Debatten har rast om hets og trusler mot politikere den siste tiden.
AUF anmeldte nylig trusler mot AUF-leder Gaute Skjervø.
Anmeldelsen ble henlagt tirsdag, fordi politiet mener ytringene ikke er straffbare.
Vil ha sterkere vern
Det er i dag forbudt å komme med hatefulle ytringer rettet mot noen på grunn av deres hudfarge, etnisitet, religion, funksjonsevne, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller seksuelle orientering.
Advokat i Thommessen Julie Rasmussen Solli mener alle burde være beskyttet mot hatefulle ytringer.
– Jeg ønsker at man vurderer et generelt forbud mot hatefulle ytringer, altså ytringer som knytter seg til hva som helst, ikke bare til hudfarge, legning, etnisitet og de andre tingene som er vernet av dagens bestemmelse.
Advokatbladet omtalte saken først.
En kule på Utøya
Høyres nestleder Ola Svenneby har tatt et oppgjør mot hetsen AUFs leder Gaute Skjervø er utsatt for. I politisk kvarter tirsdag morgen kom Svenneby med eksempler på den han omtalte som lovlige ytringer som AUF-lederen har fått mot seg i sosiale medier.
– Det er lov å fortelle Gaute at han burde fått en kule på Utøya. Det er lov å fortelle familien hans at de vet hvilken barnehage barnet hans går i. Det er lov å si at en kule vil ikke være nok fordi den bare møter fett og treverk, som står i diverse kommentarfelt, sa Svenneby.
Vil verne alle mot hatprat
Solli mener slike ytringer kan være straffbare, men at jussen er uklar.
– En del av disse ytringene er jo truende i sin karakter, men for at det skal omfattes av trusselbestemmelsene i straffeloven, så må mottakeren bli redd og det er jo usikkert i en del av disse tilfellene om avsender egentlig mener det han eller hun sier.
Høyesterett har uttalt at ytringer om politikk har et sterkt vern.
– Hvorfor bør slike ytringer være forbudt?
– Det er fordi det vi hører er at de som utsettes for denne type personhets vurderer å ikke lenger være en del av politikken. Det mener jeg er veldig synd, fordi vi er helt avhengig av at noen tar disse rollene som politikere og deltar i den offentlige debatten.
Professor i rettsvitenskap, Anine Kierulf støtter ikke forslaget
– Jeg heier på initiativet og skjønner engasjementet, men jeg tror at hvis man skal komme dette problemet til livs, så må man tenke mye mer helhetlig på problemstillingen ytringsfrihet og de nedsidene ytringer kan ha i sosiale medier.
– Men det å si at en ungdomspolitiker fortjener en kule?
– Ja, det er veldig stygt, men det er altså en meningsutvikling. Det er et uttrykk for hva den personen mener om noe, og ikke en oppfordring til noe konkret.
Del av menneskenaturen
Kierulf sier at det er et problem som dessverre er en del av menneskenaturen.
– Vi sier stygge ting om og til hverandre. Mer om enn til, egentlig. Den muntlige måten vi har snakket om hverandre på tidligere, blant venner og kanskje over en øl, er nå blitt skriftfestet på internett. Det gjør at disse ytringene får en utrolig mye større spredning, godt hjulpet av plattformenes algoritmer, som egentlig ønsker denne type provoserende, forferdelige ytringer velkommen, sier hun.
Kierulf mener det er viktig å gjøre noe med hvordan sosiale medier sprer hatefulle ytringer.
– Nå kommer Digital Services Act (DSA) som er EUs forsøk på å regulere de store plattformene og pålegge dem et ansvar for sine algoritmer og sin funksjon.
Hun viser også til at det pågår flere søksmål i USA mot nettopp hvordan plattformene for sosiale medier fungerer.
Lunkne politikere
Heller ikke politikerne NRK har vært i kontakt med, ønsker en lovendring.
Høyre-leder Ine Eriksen Søreide er ikke enig i at loven bør strammes inn fordi hatefulle ytringer fortsatt vil spres i det skjulte.
– Jeg er ikke sikker på om det vil løse problemet. Hvis hat og hets får florere i ikke-åpne kanaler, så er det også et stort problem. Da kan det vokse seg større. Det er bedre for oss som politikere, for alle i samfunnet, å kunne ta et oppgjør med den type holdninger, den type hets, som er helt uakseptabelt i vårt samfunn.
Heller ikke Krf-leder Dag Inge Ulstein ønsker en lovendring.
– Vi mener ytringer ikke bør reguleres strengere enn vi allerede gjør i dag. Dette er en viktig balanse mellom vern av ytringsfrihet og å stå opp mot hets, sier han.
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier at hatefulle ytringer er ulovlige, blant annet etter straffelovens § 185.
Hun sier at de kan ramme demokratiske verdier og undergraver folks trygghetsfølelse.
– Vi skal ha et godt ytringsklima i Norge, og vi skal verne om ytringsfriheten. Samtidig skal alle kunne leve fritt i Norge uten å frykte hets eller vold for den man er. Om noen føler de må begrense seg eller ikke tør delta i den offentlige debatten av frykt for å bli møtt med hat, utfordrer det fundamentet for demokratiet vårt, sier ministeren.
Voldsforherligende ytringer
Selv om Anine Kierulf er skeptisk til å gjøre hatytringsparagrafen mer allmenn, mener hun det kan være grunn til å diskutere om man bør forby ytringer som forherliger vold.
– Voldsforherligelse var forbudt inntil vi fikk den nye straffeloven, men er nå ikke lenger forbudt. Og det er for så vidt et spørsmål det går an å diskutere om voldsforherligelse bør være forbudt. Danmark har gjeninnført et forbud mot voldsforherligelse når det gjelder voldsforherligelse av terror.