– Han var frisk og rask. Han var arbeidsom og pliktoppfyllende, sier advokat Stian Henriksen i Frostating lagmannsrett.
Han representerer sykepleieren «Jon» som har gått til sak mot staten.
Sykepleieren mener covid-vaksinen han fikk i 2021 er årsaken til at han har fått ME.
– Det var ikke andre forklaringer og andre momenter, som vi kan tillegge betydning for at han har utvikla det.
Saksøker staten: «Jon» meiner han fekk ME av covid-vaksine
– Det offentlige som skal ta ansvar
Henriksen viser i sin argumentasjon til en dom fra Høyesterett fra 2015 han mener er viktig.
Den gang fikk en gutt erstatning etter å ha fått MS i etterkant av at han fikk MMR-vaksinen.
– Høyesterett begrunner det med samfunnets interesse, sier Henriksen.
Han peker på at det i dommen er lagt vekt på at beviskravet for at vaksinen var skyld i diagnosen er lavt fordi det er i samfunnets interesse at mange tar vaksiner.
– Her skal fellesskapet ta ansvar for pasientskader som skjer. Man skal ikke pålegge det den enkelte.
– Er det tvil, så er det det offentlige som skal ta ansvar.
Henriksen mener derfor det ikke er nødvendig å slå fast med sikkerhet at vaksinen førte til at «Jon» fikk ME.
For at han skal ha krav på pasientskadeerstatning er det tilstrekkelig å vise at vaksinen kan ha ført til lidelsen.
Dersom lagmannsretten konkluderer med at det er mulig, så er det opp til staten å vise at en annen årsak er mer sannsynlig.
– Det er ingen andre årsaksforklaringer. Han var helt frisk og rask og har aldri hatt lignende symptomer før, slår Henriksen fast.
Satt over 14 millioner doser i Norge
– Det anføres at det ikke er etablert en praktisk mulighet for at det er årsakssammenheng, sier Christine Larsen Kalsvik.
Hun representerer staten i saken. Det er ikke vist at vaksinen kan gi ME, sier hun.
Advokaten viser til at det er satt milliarder av covid-19-vaksiner i verden og over 14 millioner doser i Norge.
– Og per i dag foreligger det ikke en assosiasjon mellom koronavaksinene, herunder AstraZeneca-vaksiner, og utvikling av kronisk utmattelse.
Kalsvik viser til at man ikke har sett en overrepresentasjon av ME blant de som har tatt vaksinen, sammenlignet med de som ikke har tatt den.
– Men at det ikke foreligger assosiasjon på befolkningsnivå, utelukker ikke årsakssammenheng på individnivå, sier Kalsvik.
Hun mener det ikke er ført bevis for at det er mulig at vaksinen kan gi ME.
– Det foreligger ingen biologisk forklaringsmodell med forskningsmessig belegg for hvordan en virusvektorvaksine eller en DNA-vaksine kan utløse ME, sier Kalsvik.
Uenige om vaksinen kan gi ME
I løpet av rettssaken har en rekke medisinske sakkyndige avgitt erklæringer i retten.
Samtlige er enige i at det ikke er mulig å si med sikkerhet at vaksinen i noen tilfeller fører til ME.
Om det er mulig at vaksinen kan gi ME er de sakkyndige uenige i.
– Etter min oppfatning er det overveiende sannsynlig at vaksinen i sjeldne tilfeller kan gi et postvaksinasjons-syndrom, fortalte Elling Ulvestad lagmannsretten tirsdag.
Han er avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland sykehus og professor ved Universitetet i Bergen.
Han viste i retten til flere studier som er gjort på sammenhengen mellom vaksinasjon og utmattelse.
– Disse studiene sannsynliggjør at det er en årsak-virkning-sammenheng, fortalte han.
Lege mener det er sannsynlig at covid-vaksinen kan gi kronisk utmattelse
Mener 40 studier peker i samme retning
Ulvestad fortalte at den eneste måte å med sikkerhet slå fast en slik sammenheng er store randomiserte og kontrollerte studier.
– Det er den eneste måten å fastslå en sikker årsak-virkning-relasjon på.
Slike studier har man ikke for covid-vaksiner og dermed må en se på observasjonsstudier og kasus-kontrollstudier, mener Ulvestad.
– Så langt jeg har sett på disse 40 studiene som er oppsummert, så peker de i samme retning.
Ikke overbevist
– Jeg ser at de i stor grad refererer til de samme artiklene, som jeg ikke syns er gode nok til å konkludere med noe som helst, sier Gunnveig Grødeland.
Hun er professor i immunologi og leder for Senter for pandemi og én-helseforskning.
Hun peker på at blant annet Ulvestad viser til artikler som er såkalte «pre-prints», altså artikler som ikke er blitt fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige tidsskrift.
– Når man tar dem med, så må man behandle dem ekstra varsomt, og stille ekstra høye krav til de konklusjonene man kan trekke fra den typen studier.
Grødeland viser også til at man ikke ser en overrepresentasjon av tilfeller med ME blant de som har tatt vaksinen.
– Samtidig kan noen ting være så sjeldne at en ikke ser de i statistikken.
De fleste bivirkninger oppstår kort tid etter vaksinasjonen, forteller Grødeland
– Det som er allment akseptert er at bivirkninger bør oppstå timer eller dager etter vaksinering.
– Så bivirkninger som oppstår etter lang tid vil jeg være ekstremt skeptisk til.
Kan skape presedens
Onsdag var tredje og siste dag i saken i lagmannsretten. Dommen er ventet innen fire uker.
Saken er den første som handler om erstatning etter bivirkninger av covid-vaksiner som blir behandla i en lagmannsrett.
De neste månedene skal også tre andre saker bli behandla i lagmannsretter.
– Man håper at de kan gi et entydig svar, og at kanskje en av de kan gå til Høyesterett så vi kan få en god avklaring, sa Kalsvik i retten mandag.
En rekke saker er også satt på pause i påvente av at disse fire sakene skal bli behandlet.