– Peptider blir fremstilt som mirakelmidler som blant annet skal gjøre treninga fantastisk. At du ikke trenger trene så hardt, men samtidig få resultater, sier Isak André Nordeng.
– At noen av peptidene kan havne på dopinglista, tror jeg er veldig bra. Det viser jo tydelig at det ikke er trygge produkter å bruke. Og folk som er fristet til å teste, vil nok tenke seg om to ganger dersom det blir ulovlig.
NRK har tidligere omtalt hvordan peptider markedsføres som nye «mirakelmidler» innen trening og skjønnhet.
På nett og i sosiale medier blir de blant annet presentert som produkter som kan gi mer muskelmasse, lavere vekt, glattere hud og raskere restitusjon.
Samtidig har Tolletaten sett en kraftig økning i beslag av slike produkter.
– Økningen skyldes tung markedsføring på internett rettet mot unge. Peptider trender blant annet i fitnessmiljøer og i skjønnhetsindustrien, har Tore Skår i Tolletaten tidligere sagt til NRK.
Ifølge Tolletaten kommer forsendelsene hovedsakelig fra Kina. Deretter skiller Storbritannia og Nederland seg ut som avsenderland.
Tolletaten ser også en markant økning i import av slike midler direkte til privatpersoner.
Av hensyn til folkehelsa
Nå vil Direktoratet for medisinske produkter (DMP) føre flere syntetiske peptider opp på dopinglisten.
– Av hensyn til folkehelsen ser vi nå behov for at disse stoffene blir definert som dopingmidler også etter norsk regelverk. Da kan overtredelser straffes med bøter og i verste fall fengsel, sier overlege Sara Viksmoen Watle i DMP.
Direktoratet har sendt på høring et forslag om å føre stoffene BPC-157, CJC-1295, ipamorelin, sermorelin, TB-500, tesamorelin og ibutamoren, også kjent som MK-677, opp på dopinglisten.
Stoffene står allerede på Verdens antidopingbyrås liste over forbudte stoffer.
Dersom forslaget blir vedtatt, kan det bli straffbart å innføre, oppbevare, sende og selge stoffene.
Advarer mot helserisiko
DMP advarer om at injeksjonspeptider som ikke er godkjente legemidler kan innebære stor helserisiko.
– Produktene er ikke godkjent som legemidler i Norge eller EU. Vi vet derfor ikke hva de inneholder. De kan være forurenset, inneholde feil dose, og i verste fall være livsfarlig å bruke, sier Watle.
Ifølge DMP kan bruk av slike produkter gi alvorlige helseskader, blant annet allergisjokk, blodforgiftning og hormonforstyrrelser.
Noen produkter kan inneholde vekstfaktorer som kan få kreftceller til å vokse raskere.
Bruken kan også gi varige skader, som hjertesvikt, hjerneskade eller at hud og muskelvev dør.
– Trender blant unge
Antidoping Norge har tidligere fortalt NRK at de merker økt interesse for peptider.
Sofie Christensen i Antidoping Norge har pekt på at stoffene ikke bare markedsføres for trening, men også for skjønnhet, kropp og «anti-aging».
– Vi ser det egentlig i hele samfunnet. Peptider presenteres som noe som kan hjelpe med anti-aging, brunere hud, slankere kropp, mer muskelmasse, tjukkere hår og mer markert kjeve, har Christensen tidligere sagt til NRK.
DMP mener en oppføring på dopinglisten kan gjøre det lettere å slå ned på ulovlig import, salg og bruk.
– Oppføring av disse peptidene på dopinglisten kan bidra til å forhindre ulovlig innførsel, omsetting og bruk av stoffene. Det vil også gi Tolletaten og politiet bedre muligheter til å bekjempe dopingkriminalitet, sier Watle.
DMP ber nå om innspill til forslaget.