Frem til nå har VM i for eksempel langrenn blitt arrangert i alle oddetallsår. Nå går Det internasjonale skiforbundet (FIS) over til en løsning hvor de arrangerer VM de årene det ikke er OL.
Uten at Johannes Høsflot Klæbo jubler av den grunn.
– Jeg liker jo at det tenkes nytt, og normalt sett heier jeg på endringer. Likevel er min første tanke at jeg er skeptisk til et årlig VM, sier Klæbo til NRK.
Klæbo: – Kan redusere verdien
Gullgrossisten fra Trondheim er spent på om verdien av et VM vil endre seg med et negativt fortegn.
– Et VM skal være sjeldent nok til å bety noe. Jeg er ikke overbevist om at skiskyting gjør det riktig med årlig VM. Det kan redusere verdien av verdensmesterskapet, sier Klæbo.
– Se på OL og fotball-VM. De forvalter verdien sin svært godt ved å arrangere mesterskapene hvert fjerde år. Selv om jeg er skeptisk, skal jeg være klar til årlige VM, så vil tiden vise oss om dette er lurt eller ikke, sier langrennsesset.
FIS forklarer nyheten på følgende måte:
– Etter å ha blitt presentert for en foreløpig mulighetsstudie som la vekt på sportslig verdi, terminliste og kommersielt og medierettslig potensial, stilte FIS-styret (FIS Council) seg bak konseptet om å øke hyppigheten av FIS-VM. Dette innebærer at VM vil bli arrangert ikke bare hvert annet år i oddetallsår, men også i partallsår uten OL, fra og med 2032, skriver FIS i en pressemelding. Styret vedtok endringen fra og med 2032, og vil samtidig se på muligheten for å arrangere et ekstra VM i 2028.
Avgjørelsen overrasker
NRKs langrennsekspert Fredrik Aukland stiller seg positiv til endringen.
– Jeg er overrasket over at endringen kom nå. Det er et grep for å skape større oppmerksomhet rundt langrennssporten. Jeg tror det vil ha en positiv effekt at vi får et årlig mesterskap i langrenn, sier han.
– Jeg tror dette er fremtiden for langrenn, selv om det stikker litt i et nostalgisk norsk hjerte. For nasjoner utenfor Norden, så er man avhengig av å ha mesterskap hvert år for interessens del, sier ekspertkollega Torgeir Bjørn
– Er det marked og interesse for dette?
– Hvis vi ser i det store bildet så vil Norge, Sverige og Finland klare seg uten mesterskap hvert år. Vi har nasjonale mesterskap som har stor verdi i Norden, men det har det ikke i andre deler av Europa. Der er man avhengig av å ha større mesterskap for å få interesse, sier Bjørn.
– Vi har sett i sesonger som er mesterskapsfrie at det har vært ulike prioriteringer fra utøvere om hvordan de skal legge opp sesongen. Når det blir mesterskap hvert år, blir det et årlig høydepunkt som skaper interesse rundt langrennssporten som jeg tror kan være bra, mener Aukland.
– Blir det mindre gjevt med et VM hvert år?
– Jeg tror ikke det noen fare for at det blir mindre gjevt, men det blir vanskeligere å få et økt fokus på Tour de Ski. Erfaringsmessig har vi i mesterskapssesonger sett at mange løpere prioriterer vekk Tour de Ski og eventuelt andre verdenscuprenn. Jeg tror FIS må se på resten av verdenscupkalenderen, både antall renn, destinasjoner og innhold i kalenderen når de velger å ha årlige mesterskap. Det vil påvirke løpernes prioriteringer.
Hopp og kombinert jubler
Kombinertmiljøet fikk nylig beskjeden om at de ikke er med videre på OL-programmet. Norges beste kombinertutøver, Jens Lurås Oftebro, blir overrasket når NRK serverer han VM-nyheten.
– Det kom litt ut av det blå egentlig. Det er ikke noe vi har snakket om i det hele tatt. Det er selvsagt bra å ha. Da er det mer å se frem til i sånne type sesonger, sier Oftebro til NRK.
Kombinertløperen er glad for at det er flere høydepunkter, men er samtidig spent på hvordan det blir å ha VM oftere.
– VM blir ekstra spesielt når det ikke er hvert år. Men det hadde vært kult hvis de kunne hatt forskjellige øvelser i de forskjellige VM-ene, så det blir litt forskjell, sier 26-åringen.
Halvor Egner Granerud er også positiv til endringen.
– Dette er egentlig bedre enn at det er annethvert år. Det er nesten bedre det enn at man må være i god form for den ene sesongen det er VM.
– Det vanner ikke ut konseptet VM?
– Ikke etter mitt syn. Det er uansett litt tilfeldig hvem som blir verdensmester, det blir mindre tilfeldig hvis det er hvert år. For meg er det største ønske at man gjør noe med selve konkurranseformen, at man arrangerer hopprenn over to dager med fire omganger sånn at det skiller seg fra et vanlig renn.
Ønsker variasjon av vertsnasjoner
Renndirektør i FIS, Lasse Ottesen, ser fordelen med at det er kortere tid mellom høydepunktene i kombinertkalenderen.
– På generelle TV-tall og interesse, ser vi at det er en litt mellomsesong uten mesterskap. Da har man kjørt en lengre prosess i FIS, hvor tilbakemeldingene har vært positive, og fått en godkjenning på det i council, sier Ottesen til NRK.
Ottesen advarer samtidig mot at de samme landene bør arrangere VM gang etter gang nå som det skjer oftere.
– Vi må se på at vi har kandidater til mesterskap såpass ofte at det ikke blir repetitivt hvor det ene året er i Oslo, det andre i Lahti, så tilbake til Oslo igjen. Da tror jeg hensikten dør litt ut, sier Ottesen.
Følger etter skiskyting
Skiskyting har hatt samme modell i en årrekke, men nå kommer altså skisportene også etter. Nordiske grener, alpint og snøbrett er av sportene som ligger innunder FIS-paraplyen.
I 2027 skal Falun arrangere VM i nordiske grener, mens alpin-VM arrangeres i sveitsiske Crans-Montana. I 2029 arrangeres VM i nordisk i Lahti, mens alpin-VM skal foregå i Narvik.
Mellom de to årene kan det altså arrangeres et ekstra VM.