Alt så veldig lovende ut, da kong Haakon på sin aller første reise som majestet forrige uke kom til Narvik. Kongen ble møtt av velkomsttale fra ordfører Rune Edvardsen, som så introduserte selveste VM-låta for 2029, «Hjem til nord», fremført av det lokale koret med det fantasifulle navnet «Kor arti».
Alt virket nettopp artig, harmonisk og akkurat passe høytidelig på en vakker solskinnsdag. Vel hadde Kongen like før sett seg nødt til å trekke seg fra den såkalte Hovedkomiteen for VM, men det var bare som forventet.
Det neste musikalske innslaget på scenen på Rådhusplassen skulle likevel gi en slags antydning om hva som snart var i vente.
Nå er ikke avlysningen av de planlagte verdenscupkonkurransene i mars helt en «Highway to hell», men det er absolutt ikke noe godt tegn for VM-veien videre.
Anleggsarbeidet i det som skal bli fascinerende nye traseer er for langt etter skjema. Da sa det internasjonale skiforbundet stopp.
Bedre enn Kitzbühel
«A lot of work to do», var den tydelige dommen fra renndirektør i nevnte FIS, Peter Gerdol, etter å ha inspisert bakkene i Narvik tidligere i oktober. Mye jobb å gjøre har nå blitt til for mye jobb, i hvert fall innen mars neste år.
Da skulle VM-arrangørene arrangere verdenscuprenn i utfor og super-G, og gjennom det få en meget viktig gjennomkjøring av det som ifølge VM-sjef Knut Eirik Dybdal skal bli «bedre anlegg enn i Kitzbühel».
Det var i teorien. Teorien er også alt Narvik har å vise til akkurat nå, i motsetning til østerrikske Kitzbühel, som gjennom mange år har vært verdens mest kjente arrangør av utforrenn.
«Helt udramatisk», påsto styreleder Eirik Frantzen da han kom med det nedslående budskapet på et digitalt presstreff mandag.
Dette er selvsagt alt annet enn udramatisk.
Samtidig kan det godt hende dette er den eneste riktige beslutning, uansett hvor påtvunget den fremstår.Les også VM–arrangøren i Narvik sier fra seg prestisjerenn: – For stor usikkerhet
En siste sjanse
Det eneste man med sikkerhet kan lese av dette, er at VM-arrangørene uansett ikke har den ønskede kontroll på fremdriften.
Det burde bekymre alle de involverte, og det gjør det åpenbart også, selv om man ikke vil innrømme det.
Nå får man bare én sjanse til å vise at det nye anlegget fungerer i full skala før det virkelig er alvor, nemlig når man etter planen skal ha verdenscupavslutningen senvinteren 2028.
Det betyr at man ikke tåler at været bestemmer seg for å ødelegge generalprøven.
Problemene rundt junior-VM sist vinter viste hvor utsatte bakkene i Narvik kan være.
Det voldsomme uværet i nord samme dag som avlysningen ble offentlig føltes som enda et bekymringsfullt forvarsel.
For hva gjør FIS hvis heller ikke generalprøven i VM-anleggene lar seg gjennomføre?
Svaret er ikke nødvendigvis lystig for arrangørene i Narvik. Risikoen er større enn den har vært under noe mesterskap i Norge siden OL på Lillehammer i 1994.
Søker mot sør
Det sier også noe om alvoret i dette at den mektige OL-sjefen fra nettopp Lillehammer, Gerhard Heiberg, inviterte seg selv inn til et meget velbesøkt folkemøte i august, sammen med blant andre kommunalminister Bjørnar Skjæran.
Hovedbudskapet til en meget tydelig Heiberg skal ha vært at Narvik kunne gå glipp av en unik mulighet hvis man ikke hevet blikket og turte å tenke større.
Det første VM i alpint på norsk snø er selvsagt et prestisjeprosjekt for skinasjonen Norge, men ikke minst er det viktig for regionen Nord-Norge. Det første viktige steget på veien til å gjøre dette til en suksess var derfor å vise frem anleggene under verdenscupen for kvinner i mars.
«Du kan ikke spille en fotballkamp hvis du ikke har en bane», kommenterte nevnte renndirektør Gerdol tørt da de inspiserte de uferdige anleggene.
Gresset er mye grønnere hos de fleste andre alpinsteder enn i Narvik akkurat nå. Der er det mest av alt grått.
VM er ment å være en motor i utviklingen av næring, av reiseliv og selvsagt også av alpinsporten i nord. Håpet hos den kommende VM-arrangør har vært at Norges alpinsentrum i fremtiden skal være Narvik, og ikke Hafjell og Kvitfjell.
Nå får man det første store prestisjenederlaget, når FIS i praksis sier nei til å la dem arrangere verdenscup, og Norges Skiforbund må se til nettopp Kvitfjell som eneste mulige reservearrangør på norsk jord.
Det verden fortjener
Det er fortsatt mulig alt til slutt går akkurat så fint som man drømte om den junidagen i 2024, da Narvik overraskende ble tildelt VM under FIS-kongressen i Reykjavík, foran favoritten Val Gardena.
«Verden fortjener dette», sa ordfører Rune Edvardsen gledestrålende fra scenen i den islandske hovedstad.
Narvik hadde vunnet frem med bildene av spektakulære bakker som nærmest gikk rett ned i det blinkende havet, som speilet den lave vintersola. Det første VM nord for Polarsirkelen skulle også bli en unik visuell opplevelse. Men skyene dukket snart opp i horisonten.
Særlig er det åpenbar usikkerhet på kostnadssiden. Et møte i august mellom de involverte partene på arrangørsiden, som betyr Narvik kommune, utbyggerne Narvik Allmen, arrangørselskapet Narvik 2029 og Skiforbundet, endte i en avtale, men ikke en helt åpenbar enighet når det gjelder fremtidig kostnadsfordeling.
Diskusjonene rundt økonomisk ansvar vil sannsynligvis leve videre.
Av en kostnadsramme godt over en milliard kroner, har den norske stat bidratt med en garanti på over 350 millioner kroner. Utbyggingen av anlegget Fagernesfjellet, er én ting.
Det er fortsatt også store usikkerhetsmomenter når det gjelder logistikk.
Hurtigløsninger
Innlosjeringsløsninger for deltakere, støtteapparat, medier og ikke minst tilskuere er ikke endelig landet.
De opprinnelige planene gikk ut på å leie et cruiseskip, som skulle fungere som VM-hotell på kaia i Narvik. Men usikkerhet rundt mulig belegg gjorde at risikoen ble ansett for stor, og planene ble droppet tidligere i år. Nå skal arrangørene være i diskusjoner med Hurtigruten om mulige løsninger.
Men det er i de mektige fjellene svarene på all usikkerheten ligger de neste to årene. Det er de som skal gi anleggene som er bedre enn i Kitzbühel, det er de som i februar 2029 skal gi verden de unike bildene, som også skal vises på NRK.
Inntil da finnes det som kjent alltid håp og trøst å hente hos Kari Bremnes, selv om ordene i hennes hymne «E du nord» akkurat denne mandagen beskriver også statusen for det kommende VM i hennes elskede landsdel litt for godt: