrer forskeren om kulden skulle treffe like hardt i år med tømte lagre for luftvernmissiler.

– Dessverre ser jeg ikke hva som skulle kunne snu denne trenden nå. Det kommer til å bli en veldig tøff vinter.

– Kommer til å gjøre hverdagen mye tyngre

Det at Russland nå tilsynelatende kan gjennomføre angrepene uten særlig motstand, kan få store konsekvenser, sier Cancian.

– Russerne vil kunne ramme mål som har vært vanskelige å treffe fram til nå, som flyplasser, militære anlegg og hovedkvarter. De vil også kunne angripe strømnettet mer effektivt.

Utbrent kjøpesenter i Kyiv etter krigshandlinger. Fotgjengere går forbi den ødelagte bygningen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Et kjøpesenter i Kyiv er helt ødelagt etter russiske luftangrep. Foto: JANE BARLOW / POOL,NTB

Dette har også en alvorlig effekt på moralen til sivile ukrainere.

– Følelsen av total sårbarhet vil være veldig vanskelig. Ukrainerne har vist seg tøffe og villige til å fortsette å kjempe, og det er jeg sikker på de vil gjøre, men dette kommer til å gjøre hverdagen deres tyngre.

Mulige lyspunkt

Cancian ser noen muligheter for at situasjonen kan endre seg.

Dersom USAs krig mot Iran stopper, kan det hende at amerikanerne frigjør Patriot-missiler og lar europeiske land kjøpe missiler de kan gi videre til Ukraina.

– I tillegg har Trump-administrasjonen vist seg å bli langt mer støttende overfor Ukraina enn de var for 18 måneder siden, sier Cancian.

To menn i dress står på en trapp og snakker sammen.
Forholdet mellom Ukraina og USA har endret seg det siste året. Bildet er fra Volodymyr Zelenskyjs besøk hos Donald Trump i Florida i desember i fjor.Grafikk: Joe Raedle / Getty Images/AFP/NTB

Han tror også selve krigen kan endre seg.

– Frem til nylig hadde ukrainerne overtaket på flere områder; de hadde stabilisert frontlinjene og klart å slå til mot dype russiske mål, særlig innenfor oljeindustrien. Det er mulig dette kan begynne å gi diplomatiske resultater.