Videoen viser en russisk FPV-drone med fiberoptisk kabel, som sirkler over kjøretøyet til en salgsmannen Jurij i morgentimene tirsdag.
– Jeg sa til dronen: se, grønnsaker. Men så begynte den å komme rett mot meg. Jeg begynte å løpe og da traff den kjøretøyet og jeg var like ved siden av, forteller Jurij i en video delt av militæradministrasjonen i Kherson.
Fordi dronen er styrt gjennom en fiberoptisk kabel er den ikke mottakelig for elektroniske forstyrrelser. Som regel betyr det at bildene har høy kvalitet frem til den eksploderer.
Piloten har dermed gode forutsetninger for å identifisere om målet er militært eller sivilt.
Nok en gang spilte det ingen rolle. Jurij hadde ikke våpen, men hvitløk i hånden.
52 år gamle Jurij overlevde på mirakuløst vis, men fikk mange små kuttskader over hele ryggen og i bakhode.
FN og Human Rights Watch leverte rapporter i fjor, der de pekte på at angrepene i Kherson utgjør forbrytelser mot menneskeheten. Et FN-kjøretøy havnet under angrep i mai.
– Nesten ikke brukt bilen
Daglig sender russiske styrker små droner lastet med sprengstoff over Dnipro-elven, som deler byen i to og skiller de okkuperte og ikke-okkuperte områdene i Sør-Ukraina.
På folkemunne kalles praksisen for «menneskesafari» eller «dronesafari».
Det har pågått i flere år i Kherson og andre frontnære områder.
– Dessverre svever dronene over hver eneste del av byen oftere og oftere, og vi har sett en betydelig økning av angrepene mot folk og kjøretøy, forteller Pavlo Hunko til NRK.
Da NRK besøkte den hardt prøvede byen i fjor, møtte teamet forretningsmannen og bussjåføren i Kherson.
Han forteller om en hverdag som har gått fra vondt til verre.
– Jeg har nesten ikke tatt bilen i bruk de siste månedene. Det er veldig farlig på grunn av dronene.
Nå står den parkert under et tre for ikke å være synlig fra luften.
Angrepet tirsdag morgen skjedde i Pavlos nabolag, kun noen hundre meter fra der han bor.
– Kanskje ikke så rart
– Slike angrep forteller oss at det russiske handlingsrommet i krigen blir mindre, og at registeret av våpensystemer som de russiske styrkene sitter igjen med blir færre, men også mer brutale.
Det sier professor Tormod Heier til NRK.
Russland har angrepet sivile ukrainere gjennom hele krigen, men Heier peker på at omfanget og intensiteten på slike angrep er større nå enn tidligere i krigen.
Det er først og fremst droner og missiler som avfyres på avstand som er de resterende virkemidlene Russland har igjen verktøykassen sin.
– Og det er kanskje ikke så rart ettersom kanskje så mye som 1,2 millioner russiske soldater har blitt satt ut av spill fordi de har flyktet, blitt skadet, tatt til fange eller drept, sier Heier.
Sykehusene fylles opp
Mannen som ble angrepet er en 52 år gammel innbygger fra nabofylket Mykolajiv.
«Dronesafari» er ordet den ukrainske presidenten bruker for å omtale angrepet.
– En russisk drone jaktet bevisst ned en mann som solgte grønnsaker og detonerte rett ved siden av ham, skriver Volodymyr Zelenskyj på X tirsdag.
Det ukrainske politiet, som delte videoen på nett, opplyser at angrepet etterforskes som en krigsforbrytelse.
– Mannen i videoen viser ingen tegn til å være stridende, han driver handel på markedet. For aggressorens militære styrker er han likevel et mål, skriver politiet i en melding.
Utenriksminister Andrij Sybiha omtaler det som barbarisk.
Da NRK besøkte et av byens sykehus i mai 2025, var 26 personer innlagt med skader fra lignende angrep.
Nettstedet Tochnyi har benyttet åpne kilder for å dokumentere angrepene mot Kherson, som har økt i hyppighet siden de startet i 2023.
De rapporterer at mer enn 5000 sivile er skadet eller drept som følge av angrepene.
Den korte avstanden mellom de okkuperte delene av Kherson fylke og byen, gjør den spesielt sårbar for angrep fra små droner. I tillegg utgjør artilleri og flybomber en konstant trussel.
Humanitære organisasjoner har blitt angrepet ved flere anledninger.
Påskuddet til Telegram-kanaler med tilknytning til det russiske militæret kommer med påskudd at det dreier seg om kjøretøy med sivile og militære bruksområder – uten å fremme bevis for at de har militær tilknytning.
Kherson er et av fire fylker som Russland hevder de har krav på i tillegg til den autonome republikken Krym.
Frontlinjen har vært uendret i dette området siden byen ble frigjort i november i 2022, men situasjonen har forverret seg drastisk for innbyggerne.
Interessert i å følge med på hva som skjer i verden? Følg utenriksredaksjonens podkast og få med deg de siste episodene: