ENDRING: Teksten er oppdatert 30.6 kl. 12.30 med svar fra Helsedirektoratet.
I slutten av desember fikk Vernon Alvez og familien i Longyearbyen et brev i posten.
Det var ei regning på 100.000 kroner fra Helse Bergen og Haukeland universitetssjukehus med betalingsfrist 27. desember 2025.
– Det var som om hele verden kom styrtende ned, vi måtte lese brevet flere ganger, forteller Alvez.
Regningen var for datterens operasjon tidligere det året. Hun ble født med leppe- og ganespalte, noe som gjorde det vanskelig å snakke, spise og drikke.
Svalbardposten omtalte saken først.
Alvez flyttet fra Filippinene til Svalbard i 2021 sammen med kona. Da han fikk fast jobb året etter, flyttet også barna til øygruppa.
I en rutinesjekk på skolen ble datteren henvist av en tannlege ved Longyearbyen sykehus til spesialister på Haukeland universitetssjukehus.
Etter flere kontroller i Bergen ble hun operert i november i fjor.
– Jeg var så lettet, det gjorde det mye lettere å snakke, forteller hun til NRK.
Visste ikke om loven
Regningen kom på et dårlig tidspunkt. Det var juleferie, så først i midten av januar fikk Alvez kontakt med Longyearbyen sykehus. De mente regningen ikke var et problem. Alvez hadde fast jobb, og skulle være dekket av folketrygden.
Så kom kontrabeskjeden.
Datterens operasjon var ikke dekket av folketrygden likevel.
Det var verken Helse Bergen eller Longyearbyen sykehus klar over, ifølge Svalbardposten.
På spørsmål fra NRK om hvorfor de ikke sjekket det, svarte konstituert avdelingsleder ved Longyearbyen sykehus, Elisabeth Ulstein, at de handlet i god tro om at pasienten hadde rett til behandling.
Saken avdekket at regelverket var mer komplisert enn de først var klar over.
– Det viser seg at barn som har forsørger med norsk arbeidsgiver har rett til helsehjelp og tannhelsetjenester, men ikke spesialisthelsetjenester, ifølge kapittel 5 i folketrygdloven.
– Mener dere det er lett å få tak i informasjon om hva som er dekket eller ikke?
– Erfaringene fra denne saken har gitt oss ny innsikt i regelverket, noe som vil gjøre det lettere å informere mer presist i fremtiden, svarer Ulstein.
Helse Bergen sjekket heller ikke om operasjonen var dekket.
Økonomi- og finansdirektør Kristin Pundnes forteller at de trodde operasjonen var dekket fordi det hadde tidligere polikliniske behandlinger vært, men da de skulle gjøre en sjekk for operasjonen, manglet pasienten nødvendig dokumentasjon på medlemskap i folketrygden.
–Da dekning for operasjonen ikke ble bekreftet, ble det gjort flere nye avklaringer før faktura ble sendt, sier Pundnes.
Betalingsfristen er utsatt til 11. august, fordi Vernon har søkt om frivillig medlemskap i folketrygden for datteren sin.
Rykker i hjertet
Datterens operasjon var ikke dekket av folketrygden fordi hun kom direkte til Svalbard fra Filippinene.
Lokalstyreleder i Longyearbyen Terje Aunevik (V) stiller spørsmål ved lovverket.
– Er det slik at foreldre og barn har ulike rettigheter? Og er konsekvensen at barn har færre rettigheter enn foreldre?
Aunevik mener det er forståelig at folk med utenlandske pass og norsk pass kan ha forskjellige rettigheter på Svalbard, men at det skal påvirke barn negativt er urimelig.
– Nettopp det med barn, det kjenner jeg rykker litt i hjertet, altså.
NRK har sendt spørsmål til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om hvorfor lovverket er utformet slik. De skriver at det er særskilte regler for folketrygden på Svalbard og at Stortinget har vedtatt dette ved Svalbardtraktaten, men at den likevel åpner for rettigheter til helsetjenester.
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Wenche Dahl Elde, sier følgende til NRK:
– Det er slik at helselovgivningen i Norge, ikke gjelder fullt ut på Svalbard. Dette er regulert av forskrift om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen. Barn av utlendinger med norsk arbeidsgiver på Svalbard har rett til å få helsetjenester etter folketrygdlovens kapittel 5, men de har ikke rett til dekning for sykehusbehandling, sier hun.
– Er dette tilsiktet, eller har det blitt slik ved en tilfeldighet?
– Det er dette regelverket som foreligger og som er vedtatt av Stortinget. Bakgrunnen er at alle borgere av land som er medlem av svalbardtraktaten har adgang til å bosette seg på Svalbard uten visum eller oppholdstillatelse. Derfor er det et krav om at man må være medlem av den norske folketrygden for å ha rett til å få finansiert helsehjelpen som gis til personer som bor på Svalbard. Selv om utlendinger som jobber for en norsk arbeidsgiver på Svalbard blir medlem av folketrygden, er ikke deres barn eller partnere selvstendige medlemmer av folketrygden.
– Behov for mer informasjon
– Betyr det at barn har færre rettigheter enn foreldrene sine i henhold til lovverket?
– Ja, det kan man vel si i disse tilfellene. Barn av utlendinger på Svalbard har færre rettigheter til dekning av behandling i helsetjenestene enn foreldrene hvis foreldrene har en norsk arbeidsgiver på Svalbard, sier avdelingsdirektøren.
– Hva skal ikke-norske barn på Svalbard gjøre dersom de har behov for helsehjelp?
– Dersom man har barn med behov for helsehjelp, bør barnet oppsøke de lokale helsetjenestene. Det er forutsatt at de gir veiledning om hvilken helsehjelp man har tilgang til, hvilken helsehjelp som dekkes og hva man eventuelt må betale for selv. Denne saken har belyst at det er behov for mer informasjon om dette. Det er naturlig at Helsedirektoratet bidrar med å oppdatere informasjon på Helsenorge om hvilke helserettigheter som gjelder på Svalbard for utenlandske beboere og deres familier.
– Dersom dette er et hull i regelverket, er dette noe dere har tenkt å jobbe videre med?
– Det er nok ikke et hull i regelverket, avslutter avdelingsdirektøren i Helsedirektoratet.
Spleis dekker regningen
Etter Svalbardposten publiserte saken om Alvez opprettet lokale på Svalbard en spleis for å dekke regningen. Kort tid etter var over hele beløpet samlet inn.
Nå ligger spleisen på rett over 107.000 kroner.
– Den første timen etter artikkelen var publisert fikk jeg så mye støtte og hjelp fra lokalsamfunnet. Plutselig var det så mange som sympatiserte med oss. Jeg ble sjokkert.
Aunevik mener det sier mye om lokalsamfunnet.
– Det forteller mye om folkene som bor her, og den omsorgen man har for hverandre i denne byen. Så det er jo utrolig imponerende og rørende, syns jeg.
Alvez forteller at han ikke vet hva han ville gjort hvis han måtte ha betalt regningen selv.
– Vi har ikke kapasiteten til å betale en så stor sum, så vi ville spurt om en til utsettelse. Det var også en mulighet til å betale over tid med kredittkort, men det var en del av et «worst-case scenario».
Klager likevel
Selv om pengene skal gå til å betale regningen, skal Alvez likevel sende inn en klage til Helse Bergen.
Hvordan stiller Helse Bergen seg til det?
– Han har klaget flere ganger, klagen er ikke tatt til følge da Helse Bergen har fakturert i henhold til gjeldende regelverk. Både Helfo og Nav har konkludert med at datteren ikke har rett til å få dekket sykehusbehandling.
Helse Bergen svarer at dersom datteren får innvilget frivillig medlemskap i folketrygden med tilbakevirkende kraft til behandlingsdato, kan kravet frafalles og faktura kan sendes Helfo utland i stedet.