Planen er spektakulær: En gondol til 650 millioner kroner frakte besøkende fra det historiske trehusmiljøet i Mosjøen sentrum, over elva og rett opp til toppen av Øyfjellet.
Der oppe – 818 meter over havet – er planen å bygge en toppstasjon med utsikt over helgelandsnaturen. Prosjektet er beregnet å gi rundt 50 nye arbeidsplasser.
Lokalpolitikerne i Vefsn kommune har heiet fram planene og sagt ja.
Likevel har prosjektet stått bom fast siden høsten 2023.
Årsaken er en betent konflikt om arealene på fjellet. Sametinget og Landbruks- og matdepartementet frykter at gondolen og økt turisme vil gi uforsvarlig stor belastning på den lokale reindrifta.
Når en kommune og Sametinget er uenige, er det regjeringen som må ta den endelige avgjørelsen.
Men der har saken blitt liggende urørt i en skuff i Kommunaldepartementet i tre år uten at noe har skjedd.
Styreleder Jørn Clausen legger ikke skjul på hva han mener om tidsbruken.
– Vi hadde forventet mer av nasjonale myndigheter. Man burde hatt en åpen prosess hvor fakta blir lagt til grunn. Vi har ventet i tre år uten å få et spørsmål, sier han.
- Les svaret fra kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran lenger ned i saken.
Protest fra reindriftsnæringen
Øyfjellet er allerede utbygd med Norges største vindkraftverk.
Reindriftsnæringen som bruker Øyfjellet har derfor protestert kraftig mot planene om gondol, restaurant og mer turisme i samme område.
Også Sametinget mener gondolen kan få negative konsekvenser for reindrifta.
Bekymringen handler særlig om at gondolen vil gjøre fjellet lettere tilgjengelig og føre flere mennesker inn i området.
– Gondolen kommer på toppen av Øyfjellet vindkraftverk, der forholdet til reinflytting og reindrift fortsatt er uavklart, skriver sametingsråd Jon-Christer Mudenia til NRK.
Reinbeitedistriktet Jillen-Njararke støtter Sametingets protest. De forteller at reinen allerede endrer flyttveier på grunn av vindkraftverket, og at fjellet har blitt enda viktigere for dyrene enn før.
– En gondol og økt ferdsel vil gi reinen enda mindre beitero, advarer distriktsleder Torstein Appfjell, som viser til at sherpatrappa i området allerede har ført til mer folk i fjellet.
– En gondol vil øke ferdselen ytterligere. Det innebærer at det blir mindre beitero.
Vindkraftstriden ligger i bakgrunnen
Gondolstriden henger tett sammen med den betente vindkraftsaken i samme område.
Reindrifta bruker området til å flytte rein mellom ulike beiteområder. Vindkraftverket er bygd i nærheten av en tradisjonell rute som brukes under flyttingen.
I sommer slo Hålogaland lagmannsrett fast at tillatelsen til å bygge vindkraftverket var ugyldig.
Retten mente blant annet at konsekvensene for reindriftens flyttlei ikke var godt nok utredet før tillatelsen ble gitt, og at flyttleien måtte regnes som stengt.
Samtidig kom retten til at vindkraftverket ikke bryter reindriftas menneskerettigheter.
Øyfjellet Wind har anket avgjørelsen til Høyesterett. Den er derfor ikke endelig, og vindkraftverket fortsetter driften som før.
Sametinget mener vindkraftstriden må avklares før staten kan si ja til enda en utbygging i området.
– Så lenge vi ikke vet hvordan de avbøtende tiltakene for vindkraftverket faktisk virker, kan vi ikke si ja til en gondol på toppen, skriver Mudenia.
Sametinget mener også at konsekvensene av vindkraftverket, gondolen og andre inngrep må vurderes samlet.
Ifølge Mudenia må det enten komme en endelig avgjørelse i vindkraftsaken eller inngås en avtale som reinbeitedistriktet kan godta.
– Skal planen godkjennes, må reindrifta selv gi sitt samtykke. Så vidt vi vet, finnes det ikke et slikt samtykke fra rettighetshaverne nå, skriver han.
Har klaget på ventetiden
Den lange ventetiden har fått både Vefsn kommune og Nord Gondol til å reagere.
Vefsn kommune forsøkte først å klage saksbehandlingstiden inn for Sivilombudet. Klagen ble avvist fordi kommunen er et offentlig organ.
Nå har gondolselskapet selv klaget. Det skriver Helgelendingen, som har fått tilgang til dokumentet.
Ifølge avisa mener Nord Gondol at den tre år lange behandlingstiden gir stor økonomisk risiko og reagerer på at det ikke finnes noen framdriftsplan.
Sivilombudet har foreløpig ikke bestemt om klagen skal undersøkes nærmere.
Ombudet kan undersøke om departementet har brutt regler eller behandlet saken på en uforsvarlig måte. Det er likevel regjeringen, ikke Sivilombudet, som skal avgjøre om gondolen kan bygges.
Statsråden beklager
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran innrømmer at tre års ventetid er lenge, men forklarer at departementet jobber med å finne tiltak som kan redusere ulempene for reindrifta.
Slike tiltak kan eventuelt gjøre det mulig å godkjenne gondolplanene.
– Jeg synes det er beklagelig, og jeg må innrømme – selv om det er mitt eget ansvar – at det også er litt irriterende at det har tatt så lang tid. sier Skjæran.
Departementet har hatt flere møter med Sametinget. Det siste var 6. oktober 2025.
Sametinget opplyser at de siden har ventet på departementets vurderinger og et forslag til avgjørelse.
Nord Gondol reagerer på det de mener har vært en helt lukket prosess. Statsråden avviser kritikken.
– Den kjenner jeg meg ikke igjen i. Vi har god oversikt over saken. Hvis Clausen har noe han vil meddele meg, er det ingenting i veien for at vi kan ha kontakt.
Når NRK spør om behandlingen kan ta tre nye år, svarer Skjæran kontant:
– Nei.