I Ulsteins allianse finner vi også Høyre og Fremskrittspartiet.
KrF-sjefen har med seg en liste med saker hvor de fire partiene har funnet sammen. Og interessant nok er ikke Venstre med i det han selv har kalt «Sunn fornuft-alliansen».
– Det er jo en sunn fornuft-allianse som brer om seg. Det er iallfall det jeg hører folk si, når de ser på de flertallene som kommer i sak etter sak, sier Ulstein til NRK.
– Det er løsninger som går rett inn i folks hverdag, der man ser forbi symbolpolitikken, sier KrF-lederen.
– Hvorfor er Senterpartiet inkludert og ikke Venstre?
– Det må du spørre Venstre om. De har fått mulighet til å være med på mange av sakene. For meg er det helt uforståelig, sier Ulstein.
– Venstre har definert seg på utsiden i sak etter sak, sa han i Politisk kvarter.
I 2018 ville daværende KrF-leder Knut Arild Hareide ha partiet med seg over mot rødgrønn side. Men etter et opprivende retningsvalg stemte landsmøtet, med svært knapp margin, for at KrF skulle gå mot høyre.
Brøt budsjettavtale
I fjor høst støttet Senterpartiet Jonas Gahr Støre som statsminister og ville ha et budsjettsamarbeid med rødgrønn side. Utover høsten i fjor og gjennom vinteren og våren har Senterpartiet funnet sammen med de borgerlige partiene i Stortinget i en rekke saker.
Mest satt på spissen ble dette i mars. Da brøt Senterpartiet budsjettavtalen med de rødgrønne, for å tvinge gjennom avgiftskutt på bensin og diesel. Grepet koster 5,5 milliarder kroner.
Partiene som sto bak drivstoffvedtaket ble senere kalt «dieselkameratene», et kallenavn KrF-leder Dag Inge Ulstein ikke har noe spesielt imot. Men han mener «Sunn fornuft-alliansen» er et mer dekkende navn for det han håper skal bli en ny blokk i norsk politikk.
– Vi finner sammen i mange av sakene der regjeringen har feil retning. Opprøret kommer fra vanlige folk som savner at det er fornuften som seirer. At en handler og tar grep, det er det som rett og slett er sunn fornuft.
Venstre-leder Guri Melby lar seg ikke imponere av den nye alliansen.
– Problemet er at dette er en allianse som ikke løser de store problemene Norge står i eller tar oss i en retning, sa Melby i Politisk kvarter.
– Det fremstår mer som en tilfeldig sammenrasket liste med saker hvor man finner sammen, uten at det er et kraftfullt flertall som bruker de mulighetene og potensialet Norge har.
Melby understreker samtidig at Venstre ønsker å bytte ut dagens regjering.
– Vi mener Jonas Gahr Støre trenger avløsning. Han løser heller ikke disse problemene, sa Venstre-lederen, med henvisning til utfordringer innen skole og jobbskaping.
Venstre ønsker en Høyre-ledet regjering.
Felles front
Men Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og KrF har funnet sammen i mange saker.
I vår sørget de fire for at reglene for familieinnvandring ble strammet inn. De gikk sammen om å skrote prisrådet for lakseskatten, noe også Venstre støttet.
I vår stemte Høyre, Frp, KrF og Sp også for et forslag som forplikter skoler til å tilby gudstjeneste i skoletiden, dersom lokale menigheter inviterer.
Og alliansen som ifølge Ulstein står for «den sunne fornuft» stemte nylig for å stanse statsforvalteren i Agders planer om å oppheve flere vedtak om bygging i strandsonen.
Med Arbeiderpartiet på laget stemte de fire denne uken for å «vurdere å utvide forbudet mot heldekkende ansiktsplagg» etter en kartlegging.
Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum nøyer seg med å si at hans parti er «for velferdsstaten og mot byråkratistaten».
– Vi bruker nøkkelposisjonen vår for å danne flertall for vår politikk, enten de handler om å bevare lokalsykehus, kutte avgifter eller å opprette et statlig mineralselskap, sier han.
Vedum peker samtidig på at Høyre og Frp står for sentralisering og kommunesammenslåinger.
– Den mest fornuftige politikken får vi gjennom å jobbe aktivt i Stortinget og ikke med å starte et spill om ulike regjeringsposisjoner, sier Vedum.
Listhaug: – Målet er en regjering med Høyre
Partileder Sylvi Listhaug (Frp) sier til NRK at Stortingets sammensetning ligger fast frem til nytt stortingsvalg i 2029.
– Vårt mål er en regjering bestående av Frp og Høyre, sier Listhaug og legger til;
– Dersom valgresultatet krever det kan Frp også forhandle med andre parti for å sikre et parlamentarisk grunnlag for en Frp og Høyre-regjering.
Langvarig allianse
Senterpartiet satt i den såkalte sentrumsregjeringen sammen med KrF og Venstre i årene 1997 til 2000. Etter den tid har Sp bare deltatt i Ap-ledede regjeringer.
Og dagens politiske blokkdeling har ligget fast lenge:
- Fra 1963 satt Høyre og Senterpartiet sammen i flere ulike regjeringer. Sp satt også i Syse-regjeringen i 1989-1990, men har siden den gang ikke regjert med Høyre.
- Fra 2005 til 2013 styrte daværende Arbeiderparti-leder Jens Stoltenberg en flertallsregjering med Senterpartiet og SV.
- I årene 2013 til 2021 styrte Høyres daværende leder Erna Solberg med støtte fra Fremskrittspartiet, KrF og Venstre i Stortinget.
- Fra 2021 og fram til i dag har det vært et rødgrønt flertall. De fire første årene hadde Ap, Sp og SV flertall, men siden i fjor høst trenger de tre også stemmene fra Rødt og MDG for å få flertall.
Venstre-nei til Frp
KrF og Venstre har historisk samarbeidet tett. I 2013 hadde de to partiene en egen felles budsjettavtale med Solberg-regjeringen.
Venstre falt under sperregrensen i valget i fjor høst og nå bare tre stortingsrepresentanter.
Partiets evaluering konkluderte med at partiet førte valgkamp for et regjeringsprosjekt folk ikke trodde på, ettersom Frp var den dominerende kraften på borgerlig side i valginnspurten.
Og i kjølvannet av valgfiaskoen har Venstre sagt rett ut at Venstre ikke kan støtte en Listhaug-ledet regjering, og at en borgerlig regjering må være ledet av Høyre.
– Kan vi ikke få en Høyre-ledet regjering før eller etter valget i 2029, er det bedre at Støre fortsetter, heller enn ei Listhaug-regjering, sa Venstre-nestleder Abid Raja til VG i vår.
Rettelse: I en tidligere versjon sto det at Sp ikke har regjert sammen med Høyre siden 1960-tallet. Dette er ikke riktig. Partiet satt også i Syse-regjeringen. Rettet kl. 9.14 torsdag 11. juni.