Fire unge står foran inngangen til Kristiansand folkehøyskole. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Magnus Gaarder (t.v.), Maja Waage Imset, Roma Paulsen og Casper Bjørnerås stortrives alle på folkehøyskole, men synes det er dumt hvis man reduserer elevstipendet. Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

– Kutter de i elevstipendet blir det bare de som har råd til det som kan gå på folkehøyskole. Det er dumt, sier Maja Waage Imset (21).

Hun er elev ved Kristiansand Folkehøyskole på linja dyr og natur.

Regjeringa vil kutte kraftig i elevstipendet til studenter på folkehøyskoler. Det kom fram da forslaget til statsbudsjettet ble presentert onsdag.

I dag kan elever som fullfører ett år på folkehøyskole få omgjort 40 prosent av lånet sitt til stipend.

Regjeringa foreslår nå å redusere denne andelen til 15 prosent. Dette gjorde de også i fjor, men da ble forslaget skrota i revidert nasjonalbudsjett.

Roma Paulsen (18) er klassevenninne med Maja. Hun tror hun hadde droppet folkehøyskole dersom hun hadde mistet rundt 40.000 kroner i stipend.

– Da hadde jeg nok funnet på noe annet. Kanskje jobbet for å tjene penger, sier 18-åringen.

Ett år på folkehøyskolen hvor hun går koster rundt 150.000 kroner. Av dette gjøres rundt 60.000 kroner om til stipend.

Studenter sitter ved et bord med laptoper. En mann viser frem et gult og rødt passetui. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Magnus Gaarder og Maja Waage Imset søkte denne uka om visum før turen klassen skal ha til Tanzania og Zanzibar i november. Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Ble opprør

Rektor Tor Inge Askeland ved Kristiansand Folkehøyskole hadde ikke forestilt seg at kutt i elevstipend igjen skulle foreslås i statsbudsjettet.

– Jeg ble ganske sjokkert da jeg så det. Vi hadde jo også en massiv mobilisering i fjor der det ble opprør i Arbeiderpartiet og flere ordførere i distriktene reagerte, sier Askeland.

Nær 40.000 skrev da under på et opprop mot kuttforslaget.

En mann i lys grønn hettegenser står foran en skjerm i et rom med folk i bakgrunnen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Rektor ved Kristiansand Folkehøyskole Tor Inge Askeland håper det ikke blir noe av regjeringas forslag om kutt i elevstipendet. Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Han sier 40.000 kroner mindre i elevstipend er en betydelig sum, og tror det ville ha påvirket rekrutteringen av elever.

I år har skolen 127 elever og har fylt opp alle plassene.

Også ved Risøy Folkehøyskole på Gjeving i Tvedestrand reageres det på forslaget.

Sigrunn Risøy er stipendiat ved skolen. Hun var elev der i fjor og fikk med seg alt styret som var da også.

Hun synes det var «skremmende» fordi kutt i stipend har mye å si for mange.

– Folkehøyskole skal være en plass for alle, og da får ikke alle mulighet. Det er dumt når det viktigste er fellesskapet, sier Risøy.

En kvinne med lyst hår i strikk og blå og hvit strikkegenser står i en idrettshall. I bakgrunnen spiller noen gutter volleyball.
Sigrunn Risøy jobber som stipendiat ved Risøy Folkehøyskole. Hun synes det er viktig at alle får mulighet til å gå på folkehøyskole. Foto: Erik Wiig Andersen / NRK

– Et stort tillitsbrudd

Leder av Folkehøgskolerådet Anne Tingelstad Wøien sier at hun reagerte med «sjokk og vantro» på forslaget.

– Vi opplever det som et stort tillitsbrudd og komplett uforståelig at Arbeiderpartiet foreslår det samme kuttet i år, sier Wøien.

Hun peker på at 100.000 unge står utenfor skole og arbeidsliv. Ifølge Wøien slo en NOU som kom i 2022 fast at en tredjedel av de som går på folkehøyskole, ikke har fullført videregående skole.

– Så vi er en virksomhet som bidrar til at flere kan finne en trygg vei videre i livet. Kanskje fullføre videregående skole eller være klare for å studere videre, sier Wøien.

En kvinne med mørkt, kort hår og svart bluse ser inn i kamera.
Leder av Folkehøgskolerådet Anne Tingelstad Wøien mener folkehøyskole er viktig for unge som står utenfor skole og arbeidsliv. Foto: Svein Finneide / SVEIN FINNEIDE

Wøien sier at de nå vil jobbe med regjeringspolitikerne og partiene som skal budsjettforhandle med dem.

– Vi må bare sette vår lit til Stortinget og håpe på at de også i år vil støtte folkehøyskoleelevene.

Kunnskapsministeren: – Uheldig skjevfordeling

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener det er få gode argumenter for at de som går på folkehøyskole skal få høyere stipendandel enn de som fullfører et årsstudium ved universiteter og høyskoler.

– Vi mener det er en uheldig skjevfordeling og foreslår derfor samme stipendandel for disse. Regjeringen har som mål at at flest mulig skal komme raskt i gang med høyere utdanning og ut i arbeid, skriver hun i en e-post til NRK.

Nordtun opplyser at de inn mot neste års budsjett også vil utrede stipendandelen for andre utdanninger som i likhet med folkehøyskole ikke fører til en grad.

en person i svart skjorte
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener at man må gjøre noen harde prioriteringer i en mer usikker verden. Foto: Siri Kvehaugen Saugstad / NRK

Ikke så attraktivt

Tilbake på Kristiansand Folkehøyskole spiller Maja og Magnus bordtennis med klassekameratene Casper Bjørnerås (20) og Magnus Gaarder (18).

De to guttene stortrives også på folkehøyskolen og synes det er dumt dersom kutt i elevstipend gjør at færre får mulighet.

Fire personer spiller bordtennis i et oppholdsrom. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Elevene ved Kristiansand Folkehøyskole vil slå ballen tilbake til politikerne og be dem revurdere kuttet. Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

– Prisen nå er jo overkommelig for vi får jo hjelp fra Lånekassa, men hvis de fjerner mye mer blir det ikke så attraktivt å gå på folkehøyskole, og det er synd, sier Magnus.

Maja mener penger ikke burde styre hvem som får mulighet til å gå og ikke.

– Jeg tror at alle som går på folkehøyskole blir bedre versjoner av seg selv når de er ferdige. Så ja, jeg tenker at alle burde ha muligheten til det, sier Maja Waage Imset.