– Det er en utrolig stor glede at vi har vunnet frem. Jeg er utrolig glad, sier Frode Stenrud til NRK.
Det hele startet med en sak om barnemishandling, som skulle for retten i Hallingdal i fjor.
Da fagdommer Knut-Christian Braae-Johannessen møtte meddommerne den morgenen rettssaken skulle starte, oppdaget han at den ene meddommeren manglet syn. Frode Stenrud er helt blind.
Dommeren ga beskjed om at Stenrud ikke kunne være meddommer i saken og at kommunen måtte stryke ham permanent fra meddommerutvalget.
Dermed ble hallingen avskiltet som meddommer.
Det fant han seg ikke i.
– Dette betyr at han har hatt rett i at han urettmessig ble slettet fra meddommerutvalget. Og så er det jo en seier siden han har frontet at han ble diskriminert på bakgrunn av sin funksjonsnedsettelse, sier advokat Erlend Kim Fossen.
– Hva har dette å si for norsk rettspraksis?
– Det har i hvert fall har noe å si for utvalg av meddommere med funksjonsnedsettelser, at de ikke trenger å akseptere at man blir utelukket på generelt grunnlag.
Konkrete vurderinger
Mannen tok saken, med hjelp av Blindeforbundet, inn for rettssystemet. Han tapte både i tingretten og lagmannsretten. Men vant i Høyesterett.
«Ein person er valbar til meddommarutvalet sjølv om han er blind eller har andre funksjonsnedsetjingar. Vurderinga av om ein person med funksjonsnedsetjingar er eigna som meddommar, må gjerast konkret i den einskilde saka, ut frå sakas karakter saka og høvet til tilrettelegging.» skriver Høyesterett i sin dom.
Høyesterettsdommen ble avsagt under dissens. Det vil si at den ikke var enstemmig. Justis- og beredskapsdepartementet ble dømt til å betale Norges Blindeforbund sine saksomkostninger på 216.313 kroner.
Det viktigste hinderet for blinde meddommere er bevisene de ikke kan se. Som bilder, video, tegninger, kart og såkalt non-verbal kommunikasjon.
En rekke land i verden legger til rette for blinde meddommere. Sverige er ett av dem.
Diskrimering
Mannens advokat Erlend Kim Fossen sa før behandlingen i Høyesterett at hans klient hadde blitt utsatt for diskriminering.
– Altså, dette handler ikke om at blinde er bedre egnet til å dømme enn andre, sier Fossen.
– Denne saken handler om at blinde, på lik linje med alle andre, skal få muligheten til å være med å dømme. Den muligheten får de ikke i dag.
Advokat Kaija Bjelland presiserte i en tidligere sak NRK skrev at verken hun selv, eller hennes klient, Justis- og beredskapsdepartementet, hadde en egen mening om hva utfallet av saken burde bli.
– Denne saken er litt spesiell, fordi den er såkalt motpartsløs, sa Bjelland.
Det betyr at Høyesterett har bedt om en motstemme, for å sikre såkalt kontradiksjon.