I helgen kollapset en låvebru på Gruetunet i Grue da flere bryllupsgjester skulle ta bilder.
Det samme gjorde en låvebru på Glomdalsmuseet i Elverum tidligere i sommer da skoleelever skulle ta klassebilde.
Begge låvebruene viste seg i ettertid å ha råteskader.
Men friluftsmuseene i Grue og Elverum er ikke de eneste som sliter.
Ny utfordring i Innlandet
Eivind Falk, leder av Norsk håndverksinstitutt sier at klimaendringene gir museer i Innlandet en ny utfordring.
– Vi er i en tid med et stadig våtere klima, og får mer skader forårsaket av fukt som vi ser her, sier han om hendelsene med låvebruene.
Han påpeker at Innlandet lenge har vært et område som tradisjonelt har vært tørt. Her har treverk hatt lang holdbarhet uten at man behøver å gjøre så mye.
– Så det er klart at et våtere og villere klima merker man. Og det må håndteres, hvis vi er interessert i å ta vare på de gamle trebygningene våre, for å sikre dem for fremtiden.
Kostbar hodepine
Da Kulturrådet kartla tilstanden til norske museer i 2020, ble etterslepet på vedlikehold og reparasjoner anslått til 3,2 milliarder kroner.
– Siden da har det ikke kommet noen bevilgninger som monner, og det er veldig sannsynlig at tilstanden i dag er verre, sier Kjell Marius Mathisen, leder ved kulturhistorisk avdeling i Stiftelsen Lillehammer Museum.
Fram til nå har bekymringen først og fremst vært at manglende vedlikehold kan føre til at kulturhistoriske verdier går tapt. Men konsekvensene kan være mer alvorlige enn som så.
– Nå ser vi også at det kan utgjøre en fare for folk og fe når det står så dårlig til, sier han.
At endringer i klima skaper problemet er tydelig på Maihaugen i Lillehammer.
En del av bygningene på Maihaugen kommer fra bygder nord i Gudbrandsdalen, hvor det var og er et veldig tørt klima. Så blir de flyttet til Lillehammer.
– Det vi ser, er at forråtnelsesprosessen går raskere i takt med det fuktige været som vi har begynt å venne oss til, sier Audun Eckhoff, administrerende direktør for Stiftelsen Lillehammer Museum.
Dette merkes med at stokker i bygningene må skiftes ut med jevne mellomrom.
– Dette er bygninger som i noen tilfeller har stått siden middelalderen uten å nedbrytes i spesiell grad. Men når vi nå har en helt annen tid, så merker vi dette.
Allerede i 2017 slo Maihaugen alarm om at et fuktigere klima truet de 200 historiske byggene deres.
– Et vanskelig dilemma
Låvebrua som knakk sammen i Grue i helgen var ny for ti år siden og ble sjekket før bryllupet.
– Det var umulig å se utenpå at den var råtten innvendig, sier Anders Jan Larsson, styreleder i Norsk Skogfinsk Museum, som eier Gruetunet.
Glomdalsmuseet i Elverum har den samme erfaringen.
– Vi klarer ikke å sikre oss mot alle uhell. Og det som skjer med låvebruene er at bunnstokkene råtner innenfra. De kan se ganske fine ut på utsida, og så er de råtne inni, sier Sølvi Westvang Skirbekk.
Hun er museumsdirektør på Glomdalsmuseet i Elverum, der elever ble skadet tidligere i sommer. Hun forteller at de i etterkant av ulykken gikk gjennom sine låvebruer, trapper og svalganger. En del av dem ble stengt av med tau.
Skirbekk forklarer at friluftsmuseene er bygd av naturmaterialer som råtner og forfaller raskere i fuktig vær.
– Museene har jo en knapphet på ressurser, og låvebruene som har kollapset har blitt utsatt for mye større belastning enn de er bygd for. Vi er ikke alltid rundt for å passe på.
Disse låvebruene er bygget for mindre bygninger og for en tid før biler og traktorer. De er ikke bygget for å tåle vekten av 20 mennesker samtidig, for eksempel.
Ifølge Skirbekk står museene overfor et dilemma: Skal de gi besøkende et autentisk innblikk i fortiden med låvebruer bygget for datidens landbruk, eller oppfylle dagens byggtekniske krav, som for eksempel rekkverk?
– Vi ønsker å holde bygninger og tun mest mulig tilgjengelig for publikum, men det forutsetter også at publikum gjør andre vurderinger når de ferdes i friluftsmuseene enn de gjør i mer moderne bygningsmiljøer, sier hun.