– Å finne fosterhjem til ukrainske barn er ikke nødvendigvis vanskeligere enn til andre barn. Men nå har det gått fire år siden Russland invaderte Ukraina, og vi ser at det er mindre interesse i befolkningen.
Det sier Geir Birger Kristoffersen i Bufetat region sør, som nå prøver å finne fosterhjem til 13 ukrainske barn.
Når et barn trenger et nytt sted å bo, skal barnets hjemkommune først prøve å finne et fosterhjem i barnets familie eller nærmiljø.
Om det ikke lar seg gjøre kan kommunen be om hjelp fra Bufetat.
Bufetat er inndelt i fem regioner, og i samtlige av disse jobbes det med forespørsler om fosterhjem til barn fra, eller med tilknytning til Ukraina.
Til sammen er det 64 barn:
- Region Sør: 13 barn
- Region Øst: 23 barn i alderen 0–17 år
- Region vest: 9 barn i alderen 2–16 år
- Region Midt-Norge: 9 barn i alderen 3–14 år
- Region Nord: 10 barn i alderen 2–16 år
Utfordrende
Den første tiden etter at krigen i Ukraina startet i 2022, fikk Bufetat flere henvendelser fra familier som ønsket å hjelpe ukrainske barn.
– På den tiden hadde vi ingen henvisninger på fosterhjem til barn fra Ukraina, sier Sissel Fjelnset.
Hun er enhetsleder i Bufetat region Midt-Norge, som nå har 9 barn som venter på fosterhjem.
Fjelnset sier at det generelt er utfordrende å få familier i Norge til å vurdere å bli fosterhjem.
Hun legger til at det kan være ekstra krevende å finne riktig fosterhjem til barn med spesielle helseutfordringer, eller behov for tilrettelegging knyttet til språk, kultur eller andre forhold.
– Men vi opplever ikke at det er vanskeligere å finne hjem til ukrainske barn enn til andre barn med liknede utfordringer.
Fra 1. januar 2024 og fram til i dag har 16 barn med ukrainsk bakgrunn flyttet inn i et fosterhjem i region Midt-Norge. Disse tallene inkluderer ikke beredskapshjem.
Ulike erfaringer
Kristoffersen i region sør sier at det barna fra Ukraina har felles er at de kommer fra et land som er i krig, men at de kan ha ulike erfaringer.
– De kan ha opplevd krig og flukt. Noen har kanskje fedre som er i krigen eller som har mistet livet i den. Andre har kanskje mistet andre familiemedlemmer, sier han.
Ønsket er at barna skal få mest mulig stabilitet, blant annet ved at de kan fortsette å gå på den skolen de allerede går på.
– De trenger et sted hvor de kan føle at de hører til, sier Kristoffersen.
Prøve å forstå barna
Når det gjelder fosterhjem, sier han at de trenger familier som kan sette seg inn i og prøve å forstå hva barna har opplevd, komme dem i møte og ta vare på dem.
– Det viktigste er å gi barnet stabilitet, trygghet og omsorg, sier Kristoffersen.
Han mener det kan være givende å bli fosterforeldre til et barn fra et annet land, og råder de som kan være interessert til å lese mer om det på fosterhjem.no.
Han sier det også er mulig å delta på et digitalt informasjonsmøte. Det er helt uforpliktende.