– De fleste av vennene mine bruker snus, forteller Teodor Kjeldstrøm Edvardsen.
Bukselommen buler. Der ligger det en boks med hvite snusposer.
Det er snus og e-sigaretter de fleste ungdommene begynner med.
Selv startet han for et halvt år siden.
– Det er vanskelig når nesten alle vennene dine gjør det. Man blir påvirket av andre, forteller 16 åringen. Han og de andre NRK møter på Kolsås i Bærum tilhører generasjonen som aldri skulle røre nikotin, ifølge regjeringens tobakksstrategi . Den ble presentert i mars 2023.
Målet der var at barn født i 2010 og senere ikke skulle bruke tobakksvarer eller nikotinprodukter. Tilgangen til tobakksvarer og nikotinprodukter skulle bli vesentlig redusert for å verne barn og unge.
De siste tallene fra SSB viser at 4 av 10 i aldersgruppen 16–24 år bruker ett eller flere nikotinprodukter regelmessig.
– Jeg tror de fleste jeg kjenner holder på med en eller annen form for nikotin. Så jeg syns ikke det er så veldig vellykka, slår Maren Andrine Lyngstad Bjaarstad fast.
– Det er jo veldig enkelt å få tak igjennom andre, sier Ingrid Victoria Jöfors.
Flere av ungdommene anslår at så mange som halvparten av elevene i klassen allerede snuser.
– Jeg har personlig prøvd litt ting. Bare for å prøve, da. Men skal ikke begynne med noe fast, forteller Daniel Hvalstad.
– Mål uten mening
Kreftforeningen mener regjeringens innsats for å hindre at nye generasjoner begynner med nikotin har vært altfor svak.
– Politikk er å ville, men også gjøre. Det holder ikke å bare sette et mål. Du må faktisk innføre regulering, som gjør at vi kommer dit, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Hun tror ikke unge i dag har samme kunnskap om helsefaren, og mener at myndighetene lenge har levd i troen på at jobben var gjort etter at Norge innførte røykeloven ble innført i 2004.
– Har politikerne sovet i timen?
– Ja, absolutt. Vi er ordentlig bekymret over den trenden vi ser. At barn og unge i stadig større grad blir nikotinavhengige. Dette har vi sagt fra om lenge, og likevel skjer det veldig lite.
Lenge har kreftforeningen ønsket en ordning der aldersgrensen heves, slik at personer født etter en viss dato aldri vil kunne kjøpe tobakk.
Flere land som Storbritannia, New Zealand og enkelte byer i USA har gjort det.
– Det handler i utgangspunktet om å øke aldersgrensen opp til et eller annet nivå, hvor det er helt urealistisk at folk begynner. For alle forskning viser at du begynner når du er ung, sier generalsekretær Ross.
Fortsatt et mål
Statssekretær Usman Ahmad Muhtaq og Helse- og omsorgsdepartementet deler bekymringen, men mener regjeringen har gjort mye for å nå målet om en nikotinfri generasjon.
– Dette målet ble fulgt opp med en offensiv tobakksstrategi som inneholder en rekke tiltak. Mange av dem har vi allerede innført, f.eks. har vi utvidet røykeforbudet i privatbiler, hvor barn ferdes, og på lekeplasser.
Regjeringen har foreløpig ingen planer om å innføre samme forbud som i Storbritannia.
– Er det noe poeng å ha et mål hvis man ikke følger opp med tiltak som gjør at generasjonen nikotinfri?
– Jeg synes det er viktig at vi som samfunn har et mål om at fremtidige generasjoner ikke skal bli avhengige av nikotin og tobakk, sier han.
Tror på strengere regler
16-åringene på Kolsås sier de ser lite til tiltakene som er ment å hindre dem i å begynne med nikotin.
– Jeg tenker at de må sette i gang sterkere tiltak og prøve å gjøre noe mer med det enn å bare si det. Kanskje vise bilder av hvordan det påvirker deg, sier Sunniva Viken Lohne.
– Enig. Jeg tror det er viktig å informere ungdom om hvor helseskadelig det faktisk er, sier Maren Andrine Lyngstad Bjaarstad