I rundt hundre år har staten brydd seg om hva vi skal spise. Målet har vært å gi oss bedre helse.
– Noen av disse rådene er gitt på sviktende grunnlag, sier ernæringsfysiolog, journalist og forfatter av boka «Det farlige oljeeventyret», Hanna Hånes.
Tran ble anbefalt for å styrke beinbygning og immunforsvaret. Men i 2007 kom forskning som tydet på at tran bidro til beinskjørhet i perioden før man begynte å rense den for høye A-vitamin-nivåer og miljøgifter.
– Den saken er ikke ordentlig etterforska, synes jeg, sier Hånes.
Informasjonsbrosjyrer rådet folk til å spise begrenset mengde egg. Frykten for kolesterolet i egg kom fra USA på 50-tallet og fikk sykehus i Norge til å kutte eggespising til tre dager i uka.
Fra 70- til 90-tallet ble det tydeligere at kolesterol man spiser harlite eller ingenting å si for folk flest. I 2015 snudde de amerikanske kostrådene. Egg kunne til og med være positivt for blodverdiene.
I Norge sa kostrådene ingenting om egg fra 1983 til 2024.At helsemyndighetene styrte unna å gi råd om egg, var det bare ekspertene som fikk med seg, mener Hanna Hånes.
– Folk flest hadde vel dette med at egg var farlig fortsatt oppi hodet, sier journalisten som tidligere jobbet for Folkehelseinstituttet (FHI), og nå skriver bøker om kosthold.
– Vi holdt oss unna å råde om det fordi vi mente ikke evidensen var god nok, sier Helle Margrete Meltzer i FHI.
Hun har jobbet med de siste tre nordiske kostrådene som de norske kostrådene bygger på. Fra 2024 ble egg anbefalt som en del av et sunt kosthold også i Norge.
Kostrådene er igjen aktuelle gjennom Meltzers og kollegenes gjennomgang av kostholdsråd gjennom historien, som er publisert i Norsk tidsskrift for ernæring og lansert på FHIs nettsider.
Les NRKs dekning av artikkelen her:
Kostråd gjennom 100 år – slik har de endra seg
Det farlige fettet
Det som opprører hennes tidligere FHI-kollega Hanna Hånes mest, er rådene helsemyndighetene har gitt om fett.
Siden 60-tallet hadde myndighetenes eksperter frarådet eller begrenset mettet fett for å få bukt med en voldsom økning av hjerte- og karsykdommer i Norge.
Men samtidig ble befolkningen oppfordret til å spise margarin med det man ikke visste var farlig transfett.
– Sannsynligvis førte det til at mange tusen fikk infarkt i disse årene, sier Hånes.
Artikkelen fra Melzer og kollegene beskriver hvordan det offisielle Norge har gått fra å først promotere mettet fett til å fraråde det.
Målet var, ifølge Meltzers artikkel, blant annet å få folk til å spise tykkere brødskiver for å bekjempe epidemien av hjerte- og karsykdommer.
Landbruksinteresser stod mot fiskeri-interesser om man skulle spise smør fra bønder eller margarin lagd av olje fra fiskeriene. I 1963 ønsket helseekspertene strengere grenser for fett, men landbruksdepartementet satte grensene høyere av hensyn til bøndene.
På 70- og 80-tallet var det tydelig at bøndenes kamp for smøret tapte i rådene. Og i 1983 lød de offisielle kostrådene «velg mykt margarin» og «bytt ut fete meieriprodukter med magrere».
– Det var ikke lurt, sier Hanna Hånes, som ikke selvhar vært med på å skrive den nye artikkelen.
Margarin hadde fram til 1990-tallet høye nivåer av transfett. Dette bidro til epidemien av hjerte- og karsykdommer i Norge, ifølge Hånes. Hun har skrevet boka «Det farlige oljeeventyret» om transfett, som Helle Margrete Meltzer og kollegaene har brukt som kilde.
– I etterpåklokskapens lys så kan man si, sier Meltzer og nøler litt før hun fortsetter.
– At man handlet jo i god tro, basert på det man visste om mettet versus umettet fett.
Rundt midten av 90-tallet startet bransjen selv prosessen med å fjerne transfettet fra margarin. I Danmark ble det satt strenge grenser for transfett også i all annen mat i 2003. Men norske helsemyndigheter mente det ikke var nødvendig med tilsvarende grenser i Norge.
Først i 2014 ble transfett lovregulert også i Norge etter at det var avdekket ferdigvarer med svært høye transfettnivåer.
Og i ettertid har det vært helt stille om saken fra offentlig hold, ifølge Hanna Hånes.
– Det er jo helt vanvittig. Her har vi hatt noe av verdens høyeste dødelighet og nesten ingen har sett ordentlig på dette, fortsetter hun.
Snudde – litt
Kampen mot mettet fett, som mange fortsatt tror forårsaket epidemien av hjerte- og karsykdom, gjorde at umettet transfett ikke ble mistenkt.
Men nå er også mettet fett i ferd med å bli renvasket. I 2017 kom Nasjonalt råd for ernærings rapport som i stor grad frikjente mye av melkefettets rolle i hjerte- og karsykdommer. Flere av samlestudiene pekte til og med på at folk som spiste ost hadde mindre hjerte- og karsykdom.
Så i 2021 oppdaterte norske helsemyndigheter forklaringene sine med at mettet fett i seg selv ikke er farlig og at det ikke er noen helseeffekt dersom du bytter mettet fett med karbohydrater.
Et kosthold med mye kjøtt, som også er en stor kilde til mettet fett, ser heller ikke ut til å påvirke kolesterolet nevneverdig ifølge samlestudiene, hvis du sammenligner med vanlig kosthold og ikke ett med mye planter. De har bindinger til kjøttbransjen på den ene siden og plantebransjen på EAT-bevegelsen på den andre.
En uavhengig samlestudie, pekte på at det ser ut vil å være veldig liten effekt på kolesterolet å bytte ut kjøtt med plantekost.
Dagens kostholdsråd fra 2024 anbefaler likevel å velge magre melkeprodukter og begrense inntaket av rødt kjøtt.
– Det har vært diskusjoner om mettet fett og hvor mye mettet fett i forhold til umettet fett, og den diskusjonen kommer nok til å fortsette en stund til, sier Helle Margrete Meltzer.
Hun støtter fortsatt rådet om at fettet man spiser som oftest bør være umettet for å gi mer plass til fett fra planter og fisk. Ordlyden i dagens råd er endret litt fra 1983.
– Det er ikke anbefalt å «kutte» fete meieriprodukter, men at man fortrinnsvis velger de med mindre fett, forklarer Erik Arnesen i Helsedirektoratet.
Arnesen jobber i Helsedirektoratet og har bidratt til Meltzers artikkel om kostråd gjennom historien. Han var også med på å skrive rapport om kostholdsråd om fett i 2017.
Til tross for at de fant lite negative helseeffekter fra melkefett, konkluderte rapporten med at rådet om å velge magre melkeprodukter ikke var svekket.
– Hovedårsaken til at det fortsatt anbefales magert er den totale fettkvaliteten i kostholdet, understreker Arnesen.
Arnesen viser til at noen studier fortsatt viser at helmelk henger sammen med hjertesykdom.
Han peker på Helsedirektoratets råd om at ost kan være en del av et sunt kosthold dersom du samtidig spiser mindre mettet fett fra andre kilder eller begrenser mengden.
Amerikanske kostholdsråd har snudd helt og anbefaler nå fete melkeprodukter og rødt kjøtt. Men de setter fortsatt et anbefalt tak på ti prosent mettet fett, akkurat som de norske anbefalingene.
Krever gransking
Selv om i praksis all industriell transfett er fjernet fra norske matvarer i dag, reagerer Hanna Hånes på at rådet om å unngå mettet fett fortsatt preger dagens kostholdsråd.
– Jeg begriper ikke hvordan de kan komme frem til det, sier Hanna Hånes.
Hun lurer på hva ettertiden vil si om dette og oppfordrer nå til en gransking av infarktepidemien på linje med granskingen av håndteringen av covid-pandemien.
– Kostrådene vil være en naturlig del av en slik gransking, sier hun.
Forslaget om en gransking får støtte fra Lars Magne Sunnanå.
– Jeg har lurt på hvorfor det aldri kom noen oppvask.
Den tidligere Aftenposten-journalisten har et eget nyhetsbrev om kostholdsrådene, politikken og vitenskapen bak dem.
– Du har 300.000 døde nordmenn og dårlige svar på hvorfor de plutselig stupte i gatene. Det var veldig liten effekt fra kostrådene, de satset på feil hest. Kirkegårdene er fulle, og ingen har tatt seg bryet med å undersøke hvorfor.
Han viser til de 317.000 menneskene som døde av hjerteinfarkt, hjerneslag eller blodpropp mellom 1960 og 1990.
– En vitenskapelig industriskandale
– Til tross for at inntaket av mettet fett var uendret fra meieri og kjøtt, og hjerteinfarkt var mangedoblet, klarte mange likevel å lande på konklusjonen om at det måtte være mettet fett fra landbruket som var hoveddriveren, sammen med røyking.
Han sammenligner antall døde fra hjertesykdommer med de rundt 10.000 nordmennene som døde i andre verdenskrig.
Mye av nedgangen kan forklares med et bedre helsevesen og røykeslutt. Men offisielle tall på hvor mye som ble forårsaket av transfett, tror ikke Sunnanå vi får se.
Selv gir han et anslag ut fra beregninger av dødsrisiko fra transfett. Han lander på at transfett var årsak til et sted mellom 50.000 og 100.000 dødsfall.
– Det er en vitenskapelig industriskandale som mest sannsynlig overgår alt vi kan sammenligne med.
Meltzer mener at transfett ikke er en like opplagt kandidat som Hånes og Sunnanå vil ha det til. Hun peker på at når man tar hensyn til at levealdere har økt, såkalt aldersstandardiserte rater, så startet fallet i hjerte- og karsykdommer lenge før transfettet ble faset ut. Dødeligheten for kvinner sank allerede på 1950-tallet. For menn var det på 70-tallet.
Men margarinproduksjonen i Norge per person ble gradvis halvert mellom 1950 og 1990. Dermed falt også transfettkonsumet i samme periode.
– Den har sikkert bidratt, men det er mer komplisert enn bare å skyte på én faktor.
Det er ikke dokumentert at kostrådene eller transfett førte til hundretusenvis av dødsfall, ifølge Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Hun mener fortellingen om en enorm vitenskapelig «industriskandale» gir et misvisende bilde av det som faktisk skjedde.
– Historien er tvert om at man forsøkte å forstå og bekjempe en alvorlig epidemi, og at både kunnskapen og kostrådene ble endret etter hvert som forskningen ga bedre svar.
Økningen i hjerteinfarkt ble allerede lagt merke til på slutten av 1940-tallet, etter en påfallende dupp under andre verdenskrig. På dette tidspunktet oppfordret myndighetene folk til å spise smør og drikke helmelk. Først på 1960-tallet kom de første oppfordringene fra offisielt utnevnte helseeksperter om å kutte fettinntaket.
– Epidemien i Norge startet lenge før kostrådene om fett kom. Kostrådene var altså ikke årsaken til epidemien – de kom som et forsøk på å gjøre noe med den. Det stemmer heller ikke at kostendringene hadde liten effekt, sier Granlund.
Granlund er enig i at transfett var en viktig del av sykdomsutviklingen og at flere studier viset at transfettet økte kolesterolet og hjerte- og karsykdommer.
– Dette resulterte i at innholdet av transfett i margarin ble kraftig redusert og etter hvert fjernet.
– Myndighetenes opprinnelige råd var for øvrig å redusere fettinntaket generelt, også hard margarin. Da myk margarin senere ble anbefalt, var innholdet av transfett allerede betydelig redusert, sier Granlund.
Ifølge margarinprodusenten Mills inneholdt hard margarin 15–30 prosent transfett fram til 1995. Myk margarin inneholdt 5–15 prosent. I 1983 kom rådet om å bytte ut fete melkeprodukter og hard margarin med magrere varianter og myk margarin.
Etter 1998 har all margarin vært fri for industriell transfett i Norge, ifølge Mills.