– Wow! Leser jeg det på ordentlig?
Det farer gjennom hodet på lederen for forskningsprosjektet, Vesuvius Challenge, Giorgio Angelotti når han leser rullene som ingen har lagt øyne på i millennier.
For ham, som har en teknisk bakgrunn, ligger det også mye glede i utfordringen i å lese innholdet uten å skade rullen.
– Papyrusrullene er bokstavelig talt kullbiter. De er så skjøre at bare du tar på dem blir de til støv, sier italieneren til NRK.
Ved hjelp av veldetaljert 3D-skanning og kunstig intelligens har forskere oversatt teksten som har vært tapt siden vulkanen Vesuv, ved Pompeii, i Italia, hadde utbrudd i år 79.
Det de fant var en slags antikk selvhjelpsbok, som Angelotti mener er like relevant i dag.
Skjulte tekster i Oslo
Før vi dykker dypere inn i papyrusrullen, tar vi en snartur innom papyrussamlingen på Universitetet i Oslo (UiO).
Der treffer vi forskeren Robert Emil Berge, som jobber med å oversette antikke tekster og har fulgt Vesuvius Challenge siden de første tekstbitene ble oversatt i 2024.
Han mener at det som skjuler seg i papyrusrullene potensielt kan endre hele vår oppfatning av historien.
– Dette er det største som har skjedd på 100 år, da de fant papyrusene i Egypt, sier han begeistret.
Berge forklarer at selv om de gamle grekerne skrev ned mye, er det veldig få av de originale papyrusrullene som er bevart.
– Det er første gang man kan lese papyruser fra Europa. Det er superspennende, sier Berge.
Han håper også at skanneteknologien som blir brukt i Italia kan brukes her i Norge.
For i UiOs samling finnes det gamle bøker som er bundet i enda eldre pergamenter. Dermed finnes det bøker på universitetet hvor det står skrevet tekster i margen som ingen vet hva er.
– Jeg skulle tro at den teknologien kan brukes til å lese det òg. En vil jo ikke ødelegge gamle bøker. Selv om det er rester av enda eldre bøker i bokryggen, sier Berge.
Hjelp til selvhjelp
Den første rullen fra Pompeii-området er nå er skannet og oversatt, men fortsatt er det flere litterære skatter som venter.
Flere hundre forkullede skrifter fra samme tid og sted venter nå på å gjennom den samme behandlingen.
– Prosessen er fortsatt tidkrevende, men målet er å lese hele samlingen, sier professor Angelotti i Italia.
Han forklarer at det er et massivt, verdensomspennende miljø som jobber med å gjøre de antikke tekstene tilgjengelig.
– Hvis det er noen nordmenn som vil være med å restaurere samlingen, vil jeg gjerne invitere dem til å bidra, sier han.
Men frem til de har klart å oversette tekstene kan professoren grunne over de funnene de allerede har gjort.
Det er nemlig snakk om filosofiske tanker innenfor den stoiske retningen.
Sentralt for det stoiske idealet er å forstå seg selv og verden på en måte som hindrer utbrudd av for eksempel frykt eller sinne.
– Innholdet er fortsatt veldig aktuelt. Man innser virkelig at for 2000 år siden stilte seg de samme spørsmålene om livet som man gjør i dag, sier Angelotti.