Etter lang tid med diplomatisk krise og amerikanske trusler om å ta over Grønland, er endelig en avtale i havn.
I en formell seremoni i FN-bygningen undertegnet USAs president Donald Trump, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen avtalen tirsdag ettermiddag kl. 17.30 norsk tid.
President Trump og utenriksminister Marco Rubio kom rett fra Trumps tale til FNs hovedforsamling.
– Dette er flott for Europa og USA. For alle. For Grønland blir det utrolig bra, sa Donald Trump i en kort tale før undertegningen av papirene.
– Dette har vært en fantastisk reise med fortreffelig folk. Jeg vil takke statsministerne fra Grønland og Danmark. Vi kommer til å få et flott og sikkert forhold, sa presidenten og så bort på duoen fra nord.
En avtale «for evigheten»
Den danske statsministeren har blitt omtalt som «et forferdelig kvinnemenneske» av den amerikanske presidenten.
I dag var det bare godord å høre fra dem begge.
– Jeg er veldig stolt av å si at i kongeriket Danmark er USA en venn som alltid har holdt ord. Som alliert har dere alltid vært til å stole på, sa Mette Frederiksen.
Avtalen har ingen utløpsdato, slik den løper inn i evigheten, ifølge den danske statsministeren. Og den kan bare avsluttes gjennom enighet.
Frederiksen beskrev den som god for USA, Grønland, Danmark og hele Nato».
Hun mener avtalensørger for at sikkerheten i Arktis heretter vil ligge under Nato, og ikke hos USA eller Danmark alene. Og at den styrker både sikkerheten og avskrekkingen.
– Man ønsker ikke sine motstandere for tett innpå livet. Det er jeg helt enig i. Vi forsikrer oss om at de ikke vil kunne få noe kontroll eller påvirkning på Grønland, sa Frederiksen uten å si hvilke motstandere hun siktet til.
Den amerikanske presidenten har flere ganger hevdet at «Grønland er omringet av russiske og kinesiske skip».
Det avvises av så vel sikkerhetsanalytikere som den grønlandske og danske regjeringen. I tillegg har presidenten sagt at mon
Den danske statsministeren understreket at avtalen respekterer Danmarks suverenitet og Grønlands rett til selvbestemmelse.
Grønland: Alltid støttet USA
Den grønlandske regjeringssjefen Jens-Frederik Nielsen mener grønlenderne endelig kan senke skuldrene.
– Nå må vi gjenopprette en gjensidig tillit med USA.
– I dag er en veldig viktig dag for vår felles sikkerhet. Med dette bygger vi på 85 år med sikkerhetssamarbeid, sa Nielsen.
Han sier Grønland er stolt over å ha støttet amerikansk sikkerhet fra andre verdenskrig, gjennom den kalde krigen og til i dag.
– Dette er ikke bare en avtale om oss, men en avtale med oss, sa han.
– Denne avtalen bør fjerne all tvil om hvor Grønlands lojalitet ligger. Vi er, har vært og vil forbli en standhaftig venn av USA, avsluttet regjeringssjefen med.
Vil bygge to nye militærbaser
USA har hatt en forsvarsavtale med Danmark om Grønland siden 1951, som har ligget til grunn for amerikansk militær tilstedeværelse på Grønland.
Den nye avtalen innebærer at USA får utvide sitt militære nærvær, ifølge Reuters og flere andre store medier.
Fra før er amerikanerne på plass på Pituffik Space-basen.
Nå vil USA to nye store baser, sa president Donald Trump talen til FNs hovedforsamling.
Den ene er i Narsarsuaq, som var en flybase under den kalde krigen. Den andre er planlagt på Mestersvig, som i dag brukes av danske spesialstyrker.
Truet med overtagelse
I hovedstaden Nuuk ble flaggene heist før avtalesigneringen. Borgermester Avaaraq S. Olsen sa han ønsket å vise sin støtte til forhandlingsteamet.
Grønland var i mange år en dansk koloni.
I dag har øya stor grad av selvstyre, med egen regjering (Naalakkersuisut) og eget parlament (Inatsisartut), men er del av kongeriket Danmark.
Verdens største øy har fått en stadig større strategisk betydning på grunn av sin beliggenhet mellom Arktis og Nord-Amerika.
Eksperter fortel om Grønlands historie Kva har skjedd på Grønland?
Issmeltingen åpner opp nye muligheter for internasjonal skipsfart. Man regner og med at Grønland har store forekomster av sjeldne jordarter.
President Trump har truet med å ta over øya, enten ved bruk av militære eller økonomiske midler.
Frykten på et tidspunkt var at USA rett og slett ville annektere øya, noe som i så fall kunne ha satt hele Nato-alliansen i fare.
I januar toppet den diplomatiske krisen seg og partene ble enige om å prøve å forhandle seg til en enighet.