Sykehusledelsen beklager etter gransking: – Takk til dere som har sagt ifra

Ole Hope om ambulansesaken — Direktør i Finnmarkssykehuset Ole Hope la fram rapporten som er gjort på bakgrunn av NRK sine avsløringer om varslingssakene i ambulansetjenesten. Foto: Allan Klo / NRK

– Jeg beklager at vi ikke alltid har ivaretatt dere slik vi burde.

Det sa direktør i Finnmarkssykehuset Ole Hope til de ansatte i Finnmarkssykehuset i en pressekonferanse onsdag.

Han viste til en rapport fra konsulenthuset Deloitte.

Syv alvorlige varslingssaker ved Finnmarkssykehuset er nå gransket som følge av NRKs avsløringer om seksuell trakassering, maktmisbruk og manglende oppfølging i ambulansetjenesten.

I rapporten slås det blant annet fast at: «Finnmarkssykehusets system for håndtering av varslingssaker i den undersøkte perioden har hatt flere svakheter».

– Dette er en alvorlig rapport for Finnmarkssykehuset. Deloitte rapporterer at våre systemer har flere svakheter, sa Hope.

Vil endre varslingsrutinene i Finnmarkssykehuset

I rapporten trekker Deloitte frem flere feil ved sykehusets varslingssystem:

Henvendelser som kunne vært varsler, har stoppet opp.
Det har ikke vært klare rutiner for å avgjøre om en sak skal behandles som et varsel.
Manglende rapportering til blant annet direktøren.
Habilitet er ikke undersøkt i varslingssakene.
Det er ikke dokumentert godt nok hvordan varsleren, den det ble varslet om, og andre berørte ble fulgt opp og tatt vare på.
Flere varslere har gitt uttrykk for at de ikke opplevde å bli ivaretatt på en god nok måte.
Utilstrekkelig opplæring av blant annet ledere.

Styreleder og direktør — Direktør i Finnmarkssykehuset Ole Hope. Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK

Under pressekonferansen understreket Hope at rapporten skal føre til reell endring ved sykehusets varslingssystem.

– Ansatte i Finnmarkssykehuset skal være trygge på jobb og de skal være trygge på at de kan si ifra. De skal også vite at de blir tatt på alvor, sa han.

Hope trakk blant annet frem en liste med forslag til forbedringer fra Deloitte. I i tillegg trakk han frem en egen liste over konkrete tiltak i tiden fremover:

Sentrale vurderinger og beslutninger er ikke alltid tilstrekkelig dokumentert. Dette svekker etterprøvbarheten.
Det har manglet en systematisk og dokumentert praksis for å vurdere om en henvendelse skal behandles som et varsel.
Habilitetsvurderinger er ikke dokumentert i de gjennomgåtte sakene.
Enkelte henvendelser som kunne vært varsler, har stoppet i linjen uten å bli forelagt Ressursgruppen. Deloitte vurderer dette som en alvorlig systemsvakhet.
Opplæringen i varslingshåndtering har vært utilstrekkelig, og kompetansen har variert.
Kravene til rapportering til administrerende direktør og arbeidsmiljøutvalget har ikke vært fulgt i tråd med regional rutine.
Det har manglet tydelige kriterier for når saker skal håndteres internt og når ekstern bistand bør benyttes.
Oppfølging og ivaretakelse av varsler, omvarslede og andre berørte har ikke alltid vært tilstrekkelig dokumentert. Flere varslere har samtidig gitt uttrykk for at de ikke opplevde tilstrekkelig ivaretakelse.
Det har ikke vært en fast praksis for egenevaluering eller intern kontroll av varslingshåndteringen.

Deloittes anbefalinger:

1. Bedre samordning av rutiner og prosedyrer for varsling, konflikthåndtering og trakassering

2. Tydeligere informasjon om varslingsmuligheter og hvem som håndterer dem

3. Utvikle og gjennomføre en helhetlig opplæring i varslingshåndtering av ledere og Ressursgruppen

4. Etablere en systematisk praksis for skriftlig dokumentasjon av alle sentrale vurderinger

5. Etablere rutiner som sikrer videreformidling av mulige varsler

6. Etablere rutiner for rapportering i tråd med felles regionale retningslinjer

7. Utarbeide en rutine som sikrer at det foretas en bevisst og dokumentert vurdering av om en henvendelse utgjør et varsel

8. Etablere en formalisert, standardisert og dokumentert praksis for klassifisering og habilitetsvurderinger i alle varslingssaker

9. Etablere tydelige kriterier for bruk av ekstern bistand i varslingssaker

10. Sikre at alle tiltak for ivaretakelse av berørte parter blir gjennomført og dokumentert

11. Etablere rutiner for regelmessig egenevaluering og internrevisjon av varslingshåndteringen.

Finnmarkssykehuset anerkjenner funnene, og legger til grunn at anbefalingene skal følges opp.

Gjennomførte tiltak:

Flere viktige tiltak er gjennomført eller satt i gang allerede våren 2026:
Ressursgruppen for varsling er reorganisert og har fått en mer formalisert arbeidsform.
Gruppen ledes av assisterende direktør og er tilført ekstern juridisk kompetanse.
Sakene forberedes skriftlig og habilitet vurderes mer systematisk.
Det er etablert en ekstern varslingskanal.
Foretaket benytter ekstern bistand i komplekse og sensitive saker når det er behov for særlig kompetanse, kapasitet eller uavhengighet.
Etablert et eget nettverk, «Trygg på jobb», som arbeider med kultur- og holdningsforståelse i Finnmarkssykehuset.
Gjennomført endringer i lederstrukturen i Finnmarkssykehuset, der Finnmarkssykehuset nå har ledere i fulltid. Dette sikrer bedre og løpende oppfølging.

Videre oppfølging:

Finnmarkssykehuset HF skal følge opp anbefalingene gjennom konkrete forbedringstiltak:
Etablere en egen intern rutine for varsling som bygger på Helse Nord sine retningslinjer, innen 31. desember 2026.
Oppdatere rutiner for konflikthåndtering og trakassering/mobbing og knytte disse til intern varslingsrutine, innen 31. desember 2026.
Etablere og implementere prosedyre for straks å informere styret, administrerende direktør og FAMU om varslingssaker. Rutinen skal også etablere en praksis for rapportering til styret. Rutinen skal være på plass innen utgangen av oktober 2026.
Alle ledere i foretaket skal delta i obligatorisk opplæring i varslingsrutinene den 28. januar 2027.
Innen 31. desember 2026 styrkes HR-avdelingen med økt kapasitet og kompetanse, som foretaket ikke har i tilstrekkelig grad i dag.
Under varslingsknappen på intranett legges det innen utgangen av oktober 2026 ut lenke til rutiner og prosedyrer, informasjon om varsling i Finnmarkssykehuset HF og informasjon om Ressursgruppen for varslingssaker.

(Kilde: Finnmarkssykehuset)

– Beklager på det sterkeste

Også styreleder Trine Olsen uttalte at rapporten var alvorlig for Finnmarkssykehuset, og understreket at styret tar den på største alvor.

– Den mest alvorlige saken er at vi vet at medarbeidere har opplevd stor utrygghet på jobb og at de ikke ha har blitt godt nok ivaretatt.

– Jeg som styreleder beklager på det sterkeste at våre medarbeidere ikke har fått oppfølging som forventer når de har varslet, la hun til.

Olsen takket også alle som har sagt ifra og bidratt med informasjon.

– Det har vært til stor betydning for å få til endringer. Det er ikke lett å være den som sier ifra og gir beskjed om at mangler tillit i en stor organisasjon, sa hun.

Flere alvorlige varslingssaker

NRK har tidligere avslørt hvordan Finnmarkssykehuset håndterte varslingssakene til tre ansatte i ambulansetjenesten.

Vikaren «Ella» opplevde at hun ble presset til å sex med sjefen sin, «Nora» opplevde å få truende meldinger fra en eldre kollega etter hun ble gravid og ambulansearbeider Gro-Anita Olsen Sætrum fikk en advarsel etter at hun i et Facebook-innlegg anklaget ledelsen for å dekke over lovbrudd.

I tillegg til disse sakene har Deloitte gransket fire andre varsler om seksuell trakassering og maktubalanse ved sykehuset.

Kommunikasjonssjef i Finnmarkssykehuset, Eirik Palm, har tidligere uttalt at disse varslingssakene også er fra andre avdelinger ved sykehuset, ikke bare ambulansetjenesten.

– Vi vil blant annet finne ut om vi har gjort noen feil. Har vi gjort noe feil, så skal vi rette det opp, og så vil det få betydning for hvordan vi løser det ved en senere anledning, har han tidligere uttalt.