– Vi trenger å prioritere bedre hva krafta skal brukes til.
Det sier leder i Naturvernforbundet, Pernille Bonnevie Hansen.
De to kraftselskapene NTE og Nordbotn kraftverk vil bygge ut seks verna vassdrag i Trøndelag og Troms.
Norge trenger mere strøm og kraftoverskuddet krymper betydelig de neste åra, viser tall fra NVE.
– Dette er naturen på sitt flotteste, sier Grethe Dyrstad, lokal leder i Naturvernforbundet.
Hun står ved den verna Granfossen i Verdalsvassdraget, som er et kjent turmål i Verdal kommune i Trøndelag.
Her planlegges ett av flere kraftverk i vassdraget.
– Hvor stort er behovet og hvorfor. Skal det være mer strøm til datasenter, så har vi ikke noe å avse, sier hun.
Mister kraftoverskudd
Nye tall fra NVE viser at kraftoverskuddet reduseres fra 15 TWh i et normalår til 4 TWh i 2030
Det som skjer nå er spesielt, sier Kjetil Lund, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– Vi har fremdeles et kraftoverskudd. Det som er spesielt er at det bygges ut lite kraft i Norge for tida, sier han og fortsetter.
– Det ligger an til ganske sterkt forbruksøkning de neste årene. Særlig drevet av datasenter.
Kraftselskapene NTE og Nordbotn kraftverk vil ha kraftutbygging både i Verdalsvassdraget og i fem verna vassdrag i Kvænangen kommune i Troms.
Saksbehandlinga er i gang i NVE. Alt hjelper, sier Lund.
– Enhver kraftutbygging vil hjelpe litt. Økt produksjon er økt produksjon. Med mindre man vil gyve løs på indrefileten i norsk natur og legger til rette for store kraftutbygginger, så vil ikke dette bety mye for kraftbalansen i årene framover, sier han.
Vil bruke vann i seks verna vassdrag
Stortinget åpnet i fjor for kraftutbygging i noen av de 390 verna vassdragene om samfunnsnytten er stor nok.
– Det er egentlig så enkelt som at hele Norge, og i hvert fall Midt -Norge, trenger mer strøm. Forbruket øker ganske bra samtidig som produksjonen står på stedet hvil.
Det sier Fredrik Bengtsen, prosjektleder i kraftselskapet NTE.
Politikerne i Verdal er positiv til å få en konsekvensutredning. I Kvænangen har kommunen ennå ikke tatt stilling til de nye planene. Etterpå skal sakene ut på høring.
Får kraftverkene ja kan det bli bygd ut til 170 GWh i Verdalsvassdraget og 600 GWh i verna vassdrag i Kvænangen kommune.
Nordbotn kraftverk har planer om kraftutbygging i Kvænangselva, Badderelva, Nordbotnelva, Storelv og Navit.
I meldingen viser Nordbotn kraftverk til at kraftutbygging kan forebygge flom og skred. Det vil også gi mer strøm. Dette skriver selskapet i meldinga til NVE:
«Stortinget har gjort vedtak om elektrifisering av Melkøya og dermed gjort behovet for balansekraft større».
Se hva selskapet selv skriver om sine planer her:
Sterke reaksjoner
– Det å gå løs på de mest verdifulle elvene våre, som vi har bestemt at skal tas vare på for all framtid, er en katastrofe, sier nestleder i SV, Lars Haltbrekken.
Han etterlyser et nasjonalt regelverk for datasenter nå.
– Det vil være helt meningsløst at vi ofrer noe av den mest verdifulle naturen vår på dataindustriens alter.
Over hele landet står datasenter i kø for å få tilgang til nett og strøm. I dag er det først til mølla som gjelder. Men Naturvernforbundet vil ikke gi grønt lys til alle nye datasenter.
– Vi trenger noen datasenter i Norge hvis vi skal ta ansvar for egne data og lagringsbehov, men det er planlagt uhorvelig masse mer enn det, sier leder i Naturvernforbundet, Pernille Bonnevie Hansen.
– Vi trenger en ordentlig diskusjon. Hva skal vi bygge ut og hva er det viktig å bruke den energien vi har til.
Hun sier at vassdragsvernet har kommet gjennom en hard kamp. Det var også den gangen et stort press for å bygge ut mer kraft.
– Det er helt likt som i dag. Vi har vært gjennom flere runder i Norge med store antagelser om økt kraftbehov i fremtida, som ikke alltid stemmer.
Regjeringa vil åpne for kraftverk
Energiminister Terje Aasland (Ap) sier at potensialet i verna vassdrag er begrenset, men det er likevel mulig å se på skånsom utbygging der det er mulig.
– Dersom det er gode prosjekter som kan bygges på en skånsom måte og i tråd med verneverdiene, så kan det være mulig å få konsesjon. Vannkraft kan også bidra med flomdemping og andre positive effekter, sier han.
Han viser til at Stortinget har åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk i verna vassdrag.
– Premisset om at man bygger kraftproduksjon på grunn av datasenter, stemmer ikke. All kraftproduksjon i Norge går inn i strømnettet. Alle som bruker strøm, tar ut energi fra det samme nettet. Når samfunnet trenger mer strøm, må det produseres mer strøm, sier Aasland.
Må ikke vurderes ett for ett
Seniorforsker Atle Harby i Sintef har i mange år forsket på vannkraft.
Han mener det er viktig å se på helheten i alle de 390 verna vassdragene, og det er noe som er påpekt fra faglig side.
– Mange vassdrag er vernet fordi de har unike verdier, men vi vet lite om status for disse verdiene. Det kan være opp til 50 år siden de ble vernet.Det er behov for å se på mulige vannkraftprosjekter i vernede vassdrag i sammenheng før vi går til behandling av enkeltsaker, sier Harby.
NVE er i gang med å utrede alle verna vassdrag i Norge. Målet er å få oversikt over verneverdiene.
- Se hvilke verna vassdrag det er i ditt fylke her