NRK møter ham i solsteiken utenfor Jordal Amfi i Oslo onsdag ettermiddag.
Han venter egentlig på en venninne, men slår av en prat om det nye integreringsbarometeret for 2026.
Den viser at det er en betydelig større andel nordmenn som mener integreringen går dårlig, sammenlignet med forrige måling.
Halvparten sier også at de mener innvandring truer samholdet i Norge og utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart.
Mohamed, som selv kom til Norge fra Somalia da han var kun seks år gammel, er ikke overrasket.
– Jeg har lagt merke til at de fleste innvandrere blir samlet i ett område, sier Mohamed, som selv vokste opp i Ski utenfor Oslo.
– I stedet for å gjøre det slik jeg opplevde det, at de blir plassert i et norsk nabolag og får vokse opp med nordmenn, så vokser de bare opp med andre i samme kultur. Da lærer man ikke grensene nordmenn har, og heller ikke sine egne grenser, sier 22-åringen.
– Jeg blir redd
Det siste året har gjengkriminalitet fått økt fokus i Norge.
Det er flere unge lovbrytere, og svenske gjengkriminelle har krysset grensene. Frp-leder Sylvi Listhaug har advart om såkalte «svenske tilstander» i Norge som følge av det hun mener er feilslått integrering.
I den nye undersøkelsen svarer sju av ti nordmenn at de mener økt innvandring vil føre til mer kriminalitet.
I leiligheten i Oslo har den palestinske alenemoren Wisam Khaled e Jaber installert innbruddsalarm.
– Den er på nesten hele døgnet fordi jeg har små barn og er redd for at noen skal bryte seg inn, forteller hun mens døtrene Miral (4) og Mia Bella (2) leker sammen i parken.
– I fjor var jeg vitne til hendelser begått av noen hensynsløse personer, og det har skapt frykt hos mange. Jeg ble selv veldig skremt av ting jeg hørte, sier hun.
– Det gjelder ikke alle. Det finnes negative mennesker fra alle land, ikke bare en bestemt nasjon. Men kanskje flere blir redde på grunn av det.
Mohamed tror det henger sammen med en mangel på tilhørighet.
– Gjengkriminalitet skjer jo fordi de prøver å finne et sted de passer inn. Alle leter etter tilhørighet. Så jeg tror bare de vil ha et sted i Norge der de føler seg hjemme, sier han.
Økt skepsis
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sier hun tar funnene fra den nye undersøkelsen på stort alvor.
– At vi har et mangfold i landet vårt, høy tillit mellom folk og lever side om side, er en utrolig viktig verdi i vår demokrati, sier arbeidsministeren til NRK.
– Mener du at innvandring i seg selv fører til økt kriminalitet i Norge?
– Økt utenforskap, fattigdom og å vokse opp med levekårsutfordringer kan føre til kriminalitet. Det bekrefter at det viktigste vi gjør er å sørge for at innvandrere som kommer hit til landet, er i jobb, sier Stenseng.
Peker på Frp
Lars Løvland, ny leder i Fremskrittspartiets Ungdom, mener Norge har tatt imot en for høy innvandring over lang tid, kombinert med en dårlig og svak innvandringspolitikk.
– Det har ledet til åpenbare integreringsutfordringer, som respondentene i målingen sier tydelig ifra om.
– Jeg tror mange ikke føler seg trygge i sine egne lokalsamfunn og i sitt eget land lenger.
Nestleder i AUF Nimrah Ramzan synes ikke at det er rart at folk er bekymra når man ser fremveksten av store, internasjonale kriminelle nettverk.
Men hun er kritisk til FpU-lederens fremstilling av innvandring i Norge.
– Men det er ikke et stort innvandringsproblem i Norge, som Frp beskriver. Det er ikke så mange som kommer til Norge for å søke asyl.
– Historien Frp prøver å spre, om at vi trues av en form for masseinnvandring, er feil, men jeg tror også at det er slike historier som gjør at folk begynner å bli redde.
– Positivt for Norge
På en benk i hjertet av Bergen sitter Jan Terje og Benjamin og nyter utsikten over Lille Lungegårdsvannet. De ser ulike sider ved innvandring.
– Jeg tror Norge som samfunn har godt av innvandring. På alle slags plan. Både arbeidsinnvandring og flyktninger som trenger hjelp, sier Jan Terje.
– Det positive er mangfold. Samfunnet trenger det, og vi trenger folk til jobber. Utfordringen kan være at det kan bli en kulturkrasj, sier Benjamin.
Hvor mye integrering det blir avhenger også av hvor mye innvandrerne ønsker det selv, tror Jan Terje.
– Men man kan også spørre seg hva integrering betyr. At de skal bli som oss? spør han
Laveste siden 2005
Det var en økning i positive holdninger til innvandring og integrering etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.
Men nå er holdningene i stor grad tilbake til – og i noen tilfeller mer negative – enn det som ble målt før invasjonen.
Knapt halvparten mener nå at integreringen går dårlig, en økning fra 40 prosent i 2024. Drøyt én av fem mener den går bra, selv om folk er mer positive til hvordan integreringen går der de selv bor.
– Mange har veldig gode erfaringer med innvandrere som har bosatt seg i sitt lokalsamfunn, som er i jobb, som er i skole, som har unger på det samme fotballaget, sier arbeidsminister Stenseng.
Samtidig mener bare 17 prosent at Norge burde ta imot flere innvandrere. Bare én tredel mener deres egen kommune bør bosette flere.
Det er stadig færre som mener forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre – i år den laveste andelen siden 2005.
I år har myndighetene slitt med å finne nok plasser for bosetting i norske kommuner.
Stenseng sier tallene gir grunn til bekymring, men forstår samtidig at mange opplever «en viss slitasje». Over 100 000 har kommet til Norge siden 2022, ikke minst fra Ukraina.– Bør Norge ta imot flere innvandrere?
– Mange opplever press på sosiale tjenester og boliger og løfter en del bekymringer rundt integrering.
– Norge bør ikke ta imot flere innvandrere enn vi klarer å integrere på en god måte, sier Stenseng.